Velodrom, foto: procycling.no

Dette er bakgrunnen for at SK Rye har fremmet kravet om ekstraordinært forbundsting i NCF:

Vi er alle opptatt av fremtiden til norsk sykkel og det er mange gode krefter som jobber for at den skal bli bedre. Det begredelige økonomiske resultatet etter sykkel-vm har skapt mye støy. Dessverre nekter det sittende styret å ta konsekvensene av at de har ledet sykkel-Norge inn i dette. Å klamre seg til makten er ikke å ta ansvar. Styret burde nå tre til side og la nye krefter ta over. 

Det ekstraordinære forbundstinget skulle ha vært avholdt for lenge siden. Da tenker vi ikke bare på den åpenbare treneringen fra styret som gjør at tinget avholdes i slutten av januar i stedet for i begynnelsen av desember. 

Første gang det burde ha vært avholdt ekstraordinært ting var fjor sommer da det var klart at sykkel-VM kom til å gå med et stort underskudd. På grunn av garantiene NCF har stilt ovenfor UCI for sykkel-VM var det åpenbart at resultatet av sykkel-VM vil ha stor betydning for NCF. Rapporten fra sykkelpresidenten til styret i sykkel-VM datert 13.07.2017 som viser at styret visste at de drev for kreditors regning, er skuffende lesning. I hvert fall for alle som har trodd på ledelsen i NCF som stadig gjentok «pluss-minus-null – kanskje med et lite overskudd» når de ble spurt om hvordan det gikk økonomisk med sykkel-VM. Etter 13. juli er det klart at dette er uttalt mot bedre vitende. Å drive for kreditors regning kan være ulovlig. Tiden vil vise om det de har gjort er kriminelt eller bare moralsk forkastelig. At styret i NCF har vært orientert hele veien må man kunne legge til grunn siden sykkelpresidenten også var daglig leder for sykkel-VM.

Det burde igjen ha vært avholdt ekstraordinært ting når NCF begynte å få nummererte brev fra revisor. Det er alvorlig når revisor finner grunn til å skrive nummererte brev. Deler av brevene ligger her https://www.nrk.no/sport/sykkelforbundet-holdt-tilbake-kritiske-rapporter-_-brot-idrettsforbundets-lov-1.13858206. Og her kan du lese mer om hva innholdet i disse revisorbrevene innebærer https://www.nrk.no/sport/mener-sykkelforbundet-kan-ha-brutt-loven_-_-de-ma-granskes-1.13861738. Vi antar det også finnes slike nummererte brev til driftsselskapet for sykkel-VM. 

Styret i NCF prøver å tone ned betydningen av disse revisorbrevene i brev til klubbene datert 12. januar 2018. Grunnen til at en revisor sender slike brev er at revisor mener styret må foreta seg noe for å bedre den økonomiske situasjonen. Styret har en handlingsplikt som de ikke har fulgt opp. Når det blir fire av disse brevene så skyldes det at styret ikke gjør noe. Det er ikke bare videresending til NIF som sviktet. Hovedproblemet er at styret enten ikke har forstått eller klart å ta inn over seg alvoret i situasjonen. 

Enkelte har oppfordret Rye til å trekke kravet om ekstraordinært ting. Siden mange andre klubber har støttet kravet er dette ikke noe Rye har anledning til å gjøre. Det er også viktig for idrettsdemokratiet vårt at prosesser som denne får løpe sitt løp. Derfor er også treneringen fra styret og forsøket på å sabotere demokratiet som teknisk komite la opp til i sitt brev til kommisærene, svært uheldig. Spesielt siden nettopp disse organene har et overordnet ansvar for at reglene følges og at ting går riktig for seg. 

Neste gangen styret selv burde ha innkalt til ekstraordinært ting var da NCF søkte Idrettsforbundet om lån. Vi ser at styret nå prøver å kalle det noe annet, men dette er bare semantikk. Ber man om forskudd eller kreditt så er det ihht NIF og NCFs lov å anse som et lån som skal behandles på forbundstinget.  

Så det var langt på overtid da Rye i november endelig krevde et ekstraordinært ting, men likefullt har kravet blitt møtt med trenering fra NCF. Først med oppkonstruerte krav til vedtakene i klubbene som krevde ekstraordinært ting. Så med lang behandlingstid. Deretter med en utsettelse på nesten to måneder. Disse «formelle» kravene som har dukket opp om hvordan man ovenfor NCF skal dokumentere valg av delegater er merkelige. Spesielt når man ser på dem sammen med måten styret i NCF ellers har forholdt seg til det som faktisk er formelle krav.

