Malin Johansen tok sølv i kvinneklassen, foto: Ola Morken

Adelheid Huuse, Malin Johansen og Kristin Falck tok alle tre hver sin klasseseier i Follorittet på søndag 7. mai. Kristin vant også kvinneklassen, med Malin på 2. og Adelheid på 4. plass.

– Jeg og Malin startet sammen med M40-49, og det ble altfor hardt for oss damene, sier Adelheid.  – Noen falt av med en gang. Jeg holdt feltet i nesten 10 km og Malin i 30. Det ble derfor flere mil på egenhånd som gir seg utslag på sluttiden. Mitt løp startet igjen da jeg ble tatt igjen av pulja etter og fikk et felt å kjøre med, og noen damer å knive med. Kristin glapp fra meg i første grusparti, men jeg lå sammen med Sissel Vien helt inn. Dette var mitt første masterritt, så det var jo voldsomt stas å få yppe seg mot to verdensmestere i siste del av rittet, sier hun.

Adelheid Huuse i svart Rye1-jakke, foto: Ola Morken

– Men at du hang med Sissel hele veien, er litt av en prestasjon i seg selv. Hun er helt rå, så du er sterk! sier Kristin Falck. Hun fullført som beste kvinne, med Malin et knapt halvminutt bak, og Adelheid tre og et halvt minutt etter det igjen. Sissel Vien fra Follo snek seg inn på 3. plassen.

Kristin Falck, foto: Ola Morken

Ti Ryesyklister fullførte rittet, åtte i master- og to i turrittklassen. I tillegg til Kristin, Malin og Adelheid som alle vant sine klasser, ble det pallplasser også til Ola Høiby og Eirik Stangeland. Raskeste Rye-syklist var Knut Steffensrud, og prisen for rittets kjipeste punktering gikk til Øyvind Melvold. Han punkterte etter en mil, og måtte sykle flere alene før han tok igjen master 50-klassen. Øyvind har dessuten nettopp fått beskjed om at han ikke får sykle mer denne sesongen på grunn av overbelastning av hjertet, så dette var en trist og alt for tidlig slutt på sykkelsesongen for denne raske XP-rytteren, med imponerende mange watt i beina.

Øyvind Sørumshaugen Melvold i Norgesmestertrøya. Foto: Ola Morken.

Ny trasé

Follorittet er et sykkelritt som går har utgangspunkt i Ski, og går via Ytre Enebakk, Lysern, Tomter og tilbake til Ski, og har enkelte tøffe gruspartier underveis. Løypa er ny år, og det var en utrolig morsom trasé, sier Kristn Falck.

– De to gruspartiene var gørrtunge, sier hun. De kom etter drøyt fire mil, de kom relativt tett på hverandre og hver av dem var på ca 2 km. Regnet hadde gjort dem akkurat passe "sugende" - hvilket gjorde det svært tungt å trå, til glede for dem med den type kjørestyrke, og ergrelse for andre som ble frakjørt nettopp her.

– I tillegg er det flere både korte og lengre kneiker, og innimellom også litt tekniske partier. Løypa er derfor ikke bare gunstig for én type ryttere, men har forskjellige partier for forskjellige rytteregenskaper. Det er kult. Så selv om løypa ikke var lang (under 7 mil) var den veldig hard! Og det er jo gøy at det er hardt når det er såpass fort unnagjort å komme til mål.

Arrangementet

– Det var et superbra arrangement, fortsetter Kristin. – Bra i start- og målområdet, bra med parkering, bra servering og bare masse hyggelig folk overalt. Bra med skilting og løypevakter, og advarsler der det trengs med tanke på senking av fart eller dårlig asfalt. Kudos til Follo!
 
– Skulle jeg pirke på noe måtte det være at det var vanskelig tilgang på toaletter, de var altfor langt unna, sier hun. Og at som dame har jeg et innspill: med så få damer i Masters hadde det vært morsommere om alle damene i Masters kjørte samlet i en av puljene, og ikke delt. For da kunne vi damene få konkurrere litt om "all over" plassering også. Sånn bare for moro skyld, sier hun.

– Jeg kjørte Follorittet i høst også, sier Adelheid. – Været da var bedre, dofasilitetene MYE bedre, så jeg er enig i kritikken til Kristin på det området, og løypa like hard, men veldig forskjellig. Det var flere deltakere nå, og mer opplegg, så det var gøy. Men ja, bedre med alle damer i én start når vi er så få. Men ellers helt supert arrangement! avslutter hun.

Foto: Ola Morken

Foto: Ola Morken

Foto: Ola Morken

Foto: Ola Morken

Foto: Ola Morken