Rye er en klubb med mye fokus på tur-ritt og rulle. Det er fint og gir en utmerket introduksjon til sykkelsporten på et nivå som lar seg forene med jobb, familie og utrolig nok - andre interesser. De fleste av oss har fått en introduksjon til landeveissykling gjennom en av de mange gruppene i Rye som har som hovedmålsetning å sykle mellom to steder i Norge på beste mulig tid – i alle fall i forhold til en selv og tidligere prestasjoner.

I GÅR VAR VI EN SAMLET KLUBB

Samtidig eksisterer den en større bredde der ute av ritt og muligheter. Fellestarter, lagtempo, individuell tempo. Med mindre man er oppvokst med sykkelsporten tar det ofte noen år før man får øynene opp for dette mangfoldet. Og siden Rye har vært tur-ritt fokusert har oppmerksomheten og ikke minst samholdet blant de få som velger å utvide horisonten, og gå litt andre veier vært mer sporadisk og uten nevneverdig klubbtilhørighet.

I går var første gang jeg opplevde at vi var en klubb, et samhold og et resultat av et veivalg for snart et år siden. I tillegg ble vi overøst med prestasjoner bedre enn vi kunne ventet. Kristins seier var vel strengt tatt ventet.

Og selv om hun kjørte likt over streken med Siri Hildonen i klassen under så vet jeg hun irriterer seg over å ikke kjøre maks så en leapfrog greier å sitte på halen opp den bakken. Eirik som tauer inn bakkerakketten Claes når han selv innser at den siste bakken kanskje ikke er hans beste egenskap. Grei Haugen som fyker opp bakken som han hadde sennep et visst sted, og ender på en meget respektabel 7. plass. Even som kommer rett bak og slår Martin og Kristian fra Njård. Og Linda som kjører inn til en respektabel 2. plass i K50.

HAR HEVET NIVÅET OG FELLESKAPET

Det har alltid vært en del gode syklister i Rye. Felles for mange av disse er at de forlater klubben når aktive ritt og mangfoldet firster mer en atter ei rulle. Noen kommer tilbake for en gjesteopptreden på XP, men de fleste blir i sine nystartede eller mer attraktive sponsorklubber.

Jeg er derfor ikke helt ubeveget når jeg sier at jeg er stolt av at vi valgte å fronte denne satsingen overfor klubben, og turte satse på tross av at mange potensielle ryttere forsvant i dragsuget i fjor.

Det var utrolig gøy å se at de som har vært tro mot klubben og valgt å satse videre på at vi kunne bygge opp noe, har fulgt trofast med og inspirert nye syklister til å heve nivået og fellesskapet. Kjøre for hverandre. Trene hverandre og inspirere hverandre. Det er tankene jeg sitter igjen med.

This is only the beginning. Let the show start.

Espen Fossheim