Val di Fiemme. (Klikk for større format)

9 Spente Rye-løpere stilte grytidlig opp på Gardermoen fredag 24/1. Vårt første reisemål var Cavalese i Val di Fiemme. De 9 utvalgte var Trond Frøshaug, Bjørn Grimstad, Terje Sollien, Finn Edvardsen, Pål-Cato Elshaug, Odd- Oskar Bjelke, "skårungene" Erik F. Halvorsen + Oddmund Rustad og Reidar Selvig. I tillegg hadde Roald Mathisen og Fam. Kardel hengt seg på, men med et litt annet reiseopplegg også gjennom Maxpulse Sportsreiser.
Vi savnet seniorene; Knut, Morten og Kjell-Erik, pluss Ola som måtte melde avbud pga. sykdom i familien, men de stiller nok sterkere ved neste korsvei.
 
Turen nedover gikk via København og Milano, derfra busstransfer opp til de flotte Dolomittene. Vi skulle innkvarteres på Hotel la Stua midt i byen, med gangavstand til nummerutdeling og det meste. Veldig mye folk å se- især nordmenn - kanskje ikke så rart, for det var ca. 800 deltakere fra Norge.
 
Da vi prøvde sporet på lørdag, ble det mye stopping, for det var smekkfullt av kjentfolk. Det kan ikke ha vært mange turløpere igjen i Nordmarka denne helgen? Vi forsøkte med klisterblanding som satt veldig godt, men vi visste at løypa var lett og det ble meldt 6-7 minus på start. Derfor gikk vi for grunnvoks dekket med blå ekstra og VR-55/60 som topplag. En skulle tro at så myk voks ville bli trått på kaldt føre, men det var mye grov kunstsnø blandet med "villsnø" langs hele løypa. Lørdagen gikk ellers med til rolig oppladning og prepping m/ pulver.
Starten var flyttet ca. 10 km høyere opp i Fassa-dalen og selv om det var trangt og mye folk, så ble det ganske raskt fin flyt i sporet. Løypa var som nevnt lett og innbød til mye staking, bortsett fra et par "telehiv" underveis og den siste langmota (2,5 km) opp fra dalbunnen til Cavalese. Sola stod på og gjorde føret vått og glatt. TOKO hadde rigget til smørestasjon nederst i bakken, så med litt ekstra smøring vi fikk karret oss i mål. Jørgen Aukland som vant, hadde visstnok staket raka vegen opp til mål. Han fikk luke til feltet for ingen kunne matche spurten. Den mannen må ha armer av stål, for bakken er absolutt ikke slak!
Rye-gjengen viste stor innsats med mange gode resultater (se eget innlegg av 29/1). Dessverre ble Oddmund uteglemt, men han ble nr. 178 på sterke 2.57,13 kun 4 plasser bak Oddvar Brå. Komplett resultatliste finnes på www.marcialonga.it eller www.Worldloppet.com.
 
På kvelden ble det bankett med Grappa og flytende hvete, så mandag passet det fint med litt alpint. Carvingski og sort løype var det ikke alle som behersket, men Odd Oskar kjørte rått og ble kåret til uoffisiell klubbmester.
Tirsdag reiste vi opp til Passo Lavaze. Et flott langrennsområde på ca.1800 m.o.h., som er reservearena for VM. Fine spor og nydelige forhold, men du verden så kortpustet alle ble i denne høyden.
 
