Før årets sesong satte vi oss som mål å komme på pallen i lagkonkurransen fra Trondheim. Det ville si at vi måtte slå alle førstelagene til de store klubbene unntatt vårt eget Ekspresslag og CK Victoria. Ressursgruppa var klare på at dette var innen rekkevidde da avstanden i 2008 ikke var avskrekkende stor. Og de hadde rett! Vi kjørte inn til ny lagrekord på 14:23, og slo dem alle; BOC, Team Jæren, TVK etc., men pallplass ble det jo ikke da Team Zoncolan var med i år!

Vi forbedret oss med 51 minutter fra 2008.  En imponerende bedrift av laget, og den kom ikke av seg selv. Mange timers slit fra alle mann måtte til ,og vi har også i år gjort noen sentrale forandringer som vi tror har vært avgjørende. Treningsleir i Tønsberg, Hyundai følgebil, langesykkel, ute av skyggen til Ekspressen på Randsfjorden Rundt, bedre kvalitet og noe mer mengde under våren.

Vår ambisiøse satsning gjorde også at vi fikk med mange motiverte ryttere. Vi fikk inn et moment av hyggelig konkurranse forut for laguttaket som nok også har hatt betydning for forbedringen laget har vist i 2009. Intern konkurranse under hyggelige og kameratslige former er bra innenfor lagidrett!

Værvarsel er alltid en ”snakkis”  uken før Trondheim-Oslo. Også i år så det ille ut tidlig i uken, men det ble jo fantastiske forhold på selve rittdagen. Litt vel kaldt og vått på nordsiden av fjellet i ca 3 timer, men da ble det jo ikke desto mindre deilig å komme seg opp på fjellet til sol, medvind og varme. Noe som holdt seg helt ned til Oslo.

Vi startet i Trondheim med 10 min felles lett oppvarming, før vi rullet frem til startslusa hvor vi så bakhjulene på Team Zoncolan. Teknisk bil var på plass (Geir Ove og Eivind) og de sto klare med reservehjul på start i tilfelle det skjedde noe i forbindelse med starten eller rett før. Starten går og vi kjører 2 venstresvinger før Rye 15 rulla setter i gang ut av Trondheim. Følelsen av at "rulla sitter som den skal" kom fort denne dagen og Heimdalsbakken ble kjørt veldig kontrollert, noe som medførte at alle hang godt med og vi hadde den gode flyten på resten av turen.

Vi utnyttet terrenget og lot det bestemme farten vår samtidig som vi tok med oss farten inn i bakkene hvor dette var nødvendig. Stemningen var god og rulleringen på halen fungerte godt fra start den også. Passeringstidene de første milene var greie og vi lot oss ikke stresse selv om BOC ledet med 6 minutter, for vi visste at vi hadde mer og gå på og at vi hadde et skjema og strategi som vi hadde tro på skulle gi resultater.

Ved første sykkellanging på Ulsberg begynte en del av oss å få rimelig frosne fingre på grunn av regnet, men moralen var sterk og ingen klaget over dette, men jobbet videre for laget. Dette begynte å gi resultater også da avstanden til BOC var redusert. De andre lagene hadde vi allerede plassert godt bak oss. All mulig kreditt til Eivind som kjørte langesykkelen vår denne dagen, han gjorde en fantastisk innsats og det gikk nærmest knirkefritt.

På Hjerkinn var første kassestopp som vi gjorde unna på drøye 2 minutter. Dette var litt mer enn planlagt, men det virket som vi var rimelig effektive allikevel. Vi hadde mistet 2 ryttere, men de hadde jobbet godt for laget før de måtte gi seg.

Over platået og ned til Dombås kjører vi igjen meget godt, og i rundkjøringen på Dombås har vi så stor fart at lederbilen med Thorsen og Thommesen (den eldre) fikk et lite dilemma. Rett etter rundkjøringen kjører de rett inn i fartskontroll med politiet og med oss 15m bak er det ikke så lett!!

