Nok en gang takk for en fatastisk helg.
Skal her prøve å oppsummere litt av hva vi sitter igjen med.

Personlig var jeg noe spent på hvordan kroppen ville fungere, etter krampemarerittet på NR. Fulgte diverse råd, bl.a Ringer i flaskene, go kjente ikke antydniger i det hele tatt til kramper. Ringer kommer til å være med fra Torndheim også.

Vårt uttalte mål for Randsfjorden rundt var å kjøre god rulle, med tett fine rekker, og lite oppbremsing.
Fra mitt sted foran på halen, kan jeg bare si at dette fungerte utmerket. Det var veldig lite å sette fingeren på. Farten og alt ut fra Brandbu var meget bra. Vi kjørte helt riktig i forhold til hva laget tålte.
At laget trives når det går riktig fort merket vi fra Jevnaker til Fluberg Bru. Uten at jeg skal si det 100% sikkert tror jeg nok snitthatigheten vår var over 40 km/t på denne strekningen. Godt hjulpet av vinden selvfølgelig.
Det som likevel er imponerende er måten vi kjører det siste stykket på.
Etter at vi satte i gang med å kjøre storrulle, ble det først en del klabb og babb, les ujevn kjøring. Dette bedret seg veldig, og de siste milene var det veldig bra. Mye kjørestyrke i laget. Kjipt med det 1,5 minuttene vi kom over 4 t. Men alt i alt en meget bra gjennomføring.

Fikk tilbakemeldinger om at det ble rullert litt for lite bak på halen. Dette må vi gjøre noe med, og kommer til å rullere bak halesjef og den som skal inn i rulla ca hvert 3 minutt.

Planen med Vestfold Rundt var følgende: Få følelsen av å kjøre ritt, med tunge bein og sliten kropp. Samtidig som vi ønsket å drille ennå mer på rullekjøring. Derfor valgte vi storrulle helt fra start. At det ble en del ujevn kjøring, oppbremsinger etc. skyldes blant annet vinden, slitne ryttere og at rulla nok var litt stor til å få optimal flyt.
Likevel synes jeg vi klarte å kjøre bra i store deler av dalen ned mot Larvik. Det var spesielt bra å se hvor mye lettere det gikk når vi snudde rulla. Rekkene ble automatisk tettere i front, og vi ble dermed bedre skjermet for vinde lengre bak. Veldig bra!

Fra Tønsberg gikk det jo styggfort. Mange lurte på hva vi egentlig skulle rekke.......
Morro var det iallefall.
At det ikke ble noe stopp på matstasjonen beklager jeg. Håper alle likevel fikk utbytte av turen. Det er ikke usunt å kjenne litt på følelsen av å ha litt lite næring mot slutten. Den følelsen vil fort komme på DSSP også. Kroppen ordner dette selv, ved å forbrenne fett. Noe som passer meg veldig bra :-)

Til tider ble det litt mye roping og skriking i rulla. Dette må vi begrense til et minimum. Kapteinene tar seg av de beskjedene som må gis. Utover dette ber vi om minst mulig roping, da dette stort sett fører med seg nedbremsinger eller vingling fordi folk blir usikre på hva som skjer.
Skal vi snu rulla er det også kapteinene som styrer dette.

Alt i alt en helg vi har fått veldig bra utbytte av. Vi ligger godt an i forhold til planen, nå skal vi sørge for at det gjelder 25 juni også.

Fremover nå er det viktig å lytte til kroppen. Er du veldig sliten, er det ikke sikkert at det er lurt å gjennomføre alle øktene. Kjenn etter selv.