Vi startet treningene som vanlig ved påsketider. Ambisjonene var å sykle styrkeprøven på 14.30, året før hadde Rye15 oppnådd en meget respektabel tid på 14.23. Opplegget var lagt på samme list som tidligere år. Vi satset på å videreføre samme oppkjøringsritt, treningsleir i Tønsberg og ikke minst samme mengde trening.  Måltiden var som nevnt satt, DSSP 14.30. Skulle vi ha en sjanse var det er stor fordel om vi kunne beholde en viss mengde ryttere fra året før, samt at vi fikk rekruttert nye ryttere med ambisjoner og lyst til å legge ned timer nok. Hvordan gikk sesongen?

Årets første ritt: Enebakk rundt

Enebakk Rundt unnagjort, en positiv opplevelse. Spesielt etter å ha sett på resultatene: 2:03 er 7 minutter mer enn i fjor. Det skal vi være fornøyd med. I 2009 kjørte vi i drømmeforhold. I 2010 var det ikke riktig så bra. Det taper man litt tid på. Samtidig er det fint å vite at vi også kan yte selv om det regner og er 4 grader. Vi har ingen finværsgaranti for de kommende rittene så det er like greit å ha trent på det også. De andre lagene fra Rye kjørte også 5 - 7 min. senere enn i 2009.

Starten ble vel som vanlig på ER. Vi som lå i front syntes det gikk sånn passe fort, men problemet er at trekkspilleffekten gjør det vanskelig for folk langt bak. Det ble en enorm luke i rulla. Vi dempet derfor farten litt etter 2 - 300 meter så vi fikk samlet laget. Enebakk Rundt er langt mer intensivt enn de andre rittene, og det er mye mer teknisk kjøring fra start, dog kommenterte Kaptein Geir ” Rundkjøringer og kryss opplevde jeg at ble kjørt veldig bra.” Rullekjøringa bar preg av litt stress og noen slitne bein, men alt i alt var det også mye bra.

 Kort fortalt Enebakk ISKALDT

ÅRETS TRENINGSLEIR TØNSBERG 14 - 16 MAI

Som i 2009-sesongen ble det gjennomført en treningssamling i Tønsberg. Denne samlingen er viktig i sesongoppkjøringen, på flere måter. Oppholdet er formutløsende og er en fin måte å bli bedre kjent med lagkameratene. Hovedformålet med langhelgen er å danne et godt grunnlag for Styrkeprøven snaue måneden etter.

Det er en intensiv helg hvor vi kjører to økter pr dag, med en blanding av langtur og tempodrag morgen og ettermiddag. I løpet av helgen sykler vi ca 60 mil, inklusive fram og tilbake. Det hele avsluttes med bakketempo opp Lier-bakkene på turen hjem, for de som fortsatt føler at de ikke har anstrengt seg nok.

En suveren tur, som vi vil gjenta igjen i 2011 sesongen (er bestilt 13. - 15. mai).

NORDMARKA RUNDT 2010:

Mens Enebakk er raskt, intensivt og teknisk er Nordmarka vesentlig lengre i distansen, brattere og hardere. Løyeprofilen tilsier at her vil det gjøre vondt.

Oppsiktsvekkende glade karer ca 4 km før mål!

Vi hadde en optimal åpningsfart. Ingen ble hektet av og alle bidro i rulla frem til Sollihøgda-bakken. Denne er lang og vanskelig å kjøre. Avpassing av farten er viktig for å ikke miste unødvendig mange ryttere. Samtidig kan ikke farten være for lav heller. Det ble derfor kjørt kontrollert opp i et tempo de fleste syntes var håndterbart ("behagelig" er ikke rette ordet her). Som ventet var det noen som tidlig meldte fartsproblemer. Johan og Nils Jørgen var på pletten med en gang og hjalp sliterne over toppen sammen med laget.

