Ludvig støtet flere ganger opp den siste bakken, men han klarte ikke å kvitte seg med rytteren i den gule ledertrøya, Remco Evenepoel fra Belgia. Foto: @CyclingphotoLIV

Den 43. utgaven av Course de la Paix Juniors – Fredsrittet – i Tsjekkia ble en stor suksess, både for det norske landslaget og for Sportsklubben Rye!

Begge Rye-guttene på landslaget, Ludvig Fischer Aasheim og Magnus Brynsrud, gjorde sine saker bra, og Ludvig kjørte helt fantastisk hele veien gjennom, og tok en 3. plass i sammendraget. Han ble dermed tredje nordmann som har klart å komme på podiet i dette prestisjetunge etapperittet, etter følgende imponerende resultatrekke på enkeltetappene: 3. plass, 3. plass, 25. plass, 4. plass og 7. plass. Dette sammen med sammenlagtplasseringen er den sterkeste resultatrekken som en norsk juniorsyklist har oppnådd noen gang i Fredsrittet. Det er også verdt å merke seg at Ludvig sto på podiet hele tre ganger i løpet av disse dagene, og det er det kun én annen norsk rytter som har klart: Edvald Boasson Hagen.

Jeg vil også fremheve innsatsen til Magnus Brynsrud. Han gjorde en meget solid landslagsdebut, som blant annet inkluderte 34. plass på tempoetappen, 24. plass på den beinharde avslutningsetappen og 49. plass sammenlagt. Dette er meget respektabelt når vi vet at 142 av de beste juniorsyklistene i verden sto på startstreken!

Nå i helgen (5. og 6. mai) ble siste del av rittet kjørt, og på forhånd forventet man at lørdagens ”kongeetappe” ville være rittets hardeste, slik tradisjonen er. På denne etappen forserte rytterne to ganger en bakke på ca. 10 km og klatret ca. 1.900 høydemeter i løpet av 97 km! Det var på lørdag Ludvig skulle gjøre det. Den belgiske rytteren i den gule ledertrøya, Remco Evenepoel, virket utrolig sterk. De to beste danskene, Mathias Skjelmose Jensen og Jacob Hindsgaul Madsen er også kjent som kjempesterke klatrere. Disse rytterne lå foran Ludvig før ”kongeetappen”, og det var en formidabel oppgave å skulle avansere i sammendraget. Gjennom den første delen av etappen, inkludert første passering av fjelltoppen, fikk Ludvig god hjelp og beskyttelse av resten av det norske laget, slik at han skulle ha mest mulig krefter igjen til finalen, men opp den siste lange bakken måtte han klare seg selv. Ludvig var meget offensiv og angrep flere ganger. I en periode lå han alene i teten, men ledertrøya kjørte seg opp til ham hver gang. Til å begynne med holdt danskene også følge oppover, men den siste gangen Ludvig rykket, kom Evenepoel alene opp til ham, uten danskene! Podiumplassen sammenlagt var nå innenfor rekkevidde, og Ludvig bestemte seg for å dra så hardt som mulig for å få flest mulig sekunder på danskene. Evenepoel kom etter en stund opp på siden av Ludvig og sa at hvis Ludvig lot ham vinne etappen, så ville han også hjelpe til med drajobben(!). Det ble uansett Ludvig som måtte gjøre jobben, og han hadde derfor ikke noe å svare med da de tre andre rytterne i tetkvartetten åpnet spurten. Dermed ble det 4. plass på etappen, men 2. plass i sammendraget. Planen hadde lyktes!

Søndagens etappe var i år mye hardere enn den pleier å være, og flere av rytterne og laglederne mente at den var et hakk hardere enn ”kongeetappen” på lørdag. Nå skulle rytterne over fem bakkespurter og forsere ca. 1.900 høydemeter i løpet av 98 km. Stigningene var bratte, opp mot 14 %, og i tillegg var det varmt. Dette skulle bli et fyrverkeri av en etappe! Det norske laget hadde én oppgave: å forsvare podiumplassen til Ludvig. Det begynte ikke så bra, for Ludvig veltet rett etter start og måtte bruke hele den første lange bakken (3,5 km) på å kjøre seg fremover i feltet. Her fikk han uvurderlig hjelp av den norske ”road captain” Ådne Holter som ventet og kjørte Ludvig fremover, slik at de var fremme i teten av feltet etter bakketoppen. På de to siste stigningene ble det et beinhardt kjør i bratthenget, og Evenepoel rykket rett før den fjerde bakkespurten og sa med det takk for seg til resten av tetgruppen. Han kjørte resten av etappen solo, vant med halvannet minutt og viste hvorfor han satt med den gule ledertrøya! Resten av tetgruppen var redusert til 13 ryttere, og her satt Ludvig. Magnus lå i en liten gruppe like bak, og disse klarte å kjøre seg opp til tetgruppen. Etter den siste bakkespurten begynte de to danskene å støte annenhver gang på Ludvig, for å kjøre fra ham, og på et strekk med sidevind lyktes det Mathias Skjelmose Jensen å få en luke. Magnus hadde sluppet i den siste bakkespurten, men hadde igjen klart å kjøre seg opp. Han gjorde etter dette en skikkelig jobb med å holde farten oppe i tetfeltet, for det var i tillegg til dansken også en amerikaner foran, og hvis avstanden ble for stor kunne sammenlagtplassering til Ludvig være truet. Gutta var ikke lystne på å stå igjen med 4. plass, og de satte alle kluter til for å holde kontroll med avstanden. Det klarte de! Ludvig kjørte på slutten fra tetgruppen sammen med en nederlender, og disse kom i mål i tide. Podiumplassen var berget og nok et historisk resultat, både for landslaget og Rye, var sikret!

Ludvig gikk solo opp den siste bakken i et skikkelig forsøk på å vinne både etappen og overta sammenlagtledelsen. Foto: @CyclingphotoLIV

Magnus gjorde en solid hjelperytterjobb for Ludvig på den siste etappen og bidro til å holde farten oppe i tetgruppen. Foto: @CyclingphotoLIV

Tetgruppen underveis på den siste etappen. Foto: @CyclingphotoLIV

Råkjør opp mot bakkespurten på den siste etappen. Foto: Kjersti Jevanord

Ludvig og Magnus er fornøyd over å ha kommet fint gjennom verdens hardeste etapperitt for juniorer. Foto: Kjersti Jevanord

Sammenlagtlisten over de 10 beste i sammendraget