Gudbrandsdalen kjørte vi veldig bra denne dagen. Vi mistet dessverre 4 ryttere her, men de jobbet og slet for laget før de ga seg og all honnør til dem for det. Strekningen ned til Lillehammer inneholdt sykkellanging på Sel og Harpefoss samt kassestopp på Fåberg. Vi passerte TVK mellom Sel og Harpefoss og det forløp uten dramatikk, god kjøring av alle mann! Kassestoppen ble unnagjort på drøye 3 minutter, og her brukte vi nok litt lang tid, men…

Etter Lillehammer var taktikken og kjøre rolig i bakkene da terrenget er småkupert og litt leit. Brøttumsbakkene kjørte vi som vi aldri skulle ha gjort noe annet, og melding på øret fra teknisk bil var at dette så alldeles strålende ut. Avstanden til BOC var nå snudd til 2 minutter i vår favør og det føltes godt. Mange spørsmål om hvordan vi lå an ble besvart med knappest mulig ord for at alle fremdeles skulle ha fokus på arbeidsoppgavene sine.

Vi kjørte strekningen ned til Minnesund på en meget overbevisende måte og vi måtte kun justere farten i bakkene et par ganger, det virket som om laget hadde fått den følelsen som vi har terpet på gjennom våren. Det er følelsen av hva som er rett fart som det er vanskelig og sette både ord og km/t på. Sykkellanging på Bekkelaget med kaffe/cola i bakre kasse og pizza i den fremre kassa var en suksess som alle satt pris på. På Minnesund var det avtalt sykkellanging og igjen forløp dette veldig bra, og laget la i vei på sjarmøretappen til Oslo.

Vi begynte å se familie og venner langs veien og dette gir uante krefter selv om det lukter mål. Stor takk til de fremmøtte langs løypa som heiet oss frem. I Jessheim sentrum er man alltid på vakt da løypa går nesten rett gjennom et par uterestauranter. Det gikk bra denne gangen også. I Frognerbakkene hadde vi siste langesone og vi hadde fremdeles 2 minutter på BOC. Erik Johansen gjorde en stor jobb med mellomtider i tillegg til å organisere støtteapparatet , tusen takk!!

Opp Djupdalen måtte vi justere farten litt da et par ryttere var helt på felgen og det gjorde vi selv om meldingen om at BOC hadde kjørt fort på slutten. Vi visste at det kunne vi gjøre også, men vi ville ikke kjøre fra noen på dette stadiet av rittet. Ned på Østre Aker vei i full fart og gjennom bomstasjonen fikk vi sluttiden til BOC på øret, og da så vi at vi hadde kontroll. Vi ga på litt i siste bakken bare for og vise at det var mer krefter på lager dersom det hadde vært nødvendig og benytte disse overfor BOC. Takk til BOC for god kamp!!

Rulla til Rye15 har vel aldri kjørt jevnere og med så mange som bidro hele veien. All terping på det tekniske satt plutselig og vi kjørte virkelig som et lag! Halen fungerte også denne dagen og alle tok ansvar for å ta vare på hverandre under turen sørover, slikt blir det resultater av – sammen er vi sterke! Og samlet kom vi også i mål, 24 av de 30 startende rytterne krysset mållinjen på Økern på to fine rekker! Det er lagspill det!

En ting er alle rytterne som syklet fantastisk denne dagen, men for å sykle fort dagens turritt må man også har et veldrillet støttemannskap. Vi hadde med oss 10 mann og en kvinne til å passe på oss og varte oss opp på ferden. En fin miks av 2 kassestopp og 6 sykkellanginger gjorde sitt til at farten i rulla holdt seg høy hele veien. Til tross for tett tidsskjema for støttemannskapet så klarte de blant annet å skaffe slitne ryttere både ferske skolebrød og pizza på stoppene sørover. Veldig verdsatt! Uten DERE hadde Rye15 aldri nådd målet!

Det varmer godt og se familie og venner i målområdet og når kroppen er såpass nedkjørt som den blir etter 54 mil blir man utrolig glad for det. Det er vanskelig og vise følelser for noen, men vi tror alle som har vært med rundt laget sto der med en stor klump i halsen og kikket på resultattavla...

Dette laget har så gode muligheter for sesongen 2010 at vi håper de aller fleste vil være med på Rye 15 også neste år.

En STOR takk til alle som har vært aktive i laget denne sesong og til de som på andre måter har bidratt til laget, som Hyundai, Romerike snekkerservice, Fag Flis, Carinthia AS, +++

Støttemannskapet med Erik Johansen i spissen skylder vi en stor takk.
Takk til Liv Jorun Kolnes og Per, Fred Thommesen, Thor Svein Thorsen, Eivind Lund, Geir Ove Røed, Eivind Tronslien, Sebastian, Svein Åge Hansen og Lars Vestby!!!!

Anders & Frank