Oslo triatlon utlyste på facebook en konkurranse i samarbeid med Colting wetsuits, hvor premien var en startplass i Borås Triathlon. Etter litt om og men ble det Ryemedlem Per Morten Hjemgård som fikk tilbudet om startplass, og han kastet seg rundt, fikk tilbudet på onsdag, og dro nedover på fredag.

Borås ligger en liten times kjøring fra Gøteborg og ca fire timer fra Oslo. Et liten, koselig by med en elv som går gjennom bykjernen og helt opp til vannet hvor konkurransen skulle foregå. Borås skal være Sveriges svar på Bergen, byen ligger nede i en ”dump”, og godværet fra Gøteborg blir ofte til tåke over Landvetter (flyplassen), før det blir til regn i Borås. Dette var det litt vanskelig å forestille seg med det fantastiske været som var rammen rundt byen og arrangementet.

- Jeg har drevet med triatlon i fem år på mosjonistnivå. Stort sett har det vært sprinter, men i fjor gjennomførte jeg min første halve Ironman i Haugesund. Det ga mersmak, og i år er ambisjonsnivået enda litt høyere. Stine (Iron-wife) og jeg meldte oss inn i SK Rye i vinter, og jeg har deltatt på en del av fellestreningene i SK Rye, så da jeg skulle velge mellom en sprint og en halv Ironman i Borås, så falt valget på den siste, forteller Per Morten.

- Lørdag morgen startet med frokost på hotellet klokken halv syv, og når man ser alle de som står å venter på at frokostsalen skal åpne, skjønner man også hvor populært arrangementet er. Videre gikk ferden opp til Almenäs som er en stor innsjø ca fem kilometer utenfor sentrum. Det er tredje året Borås Triathlon blir arrangert. - Jeg ble imponert over hvor bra alt var tilrettelagt i alt fra registeringen, til plassen i vekslingssonen og gjennomføringen, sier Per Morten. - Tiden fra jeg parkerte bilen til det var start gikk som en vind, uten noen form for kjedelig venting.

- Og mange hyggelige deltagere var det der, forteller Per Morten videre. - Jeg pleier alltid å hilse på de rundt meg, det hjelper som regel litt på den lette nervøse stemningen det er før en konkurranse. Veldig hyggelig mennesker, men de synes det var litt rart at jeg kom helt fra Norge. ”Har dere ikke triathlon der”, spurte de! En annen lurte på om jeg hadde vært med før. ”Nei, ikke her” svarte jeg.  ”Oi, ja da må du forberede deg på noen skikkelige bakker, sykkelløypen er drittung”, sa han. Han hadde vært med tidligere, og skulle bruke dette som oppkjøring til EM om to uker. Jeg følte at ambisjonsnivået vårt var noe forskjellig …

- Det var ikke vanskelig å få øye på Jonas Colting i den oransje vesten merket med ”tevlingsleder”. Han virket relativt rolig, så han hadde vel kontroll på det meste. Og så hadde han masse engasjement. Jeg presenterte meg for ham og takket for den plassen jeg hadde vunnet, og da strålte han enda mer og ga meg en kjempeklem. ”Velkommen til Borås”, sa han! Jeg følte meg veldig velkommen, sier Per Morten.

- Det var varmt! Vi fikk beskjed om å ikke ta på våtdraktene før det var 10 minutter igjen, og starten gikk presis klokken ni. Vannet var også varmt. det var fellesstart fra land, og det virket som om alle plasserte seg rutinemessig i forhold til hvor fort de skulle svømme. Det var overraskende lite knuffing og sparking da vi kom oss ut i vannet. Én runde, 20 meter løping over land og så en runde til. 1900 meter. Det gikk helt greit for min del. Jeg kom vel opp blant den siste tredjedelen.

Syklingen hadde jeg rukket å grue meg litt til mens jeg lå i vannet, så det var bare å komme i gang. En deltager hadde punktert 10 meter etter startstedet for syklingen. Jeg skjønner at det er kjedelig, og det var flere punkteringer underveis, men heldigvis ikke for min del. ”Du som er fra Norge bør vel være vant til slike bakker” fikk jeg høre av de rundt meg. Og det er klart at treningene vi har hatt opp mot Grefsenkollen kom godt med.

