Hei,
først og fremst: takk for en meget god laginnsats i går. Folk ga sitt ytterste og kjørte for laget fremfor egne prestasjoner.

Fra start gikk det som planlagt rolig. Vi slapp XP, men holdt konstant avstand til de et par mil før de gradvis økte tempoet. Etter ca 1 mil oppsto det en situasjon der en av XPs ryttere pungterte og følgebilen deres stoppet uten å kjøre av veien. Heldigvis kom det ikke motgående trafikk og ingen større problemer oppsto. Ca 1 mil senere pungterer Asle. Det var litt interessant å se bakfra, for ca 20 sekunder før det smalt la jeg merke til at Asle spurte Ole om det var noe galt med bakhjulet. Teknisk bil gjorde en fremragende jobb og hadde Asle oppe igjen med resten av laget kort tid etter. Hvis andre opplever tilsvarende situasjon under DSSP; bruk gjerne lenger tid på å kjøre dere opp (Asle er sterk og tåler det, men det kan være fort gjort å kjøre seg i senk hvis man begynner å stresse). Dette kommer vi tilbake til på møtet i Trondheim i forkant av rittet.

Like etter vi passerte Gjøvik ble vi tatt igjen av Victoria. De la seg på ei rekke og kom seg smidig forbi i vår veibane.

I bakkene etter Gjøvik holdt vi relativt høy intensitet. Enkelte mente denne var for høy, men vi besluttet å kjøre videre uten å roe betraktelig ned.

Ved passering på Lillehammer hadde vi en snittfart på 44 km/t. Dette er sterkt! Til sammenligning hadde Victoria - i følge Bjørn Holmvik (tidl XP) ca 47 km/t på samme strekning. Hvis jeg oppfattet beskjeden fra teknisk bil riktig mistet vi 2 mann frem til Lillehammer.

Vi kjørte kontrollert gjennom Lillehammer og opp kneikene etter sentrum. I dette området var det noe vått i veibanen, men vi kom oss fint gjennom uten uhell.

Første langing ble gjennomført i en av bakkene opp før Brøttumsbakkene. Stabil kjøring av langesyklisten bidro til at dette gikk smertefritt og vi kom relativt raskt i gang igjen. De som sitter i front av feltet bør være oppmerksomme på at rytteren kjører med ca 60 kg last. Det er fort gjort å stresse vedkommende (ikke rop "kjør midt i veien", dette er forvirrende).

I Brøttumsbakkene ble det kjørt bra. Vi klarte å holde laget samlet uten større sprekker, og det ble kjørt fornuftig mht at det var noe vått i veibanen. Videre gjennom Moelv og Brummundal ble det kjørt med god intensitet.

Fra Hamar og oppover mot Stange begynte mange å kjenne hardkjøret og det ble vestentlig flere bytter på halen herfra. Vi hadde også mistet ytterligere noen ryttere, noe som medførte at hviletiden på halen ble kortere.

Andre langing ble gjennomført i Stangeområdet og gikk også svært bra takket være en stødig langesyklist.

Fra Tangen var det mange som begynte å merke kjøret, og det ble tidvis mye rotasjon mellom rulla og halen. Vi forsøkte å kjøre flest mulig inn igjen, men det kom fort like mange ut som man sendte inn. Like etter Espa besluttet vi derfor å kjøre uten hale og kjøre hele laget inn i rulla. Vi mistet etter dette stadig folk (noen klarte å henge med på halen, mens andre datt helt av). Mitt inntrykk er at alle bidro det de kunne og kjørte så lenge de klarte. Dette vitner om en svært god lagfølelse! Beklager forøvrig en noe uheldig formulering om at hallen ikke hadde 1. prioritet (uttrykt litt mindre politisk korrekt) i Espaområdet.

Fra bakken før Munnesundbrua til bakken etter brua (mot Statoil) ble det kjørt kontrollert (takk for info om hull i veien, Henrik). Deretter ble rulla satt i gang igjen og det ble kjørt relativt fort, men kontrollert inn mot mål. Vi kom inn til 5:38:36 som er ny rekord for laget. Dette er et resultat alle på laget kan si seg godt fornøyde med!

Vi mistet nesten halvparten av laget underveis i går. Husk at vi har vært inne i en tung treningsperiode med mye belastning de siste ukene. Mange sliter med tunge bein og føler at formen ikke er helt topp. Det skal den heller ikke være. Det er vanlig at mange av de som sitter med inn på DSSP ikke sitter med inn på Mjøsa (vanligvis er det flere som sitter med inn på DSSP enn på MR, anslagsvis halvparten så mange detter av). Så det er ingen grunn til å være misfornøyd med gårsdagen om man datt av. Ta MR som en treningsøkt, det er DSSP som gjelder! Det er mye bedre å kjøre for laget så lenge man kan fremfor å sitte helt inn uten å bidra. DSSP kjøres med lavere intensitet enn MR og er en helt annen tur.

Takk for en strålende laginnsats folkens!