Vi kan starte med selve vedtaket om at NCF skulle søke om å få arrangere VM. I vedtaket fra 2012 står det at det må utarbeide et bærekraftig budsjett som skulle godkjennes av Veritas før man eventuelt søkte. Dette ble ikke gjort. Bærekraftig budsjett innebærer nødvendigvis at man ser på både kostnads- og inntektssiden i budsjettet. Veritas så utelukkende på utgiftssiden av budsjettet i rapporten sin fordi NCFs oppdrag til Veritas kun omfattet kvalitetssikring av estimat for kostnadene og ikke inntektene. Det står også klart i rapporten at den ikke tilfredsstiller kravet som ble gjort på tinget i 2012. Rapporten finner du her: http://polsak.ivest.no/polsak_filer/0/VEDLEGG/2013022487-874850.pdf

På tinget i 2012 ble det også vedtatt at det skulle settes av midler i et fond. Dette fondet gikk rett i sluket når styret mistet kontrollen over økonomien etter at veksten i inntekter fra engangslisenser stoppet opp. Veksten hadde gitt forbundet inntekter på opptil 3 millioner over budsjett i perioden fra 2007-2011. Når veksten stoppet etter 2011 så ble det et resultat på -2,6 millioner i 2012 og -2,9 millioner i 2013. Dette viser for så vidt en historie med mangel på økonomisk styring, men poenget er at man kan ikke bruke tingvedtatte fond uten nye tingvedtak. 

Da man skulle organisere sykkel-VM i Hafjell ble det opprettet et aksjeselskap (stiftet 8.11.2012) med aksjekapital på kr 300.000 for å drive dette. I idretts-Norge er det slik at det kreves tingvedtak hvis man skal opprette aksjeselskap. Det ble ikke gjort. 

Det samme skjedde igjen i sommer. Styret burde ha innkalt til ekstraordinært ting for å danne aksjeselskapet «Norges Cykleforbunds Kompetansesenter AS». Se https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=919426918. Dette ble stiftet 21. august 2017 og registrert i Brønnøysund 26. oktober 2017. Dette ble gjort uten et tingvedtak. Styret fikk derimot advokaten sin til å lage en begrunnelse for at de ikke trenger å følge NIFs lov. 

Mesteparten av punktene ovenfor kjente vi ikke til da vi krevde ekstraordinært ting, men vi mener disse punktene forsterker kravet vårt. 

Grunnene til kravet vårt om ekstraordinært ting var todelt. 

For det første mener vi styret i flere tilfeller har pyntet på tallene og latt være å ta tap når de skulle ha vært tatt. Vi viser til to konkrete punkter i brevet vårt hvor det fremgår av referater at det er avtaler som skulle ha vært tapsført hvor dette ikke er gjort og et tap som er tatt direkte i balansen siden det egentlig er et gammelt tap.

Denne praksisen har ført til at vi ennå ikke har et sikkert tall for underskuddet fra VM i Hafjell. På tinget i 2014 ble vi lovet et maksimalt tap på kr 300.000. På andre dag på tinget i 2016 fikk vi et oppsett som viser et tap på rundt 5,3 millioner. I regnskapet for 2016 er det tatt et tap direkte i egenkapitalen til NCF på et par millioner. Og på fellesmøtet på Gardermoen i 2017 fortalte visepresidenten hvordan han og lederen for kontrollkomiteen fortsatt forhandlet med kreditorene etter Hafjell for å få redusert gjelden. Hva sluttresultatet ble, er det vel trolig ingen som vet. Her har vi ikke fått noen tall vi kan stole på. Rotet med tall og resultater har skapt en massiv tillitssvikt. Når styret endre tallene over tid, så kan man ikke lenger stole på tallene vi får. Tapet for VM på Hafjell ender trolig på mellom 6 og 11 millioner. Hvor mye av dette som er dyttet videre til VM i 2017, er det vel muligens heller ingen som vet.

