Lørdag 29. september går Oslos bratteste av stabelen. Disse Ryeløperne stiller til start:

Det er nå over 3000 påmeldte (ny deltakerrekord for 5. året på rad) og de tar fortsatt i mot etteranmeldinger på nett frem til fredag 27. september klokken 20:00.  Vi møtes ved utdeling av startnummer ved øvre parkeringsplass kl 11 og går sammen ned. Her er de påmeldte fra Sk Rye:

Litt om løypen

Det er fire mellomtidstasjoner underveis, og sammen med målpassering gir dette fem mellomtider.

1. Helveteskneika
2. Wyller
3. Platået
4. Svingen
5. Lang-Spurten (fra Svingen og i mål)

Starten går fra heishuset i bunnen av Wyllerløypa, 155 moh. Det blir noen titalls meter på flatmark før det begynner å stige oppover mot Tryvannstårnet. Første mellomtid, “Helveteskneika”, er etter cirka fire minutters løping, og denne delen av løypa er nærmest vertikal.

Når du har passert “Helveteskneika” fortsetter ferden opp i slalåmbakken Wyllerløypa, som måler 1400 meter med 305 vertikale meter – og du presenteres for en gjennomsnittlig stigning på 22%. Wyllerløypa er en legendarisk treningstrasé for norsk kondisjonselite og utforkjørere. På toppen av Wyllerløypa venter løypas andre mellomtidsstasjon, Wyller. Rett før du passerer over toppen av Wyller kan du skimte Tryvannstårnet slakt til høyre. Det er dit du skal!

Når Wyllerløypa er besteget begynner Platået. Dette midtpartiet består av 550 meter i slak nedoverbakke og flatmark. Her slippes du ned 34 meter, fra 449 moh. til 415 moh. På denne strekningen er det også innlagt en spurtpris, hvor rekordene er 1:56 for jenter og 1:27 for gutter (kilometertider på hhv. 3:30/km og 2:38/km)

Avslutningen er en 630 meter lang strekning opp fra heishuset på Hyttli og helt opp til Tryvannstoppen. En krapp og bratt høyresving, opp forbi snowboardparken til Oslo Vinterpark og deretter en lang, slak venstresving før Tryvannstårnet åpenbarer seg, 528 moh. Med 113 høydemeter i løpet av denne siste delen, avslutter du med nesten 20% stigning.

Løypa måler totalt 2,7 km med 407 meter stigning
Underlaget er hovedsakelig slalåmbakke med fast dekke bestående av lavt gress eller sti. I tillegg blir det mindre deler med grusvei og litt mer ulendt underlag.