Nedkjøringen fra Sollihøgda gikk relativt greit. Utfordringen her er at det går raskt og at det er mange svinger og forholdsvis teknisk. Når man klokker nærmere 80 km/t er det en utfordring å holde hjulet foran like godt som når man kjører bortover. Ulik vekt på ryttere gjør også at mens noen nærmest triller ned, opplever andre dagens makspuls i kampen for å holde unna ”tjukkasen” bak. Ryttere som føler seg spesielt usikre i nedoverbakker bør vurdere å legge seg på halen ned fra Sollihøgda.

Bortover til Klekken gikk også bra. Veien her er i en evig tilstand av elendighet, noe mange hadde tatt konsekvensen av ved å la de dyreste hjulsettene ligge igjen hjemme.  Ved Klekken var det som alltid noen som begynte å slite fælt og måtte slippe. Etter dette er det et jevnere parti med enkelte svært raske utforbakker før man igjen kommer inne i en grusomt lang bakke rett etter Jevnaker. Med mindre man allerede sliter voldsomt med tempoet så er ikke dette en bakke man trenger å frykte. Laget pleier å roe farten og holder et moderat tempo for å få med folk over. På toppen var det langing. Denne fungerte helt greit, selv om det er noe forbedringspotensiale ift. rask gjennomføring.

Nedover Nittedalen pleier å gå i et forrykende tempo. På lange strekk hadde vi snitthastighet over 50 km/t. Med en optimalt fungerende rulle vinner eller taper man mye tid her, så vi var godt fornøyd med hvordan laget presterte på dette strekket. 

Alt i alt gjennomførte laget et meget godt Nordmarka Rundt med en 6 plass totalt, slutttid på 4,17. og glimrende løpsstrategi. Bra åpningsfart, moderat tempo i bakkene og en jevn og høyintensiv rulle på flatene og nedover. Laget vise god kjørestyrke og ikke minst viste laget at man er gode på positive tilbakemeldinger og samhold.

Randfjorden Rundt 2010

I 2009 vant Rye15 lagkonkurransen i dette rittet. Randsfjorden rundt er et av årets best organiserte ritt. Hadeland CK med Paul Rief i spissen skal ha all ære for at Randsfjorden Rundt er et fantastisk flott ritt å kjøre.

Rittet er preget av en meget sikker og god løype, alle grupper ledes av en bil eller motorsykkel foran feltet og bilistene er uvanlig hensynsfulle. Antagelig er Hadeland CK gode på å informere lokalbefolkningen godt før rittet.

Rye 14 skulle basert på 2009-resultatet starte først og forsøke å forsvare seieren fra fjoråret.

Kommentarer fra rullekaptein:

Vi kom inn på 3:40, ca. 30 sek bak resultatet i fjor. Dette er svært bra! Vi tapte litt tid (4 -5 minutter) de første milene. Vi kjørte som planlagt noe roligere i den første oppoverbakken rett etter start. Denne bakken er kort, så det meste av tiden ble nok tapt i de lange utforbakkene ned mot Jevnaker. Det var ikke planlagt og kan forbedres. Tidstapet ble stabilisert i midtpartiet, mens vi klarte å ta igjen det aller meste i motvinden de siste milene. Der ble det kjørt ekstremt sterkt.
 
Det er all grunn til å framheve laginnsatsen i dag. Utrolig bra kjørt av dem som klarte å ligge i rulla hele veien og de som bare hadde korte opphold på halen for å spise. Det som er minst like imponerende er alle dem som begynte å bli alvorlig slitne og etter hvert måtte bak på halen ganske ofte, men som likevel stadig gikk inn i rulla og bidro det de klarte. Det står det stor respekt av. Når vi stiller til start med 12 - 15 personer færre enn monsterpulja til Lille40 så må vi kompensere med innsats og vilje, og det var det i hvert fall ikke mangel på hos noen i dag.
 
