7 dager på rad på sykkelsetet med tøffe stigninger hver dag setter sine spor. Beina kjennes forbausende bra ut, men før siste etappen var det litt vanskelig å motivere seg for å yte. Og når det var meldt regnvær, tåke, glatte veibaner og kaldt (>14 grader) så var det ekstra vanskelig å finne motivasjonen.

Etappen inkluderte i utgangspunktet 2 stigninger, Col du Soudet (1540m) og Col d'Ahusquy (1070m) fordelt på 175 km, hvor tidtakningen ble stoppet etter 130 km. Men pga. dårlig vær måtte arrangøren avlyse første stigning. Dette medførte at etappen ble ca 4 mil kortere og 1100 høydemeter mindre. Flere av oss håpet også at de kanskje skulle avlyse stigning nummer 2 også, for nå begynte hjemlengselen også å melde seg.

Været stabiliserte seg og etappen ble kjørt over andre stigning. Starten var bratt (>14-16% i små strekk), glatt og smal. Men etterhvert ble den litt åpnere og stigningsprosenten lå mellom 7-9%. Mange ble lurt av skiltet med 5 km til toppen da det viste seg at tidtakningen ikke stoppet før nesten 4 km senere med en liten nedkjøring før stigningen fortsatte. Veien ned fra denne stigningen var smal og med dårlig asfalt så her ble tidtakningen nøytralisert.

Siste del av etappen gikk med høy hastighet i kupert terreng med kort stigninger på 12-14% og opptil 1 km lang. De fleste kjørte denne delen i små grupper som ble større etterhvert som man tok igjen enkeltryttere.

Tidtakningen stoppet etter ca. 100 km. Her stoppet rittet i ca. 2 timer slik at hele feltet ble samlet. Deretter ble det kjørt med samlet felt de neste 37 km til Anglet (Biarritz). Pga. regnværet var den siste delen kald og kjedelig. På dette tidspunktet ønsket nok de fleste bare å komme hjem. Men ved ankomst Anglet var alle vel fornøyd med å ha fullført rittet.

Oppsummering

Før rittet var vi alle sammen spente på nivået til de andre rytterne og hvor hardt det ville bli. Underveis viste det seg å være store nivåforskjeller på rytterne. For en typisk Rye 16 rytter så var det ikke noe problem å klare cut-off tiden hver dag. Hver etappe tok ett sted mellom 4-6 timer. Som regel var vi minst 2 timer før cut-off tiden, så det var aldri noe tema om vi skulle klare å fullføre eller ei.

Etappene i seg selv var harde, men ikke verre enn at de fleste ville klare å fullføre en enkelt etappe. Utfordringen lå i å sykle hardt 7 dager på rad. Vi fra Rye valgte å starte bak i feltet og ta etappene litt rolig i starten for å kjøre litt hardere mot slutten. Dette medførte at vi mistet fronten av feltet rimelig fort og holdt ett roligere tempo enn om vi hadde startet lenger fremme. Det ble på mange måter som en hard søndagstur med Rye for oss. Håkon havnet på 4. plass i sin klasse (60+), mens Amund og jeg havnet godt ned på listen i vår klasse (30-39, 40-49). Sluttplasseringene ble: Ottar (120.), Amund (132) og Håkon (202) av totalt 307.

Neste år

I år bestilte vi både billett til rittet og hotellpakke (2**) via arrangøren. Bagasjen ble transportert mellom hotellene, mens vi hadde en liten bag til klær etc. i det vi kom i mål på etappen. I det vi kom i mål ble det servert varm lunsj, før vi kunne trille til hotellet som lå nær både mål og start neste dag. Logistikken fungerte veldig bra, vi tenkte bare på syklingen da resten tok arrangøren seg av.

Vi er alle enige om at det har vært ett av de mest profesjonelle rittene vi har deltatt på både hjemme og i utlandet. Selv om vi like etter målgang hadde fått nok sykling, så var vi allerede etter noen timer igang med å diskutere neste års utfordring. Det å sykle Haute Route Pyrenees er hardt, men ikke hardere enn at en typisk Rye syklist på alle nivå vil klare å fullføre innenfor tidsfristen. Men til neste år så blir det arrangert 3 Haute Route ritt fortløpende: Uke 1 gjennom Dolomittene, Uke 2 gjennom Alpene for så å avslutte uke 3 gjennom Pyreneene. Vi ser ikke bort fra at en eller flere av oss kommer til å delta på dette til neste år.

Anbefaler alle sammen til å forsøke enten Dolomittene, Alpene, Pyreneene eller alle 3 til neste år.