Vi mottok for en ukes tid siden en pressemelding om at Tiedemann Hansen skulle gi seg på det ordinære tinget. Dette har vært kjent i minst to år. Det ingen visste noe om var at NCF hadde tidoblet omsetningen med ham som president. Dette endte dessverre med et litt pinlig tilbaketog da NCF måtte sende ut en korreksjon siden dette overhode ikke stemte. Nå er vel korreksjonen heller ikke helt korrekt med mindre man ønsker å ta æren for andres arbeid. Minst 10 millioner av økningen i perioden kommer etter et vedtak på tinget i 2006 med Erik Aarethun som president. Da ble engangslisensen firedoblet. Det vedtaket traff NCF veldig godt med, siden det kom på begynnelsen av en periode med kraftig vekst for turrittene. Veksten til NCF i perioden til Tiedemann Hansen har vært fra 18,4 millioner i 2008 til 43,2 i 2016. Det er mye. Godt over en dobling og en økning det er grunn til å være stolt av. Er omsetningen på 50 millioner i 2017 så inkluderer vel dette en viderefakturering av bl.a lønn til personell til sykkel-VM på ca 5 millioner, som man ikke vil få betalt for. 

For det andre handler det om planen til NCF om å bygge en velodrom i Asker. 

Vi er nå ferdig med et 150 millioner kroners prosjekt, men det økonomiske resultatet er fremdeles ikke klart. Vi vet foreløpig bare at det har gått veldig dårlig. Styret vil likevel sende oss rett inn i et nytt 150 millioner kroners prosjekt. For å få til dette er de for tiden på turné rundt i regionene for å predike at VM gikk ganske så bra for NCF. Litt sånn på samme måten som at de i lang tid sa resultatet ville bli pluss-minus-null. Men siden de fremdeles neppe serverer hele sannheten, så vi vet ikke hvordan det faktisk står til. Som det fremkommer over så har styret en historie med å skjule hvordan situasjonen egentlig er. Nå er dette kanskje vanskeligere etter at NCF valgte ny revisor på tinget i 2016. Et lite sidespor her er at dette byttet ikke gikk helt smertefritt. NCF strittet i mot og prøvde å unngå å bytte og dette måtte helt opp til NIFs lovutvalg før de bøyde av og etterlevde et klart tingvedtak.

Det vi også vet er at styret har forskuttert beslutningen om at det skal bygges en velodrom i Asker i brev til Kulturdepartementet hvor de ber om penger. Styret skriver i brevet: «Dette anlegget vil bli Norges første permanente innendørs velodrom.» Når vi også vet at NCF er i en prekær økonomisk situasjon – som det blant annet fremgår av lånesøknaden til NIF – så er det åpenbart at det er en fare for at midler som er tiltenkt velodromen forsvinner inn i driften til NCF – og kanskje aldri kommer ut igjen. Et annet alternativ er at man får midler til en velodrom som det ikke blir vedtatt at skal bygges – og at disse da må betales tilbake med de likviditetsmessige smertene det vil gi. 

I større prosjekter som bygging og drift av en velodrom vil være, er det helt vanlig at leverandører krever garantier fra mor-selskap. Dette blir ikke mindre aktuelt når alle ser at de eneste som får betalt etter sykkel-VM er de som har garantier fra NCF. Tapene kan derfor bli mye større denne gangen. 

Det verste som kan skje en velodrom i Asker er at den blir bygget og så går konkurs etter kort tid fordi det ikke fantes bærekraft i det økonomiske grunnlaget. Og som det fremkommer over så har styret trolig ikke skjønt hva et bærekraftig budsjett innebærer. Går en eventuell velodrom konkurs så sitter sykkel-Norge muligens tilbake med nok et stort tap, mens velodromen bygges om til en messehall eller håndballbane. 

At vi får en troverdig oversikt over økonomien er hovedgrunnen til at vi trenger et nytt styre i NCF. Vi må ha dette før vi kan fatte et vedtak om å bygge en ny velodrom. Det er derfor alle som ønsker en velodrom i Asker bør støtte oss for å få valgt et nytt styre.

Vi ser noen hevder at et nytt styre uansett ikke får tid til å skaffe seg en oversikt før innkallingen må sendes ut til det ordinære tinget. Vi vet det er knapt med tid og slik sett har treneringen til det sittede styret virket. Vi må imidlertid jobbe med den tiden vi har til rådighet, og vi mener mye vil være gjort om vi får byttet styret. Vi tror det vil kunne gå raskt fra vi får et nytt styre til vi kan få presentert en ny reell virkelighetsbeskrivelse av den økonomiske situasjonen. En beskrivelse som er lagd av et nytt styre som ikke har noen grunn til å skjule hvordan det faktisk står til med økonomien i sykkel-Norge. 

For Sportsklubben Rye

Gunnar A. Gulliksen

Leder

Per Christian Dæhlin

Leder sykkel