Som syklist hadde jeg ikke alt for høye mål i dette løpet. Jeg løper så og si aldri, men bestemte meg før sommeren for å delta. Uten å ha en formening om hva jeg kunne klare sa jeg at under 30 skal jeg i hvertfall. Prøvde et par turer i sommer, og var allerede første turen under 28 minutter. 

Før start sa jeg at jeg skulle under 27, og tenkte i mitt stille at jeg ville bli veldig fornøyd hvis jeg var rundt 25 minutter. Klarer alltid å yte litt ekstra med nummer på brystet :)

Startet sist i puljen 23-30 minutter, og følte det ble litt hindringer og kø spesielt i begynnelsen av Wyller. Måtte snike meg forbi en del, men det løsnet etterhvert. Pulsen gikk rett opp i maks fra start, og det samme med pusten. Med litt kniving om plassene glemte jeg å "kjede meg" og før jeg visste ordet av det var jeg på toppen av Wyller. Klarte å slippe litt løs mellom Wyller og Tryvann, men da var jeg tung i bena. Føltes som jeg var helt død i kroppen, og tenkte jeg ikke ville klare å løpe den siste flaten før bakken til mål. Men, når man ser mål får man nye krefter, og løp opp siste kneiken også :) Glad og fornøyd på toppen.

Jeg meldte meg på mandagen før da jeg ble lurt med av en tulling fra XP, skal ikke nevne navn Magne Lilloe... Og siden han meldte seg på eliten så kunne jo ikke jeg være noe dårligere. Er også syklist, men driver litt med maraton off season og tenkte at et motbakkeløp skulle gå greit. Når vi ruslet ned til start så kunne jeg ikke forstå alle som GIKK opp bakkene. Det er jo et løp! Den tanken trakk jeg raskt tilbake når jeg selv begynte på Wyller... Beinhardt! Makspuls med én gang og de fleste løperne foran meg. Det var en hard kamp fra start til mål, men DEN følelsen når mållinja krysses! Det er nok stygt mulig at det blir en tur opp neste år og, muligens litt bedre forberedt ;-)

Dette var min debut i Oslos Bratteste, og det ble en god opplevelse. Perfekt løpevær og god stemning i løypen! Startet i puljen 18-23, godt pakket inn i klyngen. Vanskelig å få en god linje i de første bakkene, for det var mange som ville frem, samtidig som de som nok hadde startet litt for friskt veldig fort begynte å gå og bremset ned hele feltet. Men det var kanskje like greit å bli hindret litt, så brant jeg ikke alle kreftene i starten, men kunne heller konsentrere meg om å avansere sakte men sikkert oppover. Prøvde å holde jevnt drag og spare krefter på å gå fort istedenfor å løpe i de verste kneikene. På toppen av Wyller var det deilig  kunne "slappe av" med litt nedover før de siste bakkene opp til Tryvann. Var redd for å møte veggen nå, men det gikk greit, og da jeg rundet den siste svingen var det bare å dra til med en skikkelig langspurt opp den siste bakken. Gøy å ta seg ut! Målet var 20 min, og det klarte jeg med grei margin. Kanskje klarer jeg å ta inn ett minutt med litt mindre respekt for bakkene - eller tar Wyller heller en grusom hevn? Gleder meg til neste år.

Gøy og virkelig slitsomt! Trodde ikke jeg hadde mye å gi igjen da det var 400 m igjen til mål, men tok meg kraftig sammen da jeg fikk øye på en (ukjent) heiende i Rye-trøye på sidelinjen og løp så fort jeg kunne i mål. Det hadde jo vært veldig flaut om en lagkamerat hadde sett meg GÅ i mål. Alltid veldig fint og motiverende å ha heiende fra Rye langs sidelinjen.

Sjekk Adrian Henriksen sin tur opp "Oslos bratteste" her. Les artikkelen og se videoen av Adrian løpe med videokamera festet i panna!