Selv om det teknisk gikk noenlunde bra vil jeg allikevel oppfordre alle til å lese Franks oppsummering av MR til 15-timers laget. Han peker der på hva som ikke fungerte godt nok i rulla hos dem. Det samme mener jeg gjelder hos oss, antagelig i enda større grad enn hos 15-timern.

Nevner spesielt det å ha mer fokus på kameraten som ligger bak deg og ikke bare være opptatt av vedkommende som ligger foran. Spør deg selv hele tiden: "Gjør jeg en god jobb for han som ligger bak meg?" Vi kan spare mye energi hvis alle begynte å se på seg selv som en hjelperytter, en hjelperytter for han/hun som ligger bak. Som Anton hele tiden påpeker: VI SKAL KJØRE JEVNT!

Jeg var forferdelig sliten de siste 5-6 milene av Mjøsa rundt og hver eneste lille fartsøkning var en sann pine. Det er under slike forhold man virkelig merker forskjellen på å ligge bak en som kjører jevnt og en som ikke gjør det. Det koster så utrolig mye mer å ligge bak en som ikke kjører jevnt. Så lenge man har gode bein merker man selvfølgelig ikke dette like godt som når man er sliten.

Mange kan, som Frank skriver, også bli flinkere til å slippe opp når man runder i front. En sterk rytter kan kjøre i stykker en svakere hvis han ikke slipper litt opp i front etter å ha lagt seg i "hvilerekka". Det å hver eneste gang måtte gi på ekstra for å komme rundt og inn i hvilerekka koster enormt med krefter, nok til at man etter en stund ikke lenger orker å bidra foran noe som igjen går utover hele laget.

EspenN

(som var totalt utslitt og langt under kjellernivå på slutten av MR)