I går var jeg deltaker på ressursgruppemøte med Sportsklubben Rye. På agendaen var spørsmålet om hvordan man skal bevare og utvikle medlemsmassen. Så da spurte jeg like godt meg selv: hvorfor er jeg fortsatt medlem i Rye?

Jeg er en løper. Eller egentlig er jeg ikke det er en gang. Jeg er en forhenværende inaktiv sofasliter som setter pris på enkelheten og friheten i en løpetur. Den er så stor at jeg ofte planlegger en ny tur straks jeg er ferdig med den forrige. Jeg er ingen idrettsutøver og mine prestasjoner er middelmådige. Heldigvis, for det innebærer at jeg også kan holde på slik det passer meg.

Jeg løp en del alene før jeg ble medlem. Det er flott å være alene med sine egne tanker og løpe solo for å slippe unna hverdagen. Men det ganske ensomt også. Og etter hvert, litt kjedelig. Jeg løper fortsatt en del alene, men etter jeg meldte meg inn ble plutselig løping sosialt og målrettet. Rye er ikke en friidrettsklubb. Det er Oslos største løpegruppe og et sosialt samlingspunkt. Det kreves ikke noe høyt nivå for å løpe. Og er du først inne, er veien over til andre disipliner kort. Det er alltid noe nytt å prøve seg på. Det er bare å lete i aktivitetskalenderen etter noe som passer.

En digitalisert sportsklubb

En grunn til at jeg er interessert i å bidra som medlem er at jeg lærer en del om utvikling av en digital virksomhet. Å ha Sportsklubben Rye som hobby har vært en måte trene opp kunnskap om webpublisering, tjenesteutviking, samhandlingsverktøy og digitale betalingsløsninger. En spennende element ved klubben er at vi ikke har et klubbhus. Klubbhuset er digitalt. Klubbhuset du nå besøker er bygd på åpen kildekode. Rye ønsker å være i front på innovasjon og digitalisering, for å forenkle og forbedre hverdagen for medlemmer. Å engasjere seg i Rye har gitt meg kunnskaper som jeg igjen får bruk for i arbeidslivet. Og så har jeg en arbeidsgiver som ser positivt på erfaringen jeg bygger meg opp. Sånn sett burde et verv i Rye være selvsagt om man ønsker å utvikle sine egne karrieremuligheter.

Integritet og samhold

Det er også en klubb med integritet. Jeg slipper å løpe rundt med sponsormerker fra et rørleggerselskap eller en sykkelleverandør som i sin tur guilt-tripper oss når vi ikke kjøper varene deres. Slike sponsorer kommer og går. Integritet er en luksus for dem som har råd, og klubben har en god posisjon etter langvarig godt arbeid. Det er viktig å forvalte dette klokt. Jeg vil jobbe for en klubb som slipper å selge skjorta, bokstavelig talt.

Det som har fått oss hit som klubb er ikke alene det som får oss videre. Jeg tror vi må fortsatt jobbe med utvikle kulturen og samholdet. Vi skal bli Oslos største treningsfellesskap. Og det jeg liker med å bo i Oslo, er nettopp mangfoldet. Vi skal bli en så stor klubb at vi reflekterer dette mangfoldet.

Sportsklubben Rye ønsker å tilby gode digitale løsninger og det må passe i den analoge opplevelsen av klubben. Vi skal tilby medlemmene et fellesskap og et sted man er trygg. Og man er ikke trygg før man føler seg inkludert. Så langt viktigere enn å finne gode digitale opplevelser er å skape gode opplevelser hos hver enkelt. Hilse på nye medlemmer på sin første trening. Anerkjenne innsats hos andre. Og lytte til de som har innspill. Tross de beste samhandlingsløsninger, blir vi aldri bedre enn det samholdet vi skaper.

Å ha et formål for oss må være viktigere enn plan. Våre mennesker er vikigere enn våre prosesser og ressursgrupper. Samhandling mellom medlemme er viktigere enn autoritet og styring ovenfra. Derfor håper jeg at også du har lyst å bli med å bidra i klubben. Kanskje også ditt engasjement vil bli springbrettet til din neste jobb?