Mannskapene i følgebilene har også en stor del av æren for det gode resultatet. Både langingen og teknisk bil fungerte utmerket. Uten innsatsen fra følgebilmannskapet kan vi bare glemme å sykle så fort som i dag. Det var litt vanskelig for Nils Jørgen og meg å høre hva som ble sagt på radio fra teknisk bil, så "kast flaskene"-sonen kom brått på. Signalgivingen var jo uansett ikke til å misforstå. Teknisk bil fikk litt å gjøre også i dag, med to punkteringer (Geir og Jo). Bilpes-kjøringen fungerte veldig bra. Det gjelder å ligge tett på bilen, ikke stresse seg opp, kjøre like fort som laget oppover og ta innpå i nedoverbakkene og på flatene. 

For øvrig så er det bare å gratulere Lille40 / Tempoen som vant lagkonkurransen med en tid ca. 3,5 minutter raskere enn oss. 

MJØSA RUNDT 2010:

Lange, harde og viktige Mjøsa Rundt. Rittet er kun 2,5 uker før styrkeprøven, og er særdeles viktig i forberedelsene til Styrkeprøven. Lengden i seg selv gjør at man sykler tett opp mot 6 timer på sykkelen. Selve generalprøven før styrkeprøven gir alltid en haug med svar på hvorvidt man får i seg nok mat og drikke underveies. Det er jo en av grunnene til at kapteinene under hele vårsesongen gnåler om at man må passe på å drikke og spise nok. Samtlige som i Mjøsa Rundt ikke er gode på nettopp ernæring får seg en så hard trøkk at  man garantert forstår hvor essensielt dette blir den 20. juni. Å gå helt tom når det er igjen 10 mil er håpløst, og føles som om man har fått spiker i samtlige muskler i kroppen. Men hvordan gikk vår tur?

Først og fremst så ble det drittvær. Kaldt, vått og fryktelig for mange. En forferdelig motvind de første 5 milene gjorde årets Mjøsa rundt til en tung opplevelse. Dog kjørte laget godt, laginnsatsen var god og tiden absolutt akseptabelt. Gjennomkjøringen ble en viktig brikke i videre forberedelser. Det ble blant annet tydelig at det er et visst forbedringspotensiale ift gjennomføringen av langinger.

STYRKEPRØVEN 2010:

Oppsummering fra kapteinene:

Super innsats og mye bra kjøring! At vi startet med 24 mann og kom inn med 13 (+ Hopen fra CK Victoria) sier vel sitt om at det ikke var mulig å kjøre spesielt mye raskere. Vi er derfor storfornøyd med 14:57:26. Litt irriterende at det bare er 14 sekunder bak bergenserne i BCK, men det kunne vi jo ikke vite før lenge etter målgang.
 
Følgebilmannskapet var det beste jeg noen gang har opplevd på ritt. Knallgodt jobbet av samtlige! Alle gjorde det de skulle og mer til. Uten dere hadde vi garantert ikke klart dette. Diverse spesialbestillinger underveis ble håndtert uten noen som helst problemer, bl.a. sammensetting av matkasse til rytteren fra CK Victoria og langing av cola på Minnesund.
  
Ultimate sier følgende: 
Dombås: 05:30
Lillehammer 09:27
Hamar: 11:03
Eidsvoll: 13:08
Oslo: 14:57

 
Start - Oppdal
Rolig og kontrollert start. Fint tempo opp Heimdalsbakken. Synd at Jo måtte hekte av laget pga punktering og hjulproblemer. Kunne kjørt noe raskere ned mot og etter Klett men regnet får ta skylda. Både rulla og halen fungerte bra. Inn mot Oppdal var det noen fler på halen enn hva som ville vært optimalt. Vi kjørte på skjema fra 2009 (sluttid 14:23) og holdt det til passering Oppdal sentrum. Været var det samme som i 2009. Veldig bra!

Oppdal - Dombås

På tur opp til fjellet ble det bedre vær. Det bruker å ha positiv innvirkning på hastigheten. Det skjedde ikke i år. Tempoet sank, og like før kassestoppen hadde vi tapt mye i forhold til skjema.

