Hei

Først og fremst takk for turen, takk til alle som gjorde turen mulig. En spesiell takk til hjelpemannskapet som igår var spesielt viktig for oss igjennom hele turen. Uten dere hadde vi vært hjelpeløse.

Etter en god og nødvendig natts søvn, har jeg fått tid til å tenke litt på hva som skjedde ved Berkåk igår. Jeg kan nesten ikke fatte at noe kan være så utenksomme. Tenker man på hva som kunne skjedd, så er det nesten enda mer utrolig. Hva om en bil hadde kommet imot, og vi hadde fått flere mann rett i front på denne. Den som kastet ut tegnestiftene har garantert en bekjent i sin vide omgivelse som deltok på rittet fra en av distansene. Kanskje en lærer, pappen til en i klassen eller på jobben, naboen osv. Igjen synes det er helt og totalt håpløst at det ikke går ann å bruke hode litt. Det var også en annen hendelse igår de aller fleste nok husker, mellom Lillehammer og Gjøvik hvor en bil kjørte forbi oss, og presses seg inn 3 meter før rullen, for ikke å krasje i bilen imot.

Hendelsen ved Berkåk satt også et mentalt preg på laget som fulgte oss resten av turen. I det stor og hele var turen igår med den vinden vi fikk imot og det isende regnet som møtte oss de siste 15 milene en utrolig prøvelse. Trondheim - Oslo er en mental prøvelse, og med rette en styrkeprøve. Glimrende gjennomført alle og enhver, takk for alle klapp på skuldra, og oppmuntrende ord underveis. I Trondheim Oslo, får man virkelig svaret på hva lagsport i virkeligheten er.

Tiden og plasseringen i lagkonkurransen må vi ta med et smil, vi sto stille i minst 20 minutter ved velten. Nesten år kommer Ryes 2 lag tilbake i toppen av listen.