Personlig synes jeg ikke bakkene var så veldig tunge i seg selv, men det var heller det at den lengste bakken kom så tidlig. Jeg var litt hektisk i kroppen og hadde høy puls fra svømmingen og skiftesonen, og så kom bakkene som varte og rakk og da blir det mer en mentalutfordring. Her passerte jeg noen som valgte å trille sykkelen.  

Midtpartiet var helt strålende og jeg hadde god driv. Jeg ble passert av flere på veien til 45 kilometersmerket hvor vi skulle snu og gjøre samme vei tilbake, men de fleste av dem hadde stoppet på drikkestasjonen, så jeg kjørte bare på og så ikke noe mer til dem. Jeg beholdt plasseringen denne fra start til mål.

”Heia Norje”, ropte mange av mine med-deltagere. For det manglet ikke med tilrop og motivasjon. ”Kom igjen Norje, nu kjør vi!” Fint at vi har det norske flagget på de nye tri-traktene ☺ En kar kom syklene opp på siden av meg uten å holde i styret mens han filmet med mobilen: ”Nu har Colting laget en internasjonalt konkurranse”, rapporterte han, ”og her er Per Morten fra Norje”. Og så syklet han videre … Jeg syklet litt saktere enn hva jeg hadde planlagt, men jeg skylder som alle de andre på bakkene!

Løpingen, hvis jeg kan kalle det det, gikk veldig sakte. Det var varmt. En funksjonær møtte meg borte ved skiftesonen og sa at jeg måtte dusje skikkelig før jeg løp videre. Men bena føltes helt fine og jeg var klar for å kjøre på. Så det ble bare litt vann i håret, og så løp jeg. Det var en tabbe. Det gikk ikke mange kilometere før jeg var helt tom for krefter. Det var fire drikkestasjoner på den syv kilometer lange sløyfen som vi skulle løpe tre ganger. For min del ble det løping mellom drikkestasjonene, stoppe og kjøle seg ned med vann, drikke, og løpe. Det var 31 grader, ingen vind eller skygge. Etter første runde tok jeg en lang dusj ved skiftesonen. Vi ble også anbefalt å hoppe i vannet mellom rundene for å kjøle oss godt ned.

Det var godt å komme i mål. Der sto Jonas Colting og jeg fikk nok en kjempeklem for bra gjennomført. Ikke bare følte jeg meg velkommen, men jeg følte meg også godt ivaretatt av alle som var med å arrangere Borås Triathlon. Kjære funksjonærer og frivillige: vi er virkelig glad i dere!

Per Morten og Jonas Colting

Så da var min andre halve Ironman gjennomført. De andre deltagerne fra SK Rye så jeg ikke noe til, men i følge resultatlisten så var heller ikke de i nærheten av meg. De var langt foran ☺ Likevel, for min del var det en god gjennomføring, ikke før EM riktig nok, men før Hvaler Tri og Oslo triatlon som er de neste, og ikke minst så gleder jeg meg til København 19. august.

Tusen takk til Oslo triatlon, Colthing wetsuits og Jonas Colting for at jeg fikk startplassen. Jeg kommer gjerne tilbake neste år, avslutter Per Morten.

Fra Rye deltok også Markuz Lindberg og Simon Augustsson. Markuz Lindgren kom på 4. plass totalt, på tiden 04:36:14, og Simon, vår utmerkede svømmetrener, kom på 33. plass og tok 3. plass i sin klasse, på 05:18:52.

PS: Om du lurer mer på hvem Jonas er, kan du høre ham på podcasten: ”Coltings nakna sanning”, og frister det å gjøre som Per Morten, og delta til neste år, kan du lese mer om arrangementet her.

Og hvem vet, kanskje Oslo triatlon deler ut en ny startplass igjen til neste år også, følg med på facebooksiden og på instagram.