Klikk på bildet for større format!

Sportsklubben Rye har en syklist som har deltatt i årets verdensmesterskap i sykling. Og han har ikke bare deltatt, men også tatt med seg hjem flere medaljer. Det eneste spesielle med Ole Hermann Rønnevig er at han i 1990 brakk nakken og ble lam fra halsen og ned. Masse trening og utrolig stahet har gjort Ole Hermann til en vinner i sykkelsporten for funksjonshemmede.

	Klikk på bildet for større format!

I august 2002 deltok Ole Hermann Rønnevig i sykkel-VM for funksjonshemmede i Tyskland. Det ikke mange vet er at Ole Hermann Rønnevig er kanskje Norges beste syklist for de med funksjonshemming, og i tillegg ble Ole Hermann medlem i Sportsklubben Rye rett før VM i Tyskland.
 
Tidligere var Ole Hermann medlem av en annen klubb i Oslo Cyklekrets. Denne klubben sluttet plutselig med sykling og meldte seg ut av Oslo Cyklekrets, og dermed måtte Ole Hermann finne en annen klubb veldig raskt. Ole Hermann valgte Sportsklubben Rye. Og det er klubben vår veldig stolt over!
 
På årets årsmøte i klubben ble Ole Hermann hedret med oppmerksomhet og blomster for sin innsats i årets VM. Sigurd Allern delte ut blomstene og gratulerte Ole Hermann med innsatsen, og samtidig ønsket han Ole Hermann velkommen i klubben (se bildet).
 
Etter årsmøtet har Ryeposten tatt en prat med Ole Hermann.

	Ole Hermann på banen. Klikk på bildet for større format!

Hvilke medaljer ble det under VM i Tyskland?

Jeg klarte ikke helt målsettingen om gull på en av distansene, men flere sølv og bronse er jo også bra beholdning. Den første øvelsen var 1000 meter på bane. Jeg er ikke veldig godt vant med trening på bane siden det ikke eksisterer noen brukbare treningsbaner i Norge. I 2001 var det første gang jeg syklet på bane i Danmark. Var heldig å få trent noen dager på en bane i Odense. I VM nå var banesykling lagt til en kortbane, altså kun 200 meter lang, og det blir dermed en litt mer teknisk øvelse. Starten er særlig vanskelig for oss som må ha fart for å klare svingene. Likevel ble det altså en sølvmedalje – jeg tapte gullet kun med 0,7 sekunder. Veldig ergelig.

Men du må jo ha visse egenskaper for sykling på bane. Dagen etter sølvmedaljen på 1000 meter ble det jo en ny sølvmedalje.

Ja, for såvidt, men mer vilje og hard trening.
 
Men først en sølvmedalje på 1000 meter og så dagen etter nok en sølvmedalje på 3000 meter bane er sterkt!
 
Ok, jeg er litt enig. Det som er litt ergelig i ettertid er at jeg på de første tusenmeterne av 3000 meteren faktisk satte ny verdensrekord på 1000 meter. Og med den tiden dagen tidligere hadde det blitt gull på 1000 meter bane. Bakgrunnen var nok mye at rett før start på 3000 meter hadde jeg fått hjelp fra New Zealand til å sjekke lufttrykket i dekkene. Det visste seg at jeg hadde syklet rundt og rundt på banen med altfor lite lufttrykk i dekkene.

Etter at du var ferdig med banesyklingen så kastet du deg ut i øvelsene tempo og landevei. Hvordan gikk det?

Uten sekundering på 23 km tempo ble jeg litt lurt, så det ble en bronse. Hadde vel egentlig litt mer å gå på, men fikk liksom ikke det ut. Men dagen etter tempoen var jeg bare fornøyd med min bronse på fellesstarten. Denne dagen regnet det helt vanvittig og det er det værste jeg har sett. Flere steder langs løypa var det små bekker og nesten elver. Det var veldig mange som ikke stilte til start og enda flere som brøt. Jeg er bare glad for at jeg kom helskinnet til mål.

	Ole Hermann på pallen etter nok en sølvmedalje i årets VM. Klikk på bildet for større format!

Dette med skaden din. Hva slags funksjonshemming er det du har?

Vel, jeg var i januar 1990 involvert i en bilulykke, men heldigvis skadet jeg bare meg selv og ingen andre. Jeg brakk nakken og ble lam fra halsen og ned. Jeg lå lenge på sykehuset, men satte tidlig mål av meg til å kunne gå igjen. Ingen fortalte meg at det skulle være mulig å sykle senere, men etter vanvittig mye slit, smerte, tårer og trening er jeg oppgående igjen. Jeg beveger meg rundt med skinner på beina og krykker. Jeg har helt stive knær. Av og til bruker jeg rullestol som avlastning for rygg og bein.

Hvordan klarer du så å sykle?

Når jeg sykler tråkker jeg med helen hele veien og har spesielle sykkelsko med klossen festet bak på helen. Dermed benytter jeg meg mer av lårmuskelaturen enn normal sykling. Jeg har ikke kontroll med ankelene mine. Og som sagt så har jeg visse problemer med å komme av og på sykkelen. Dette trenger jeg hjelp til. Etter ulykken har jeg også fått dårlig balanseevne.

Og dårlig balanseevne er vel ikke akkurat topp når du skal sykle?

Nei, men jeg har litt bedre sentrifugalbalanse – balanse i fart. Det å sykle blir derfor også en ekstremsport for meg. Jeg må ha stor fart. Det nyter jeg i lange baner; masse vind i ansiktet er herlig! Men også å sykle sammen med andre og delta i det sosiale miljøet. Slik sett er jeg også heldig som får være med på spinning med Rye på SATS Manglerud. Her nyter jeg den harde treningen og det sosiale miljøet.

Ryktene sier litt at du også driver langrennspigging. Og at du faktisk også er en racer her.

Vel, jeg har noen medaljer fra NM i langrennspigging, men jeg sliter med skuldrene. Jeg har ikke like rå kraft i skuldrene som mange andre som driver med denne idretten. Så medaljene kommer gjerne på langdistanse øvelsene. Jeg har pigget Skarverennet fem ganger og sist brukte jeg akkurat 5 timer.

Hva med Vasaloppet?

Ja, det er en drøm det også, men jeg har blitt nektet start på grunn av funksjonshemmingen. Jeg tror at Vasaloppet er barnemat i forhold til Skarverennet på grunn av løypeprofilen.

Nå skal det bli spennende å følge Ole Hermann videre mot målene. OL i Athen er snart bare ett år frem. Det at Ole Hermann er en ener i sin klasse er det også andre som merker seg. Han er nå innstilt til å få stipend fra Olympiatoppen. Vi i klubben håper at Ole Hermann kan få disse midlene for å satse fullt på å klare gullmedaljer i de kommende mesterskap. Vi kan ikke annet enn å gratulere ham med alle medaljene så langt – og ønske lykke til i fremtiden!