Foto: Louise Peulicke Larsen

Arrangørene kaller Tripp trapp triatlon en naturopplevelse for livet - og det er Rye-medlem Magnus Woxholtt-Jensen enig i.

Med 25 km padling (inn halve verdensattraksjonen Lysefjorden), opp Nord-Europas lengste trapp (4444 trinn), 12 km terrengløp gjennom Frafjordheiene og 30 km sykling, sier det seg selv at dette er en spektakulær triatlon (med padling) som arrangeres av Den norske turistforening.

Vi har fått en rapport fra Magnus, som deltok for første gang:

" Jeg kjørte over fjellet rett etter jobb torsdag, lå over på en DNT-hytte 2 timer fra Stavanger, kjørte videre fredag og tok en liten sightseeing og sjekk av sykkelløypa på anbefaling. Sykkelløpa starter på grus, går over i hullete og dårlig asfalt, som igjen går over i bratte hårnålssvinger og masse vimete sauer og kuer, og dermed masse glatt sauedritt på asfalten for å gjøre livet spennende.

Vi fikk luksus-innkvartering på hytta til en av arrangørene, 20 minutter unna start, sammen med en gjeng andre, og koste oss masse på fredagskvelden.

Lørdag morgen var det hektisk aktivitet, med 8 stykker på hytta, hvorav omtrent 5 skulle delta, og i farten klarte jeg å etterlate sekken min med sykkelsko og -hjelm, så med litt over en time til start måtte jeg ta den 20-25 minutter lange kjøreturen frem og tilbake i voldsomt stress!

Jeg rakk heldigvis tilbake i god tid, fikk innlevert sykkel og klargjort kajakken, og kom på vannet 15 minutter før start. Jeg tok noen runder oppvarming, pratet med et par av de erfarne vi hadde overnattet med, som pekte ut hvem det var verdt å henge seg på på padlingen.

Med 25 km padling ville det bli årets lengste tur, og jeg regnet med, at det var ganske mange flinkere padlere enn meg. Da starten gikk så jeg to mann stikke rett avgårde i høy fart, i tillegg til en gruppe på 5 mann rett bak - jeg nølte litt, men tok en beslutningen om å gi på litt, for å se om jeg klarte og holde gruppe to, og etter 6-8 km med nydelig flatt vann, der jeg holdt meg konservativt bakerst i gruppen, hadde vi holdt litt over 11 km/t i snitt. Men da begynte det å komme store båter, som kombinert med plutselige fallvinder fra fjellet gjorde fjorden ganske utilregnelig, og han i gruppen som padlet flatvannskajakk falt fort fra.
Litt etter litt ble gruppen delt, og etter en stund var det bare jeg og en til igjen. Jeg prøvde å henge meg på ham, men han økte, og dro ut mot midten av fjorden for å prøve å fange litt surf innover, mens jeg hadde planlagt å holde meg i nærheten av land for å unngå tidevannsstrømmen som var på vei ut.
Dermed ble de siste 15+ km helt solo, men det gjorde også at jeg husket å se meg litt rundt - det var den nydeligste padletur jeg noen gang har hatt!

Preikestolen gjemte seg dessverre i skyene, men det også var spektakulært!

I T1 var jeg nummer 4, med kanskje 4-5 minutter opp til nummer 3, og 15-18 minutter opp til første og andreplassen. Begge viste seg etterpå å være tidligere konkurransepadlere.

Så var det trappeløpet som stod for tur. Rett bak meg lå Scott Cole, som hadde løyperekorden fra 2013, og på vei opp trappa økte han ganske raskt på meg, og omtrent på trinn 1500 av 4444 tok han meg igjen, og forsvant avgårde! På toppen ble jeg tatt av enda en, og lå dermed som nr. 6.

Fra toppen var det omtrent 3 km med bratt klatring ned. Jeg løp over og opp en liten dal med masse bekker og myrer, i helt umerket løype - her hadde jeg nok fort spart noen minutter ved å ha løpt her før.
Men akkurat da jeg kom inn på stien tok jeg også igjen en av de to som ledet padlingen, og smøg meg opp på en 5. plass, fortsatt med ryggen til nummer 4 synlig litt lenger framme, det var motiverende!
Over fjellet er det masse turgåere som heier og gir mellomtider opp til 4. mann, og gradvis blir mellomtidene bedre, fra 4 minutter ned mot 1 minutt, og siste mellomtid jeg får er av to jenter som sier at om jeg gir på litt nå, så tar jeg ham. Og som sagt, så gjort - jeg åpner opp og føler at jeg spurter ned den tekniske og glatte stien, men gps'en avslører i etterkant at jeg løp 5:30-6:00 min/km, selv om det gikk nedover hele veien.

I T2 er jeg så nær nummer 4 at jeg ser han forlater T2 i det jeg kommer inn. Men siden syklene er satt opp i tilfeldig rekkefølge, og min selvsagt er den som er absolutt lengst bort av de 118 syklene, tar det alt for lang tid å jogge ned langs rekken av sykler og lete etter en svart landeveissykkel, så når jeg endelig kommer meg avgårde, ser jeg ikke nummer 4 mer.

De første 10 km var som sagt svært tekniske, og jeg hadde en plan om å ta det rolig, det var alt for mye å tape i forhold til hvor lite det var å vinne. Likevel gikk det unna, over hull i veien og ferister i høy fart, i håp om å ta igjen han foran, men han var borte, borte vekk.

Jeg trillet i mål som nummer 5 på tiden 5:27, og var svært fornøyd, hadde håpet å komme under 5:45, men hadde vel liten tro på under 5:30!

Hele arrangementet er fantastisk flott, og jeg har absolutt planer om å gjenta turen vestover!"

Før start, mye tåke. Foto: Louise Peulicke Larsen

Foto: Louise Peulicke Larsen

Foto: Louise Peulicke Larsen

Ut å løp, 4444 trappetrinn venter. Foto: Louise Peulicke Larsen