Vi har en halvdårlig kassestopp. Undertegnede sto klar til start etter ca 2:15. Tipper hele stoppen tok mellom 4 og 5 min. Geir skiftet sykkel pga girproblemer, men vi kan ikke bare skylde på det. Det var flere som sto å rota i matkassen til langt ut i minutt 4. Klart forbedringspotensiale her.

På lagmøtet før rittet annonserte kapteinene motvind fra alle kanter over fjellet, og det slo som vanlig til. Vi merket det allerede før kassestoppen. Vi prøvde å snu rulla like før stoppen, og det hjalp litt. Etter kassestoppen kom vinden skrått inn forfra omtrent hele veien over fjellet. Det er knalltungt å kjøre i sånn vind da halen ikke gir all verdens ly. Desto mer viktig er det med en hale som fungerer. Det vil si to rekker, de svakeste i le av vinden. Der kunne vi forbedret oss litt. Kommunikasjon fra halen og forover om at det gikk litt fort var også noe mangelfull.

Vi kunne sikkert senket hastigheten noe for å spare litt krefter, men tungt ville det blitt uansett. Det er sikkert mulig å tenkte seg at vi kunne kjørt bedre nedover dalen hvis vi hadde tatt det mer med ro over fjellet, men kurvene til Josef viser at vi kjørte en del dårligere enn andre lag der i 2009 også så jeg vil ikke uten videre legge all skyld på årets tur over fjellet.

Nedkjøringa mot Dombås gikk fint. Laget sprakk opp noe nedover, men etter svingen ble det bremset såpass at laget kom samlet ned. Rulla kom raskt igang igjen og vi holdt ok tempo videre ned fra Dombås.

PS. Det vi ikke fikk se, var elgoksen som Masterbilen heldigvis fikk på bedre tanker. Den var på vei ut på veien i det vi lå i 70 km/t...

Dombås - Lillehammer

Det som er sikkert er at forholdene i år, spesielt motvinden over fjellet og rekordmedvinden nedover dalen, favoriserte lag som kunne skilte med fullt lag. Problemet med den fine medvinden var at det gikk forholdsvis fort uten at vi kjørte all verden. Farten ga rett og slett feil inntrykk av innsats. Det var også til tider litt mange på halen. Noe av skylda for det må bare haleorganiseringen ta. Til tider var halen rett og slett ikke egnet for å hvile seg, og det var for dårlig innsats på å ta plasser i høyrerekka. Inn mot Fåberg er det mange som “får” det litt, og det var tydelige tendenser til det i år også. Sånn er det bare.

Kassestoppen før Lillehammer var ikke bra. Vi skulle nok tatt pizzaen på en langing. Det tok alt for lang tid å spise den på stoppen og folk stivnet. Det å skulle begynnne med hjul, taping osv på stoppen var heller ikke optimalt. Vi tapte mange minutter på denne stoppen, og det synes jeg er litt synd med tanke på hva som ble kommunisert på forhånd. Klart forbedringspotensial her.

Lillehammer - Minnesund

Gikk greit, bortsett fra at 6 - 8 mann i rulla ikke er optimalt. Hold skjemaet fint. Fra følgebilen fikk jeg innmellom beskjed om at vi hadde tatt inn på skjema. Bra kjøring i nedoverbakkker og kontrollert ut av kryss og rundkjøringer. I år som i fjor gikk det litt sakte her tross optimale forhold. Grei rullekjøring og knallbra innsats av mange. Ok langing på Stange og fint driv fra Stange til Tangen.

