Hver onsdag går jeg hvileløst rundt på Bislett stadion med Olav, fire år. Vi venter på storesøster skal gjøre seg ferdig på trening med Vesle-BUL. Etter et halvt år med venting fikk hun plass på det som den gang var Mini-BUL. Snart er det Olavs tur, om han ønsker. Og om han får plass.  Bør det også bli Sportsklubben Rye som tilbyr idrettslek på friidrettsbanen?

Barnetrening er krevende. Du får plutselig ansvar for en haug av uforutsigbare unger. Man må ha et opplegg og man må ha en pedagogisk baktanke. Man må tilgang på et idrettsanlegg, og man må ha et sett med ungdommer som kan ta rollen som instruktører. Gjerne av den typen som møter opp til avtalt tid. Man bør også kunne forholde seg til krevende foreldre som gjerne mangler forutsetninger eller forståelse for det man driver med. Man må også ha kontinuiteten til å satse i mange år. Man må til og med tenke på hva man skal gjøre med barna som blir ungdom. Kanskje noen blir veldig gode? De krever eliteoppfølging og dedikert trenerstab. I tillegg må man ha et miljø. Det er ikke mange som ønsker å være den eneste ungen på trening. Man vil helst gå med venner fra klassen og nabolaget. I mitt nabolag her på Bislett er det tre klubber å velge mellom. Tjalve, Vidar og BUL er flotte klubber med hver sin ungdomssatsning.

Men samtidig er forutsetningene for å drive barneidrett til stede. Etterspørselen på lagene i Bislettalliansen er så stor, at å få seg en plass blir ingen selvfølge. Sykkelgruppens barne og ungdomsavdeling er stor og voksende. Hvorfor skal de være nødt til bytte klubb om de skal trene noe annet enn kun sykkel? Triathlonforbundet ønsker å satse på barn og unge. Rye er blant Osloklubbene med best forutsetninger til å fostre framtidens tri-utøvere. Da må barna lære seg å bli god, også uten sykkelsko.

Kanskje Ryes barnetrening på friidrettsbanen ikke er helt borte vekk likevel?