Onsdag morgen var det takk for seg og busstransfer videre over Brennerpasset, Innsbruck og Seefeld til Oberammergau. Her ventet nye utfordringer både lørdag og søndag. På småveiene nede i Italia så vi flere smågrupper ute på racer. Det lå snø på skyggesiden, men i solhellingene var det ganske behagelig. Enkelte i gruppa vår fikk rykninger i beina av synet. Over i Østerrike ble det mere vinter og alt så veldig lovende ut. Torsdag bar det ut for å teste løypa. Det ble en slitsom tur pga. null grader og snøvær. Arrangøren fikk sitt å stri med, for det datt ned over halvmeteren. Værprognosene var det som gledet mest: oppklaring og minus 10-15 grader.
Fredag skulle brukes til kultur og vi besøkte et av Ludwig-kongen’s slott: Linderhof. Slottet ligger forresten rett etter vendepunkt og i bunnen av langmota. Løypa var flat sammenlignet med hjemme, men noen flere partier for diagonalgang enn Marcialonga.
Lørdag gikk de tøffeste gutta (Odd Oskar og Pål-Cato) 49 km, mens resten (unntatt Finn og undertegnede) gikk 23 km i fristil. Det var 12-15 minus, trått føre og gnistrende Alpesol. Pål-Cato flesket til med en sterk 7. plass og det ble besøk på premiepodiet. Det holder med 3-4 skøyteturer i Lillomarka når teknikken sitter og formen er bunnsolid.
Lørdag kveld ny runde med prepping, denne gangen sammen med Aukland’s smører Terje Fardal. Greit å vite at det skigruppa driver med holder mål også for verdenseliten. Vi fikk besøk av våre Tsjekkiske venner Milos og Miroslaw, samt Odd Oskar's’ storesøster + familie.
Søndag gikk selve hovedrennet i Worldloppet FIS Maratoncup med 49 km klassisk. Det var ca. 800 deltakere påmeldt. Litt små-trangt første 2 km, men feltet strakk seg fort ut med 4-5 spor i bredden. Pål-Cato hang seg på tetklynga, som etter hvert talte ca. 30 løpere. Han bosset på drikkeflasker med Jørgen Aukland underveis. Viktig med god service, også kjekt med norske flagg og heia Rye fra Odd’s familie. Det begynte å drysse litt nysnø i sporet, og det ble mye en rekke som på sykkel i motvind. Alltid noen som prøver å gå taktisk under slike forhold, men farten var i hvert fall stor nok. Ingen i de bakre gruppene klarte å få kontakt. Da det gjenstod 6 km rykket Aukland til på flatene inn mot mål. Pål-Cato sleit seg inn til en fantastisk 17. plass i kamp mot OL-deltakere, 3 Vasalopp vinnere og sterke Mellom-europeiske turrenn landslag.
 
Det ble som i Marcialonga: seier til Jørgen Aukland og fortjent ny premie til Påsan. Rye-gjengen sang "seiern er vår" så det ljomet, og ingen hørte fanfaren til ompa-orkesteret. Det ble sendt sure blikk fra noen "pølsetyskere", men jubelen ble minst like høy da Påsan ble ropt opp til premie.
 
Noen resultater følger:
Nr. 1 Jørgen Aukland 2.05,32
17 Pål-Cato Elshaug 2.07,21
36 Ketil Berstad 2.12,16 (Verdensmester for leger)
46 Oddmund Rustad 2.14,49
59 Miroslav Venera 2.16,39
99 Milos Syrovatka 2.24,33
104 Reidar Selvig 2.24,44
142 Bjørn Grimstad 2.31,10
143 Trond Frøshaug 2.31,10
225 Finn Edvardsen 2.41,24
244 Terje Sollien 2.43,33
315 Odd Oskar Bjelke 2.53,50
390 Erik F. Halvorsen 3.03,10
 
Alle hadde hatt gode ski og var meget fornøyd med resultatet, og på banketten feiret vi med Budweiser og Tsjekkisk kanel-drikke (populært kalt Bechtrev). En annen i vårt reisefølge som hadde noe å feire, var hjertekirurg på Haukeland, utflagget Årvoll-gutt, Ketil Berstad. VM for leger og veterinærer var lagt inn i rennet, og det ble norsk seier og premiene han fikk med seg kunne fylle en hel ryggsekk alene.
Mandag morgen var det tidlig oppstandelse med flyavgang fra München allerede 11.40. En sliten men fornøyd gjeng tok farvel med Hotel Böld og Alpene for denne gangen. Maxpulse Sportsreiser hadde snekret et silkeopplegg for oss, så de anbefaler vi og bruker dem gjerne på nytt. Ny tur neste år?
Det finnes fortsatt mange renn rundt om i verden vi ikke har gått. Hva med Tartu skimaraton i Estland eller Fossavatnrennet på Island?
 
Til slutt en stor takk til alle for hyggelig reisefølge. Nå gjelder det å finpusse formen frem mot Vasan og Birken, for der skal vi klå dem!
Skihilsen Reidar.