Minnesund - Hvam

Minnesund var den beste langinga. Cola på bestilling gjorde susen. Det at vi fikk folk inn i storrulla vekket opp en del og bidro til at vi kom inn under 15 timer. Dessverre var det litt for stor motvilje til å kjøre inn i rulla selv om det er laget det skulle kjøres for. Skjønner at folk er trøtte på dette tidspunktet og gjerne vil til mål, men til syvende og sist er det laget som skal prioriteres. Personlig langing var også uheldig. Det har ført til ulykker før. I store perioder ble det vist enorm innsatsvilje på dette strekket. Godt jobba folkens!

Hvam - Mål

Vi tok det litt rolig i oppoverbakken på motorveien etter Hvam, både for å gi de som hadde hengt med helt hit en sjanse til å være med laget til mål og for å gi Thorbjørn en sjanse til å kjøre innpå laget. Han måtte bytte sykkel etter Frognerbakkene. Over toppen og innover på Østre Aker vei ble det kjørt som vanlig, dvs. et knallhardt tempo. Her er det bare å ta ut det aller siste man har av krefter og dundre på. Vi var vel 5 - 6 stykker som kjørte en liten rulle i front og holdt jevnt 50 - 60 km/t. Thorbjørn klarte å ta oss igjen rett før mål (må ha vært en vanvittig bilpeskjøring...), og ingen nye hadde falt fra. Opp siste bakken til mål var det derfor bare å roe litt ned slik at vi kunne kjøre på to rekker i pen formasjon over målstreken.

Langinger

Langemannskapet gjorde en fabelaktig jobb. Tusen takk!

Vi ryttere gjennomførte ikke like bra. På treninger med langing klarte vi det fint. På Nordmarka og Randsfjorden var det bra. På Mjøsa var det dårlig og jaggu klarte vi å kjøre en del dårlige langinger på Styrkeprøven også.
 

·         Det ble kjørt for fort inn mot langesykkel. Langesykkelen kunne med fordel kjørt noe raskere, men det er vår feil at vi ikke kommuniserte.

·         Vi kjørte ikke parvis inn mot langesykkelen.

·         Vi kjørte ikke i passe avstand i front av langesykkelen etterpå.

Det var flere eksempler på at folk kjørte tilbake for å hente flasker de ikke fikk med seg. Dette skjedde også på Mjøsa. Det skal ikke skje. Laget som helhet har nok flasker selv om noen ikke får tak i det de skulle ha. Dette ble også kommunisert på forhånd. Klart forbedringspotensiale.

Det skulle være det meste folkens. Husk at mye av dette er detaljer som er småting i den store helheten. Samtidig synes jeg det er viktig å dokumentere hva som kan forbedres. Noen skal tross alt kjøre på lave 14 timer og noen få neste år også.

Vær fornøyd med dere selv og den innsatsen som er lagt ned i år. Det å kjøre Trondheim-Oslo på under 15 timer med 24 mann fra start er ikke bare bare. Klapp på skuldra, håper virkelig mange av dere har lyst til å utgjøre en kjerne på laget i 2011.

Oppsummering av årets sesong - KORT SAGT:

Målet for 2010-sesongen var å gjenta suksessen fra 2009-sesongen og å bygge videre Rye-14 som et lag. Årets store mål, styrkeprøven, ble gjennomført på 14:57. Dette må sies å være et svært godt resultat med tanke på værforholdene over fjellet og det faktum at vi startet med 24 ryttere fra Trondheim. Dette hadde ikke vært mulig uten all den strålende jobben som ble lagt ned av ressursgruppa og ikke minst kapteinene før og gjennom sesongen. Tusen takk til alle som har bidratt til laget, og en spesiell takk til venner og familie som har stilt opp som støtteapparat i følgebiler under rittene!

Som det vel framgår så har laget enkelte forbedringsområder til 2011-sesongen. Hvis vi klarer å forbedre gjennomføringen av langing og kassestopp, klarer å holde litt høyere tempo i lettkjørt terreng, kjøre med mer disiplin på halen og ikke minst hvis vi kan stille med 30 jevngode ryttere fra start, så er det bare å se fram til fantastiske resultater i 2011!