Per Morten Hjemgård og Stine Hjemgård

Hvalertri 2018

Lørdag 16. juni var det igjen duket for Hvalertri og sprint. Konkurransen hadde i år 5 års jubileum for både sprint og olympisk, som blir gjennomført på hver sin dag i løpet av helgen.

Sommeren i år har vært fantastisk og det var litt uvant at dagene i forveien førte med seg litt vind og regn. Men når lørdagen kom, så var det ypperlig konkurransevær både til vanns og til lands.

Skjærhalden ligger helt ytterst og så langt veien går på Hvaler-øyene og består av et lite tettsted med noen butikker, båthavn og en badestrand. Et idyllisk sted, og det skal ikke mange personer til før man opplever at det yrer av liv. Da kan du tenke deg hvordan det blir når 300 triatleter med supportere og tilskuere inntar havneområdet.  Det blir en folkefest. Og det har det vært i alle de årene som konkurransen har blitt arrangert.

Hvalertri og Hvalerløpet

En av de første vi treffer på er Reidar Søbstad fra Rye. Han har klubbdrakt og er derfor lett å kjenne igjen! - Jeg har vært med et par ganger tidligere, sier han. Dette er den eneste triathlon konkurransen jeg er med på. For jeg synes det er så hyggelig her, og god stemning blant deltagerne! Og som ikke en sprint var nok, så skulle han etteranmeldte seg på en 5 km på Hvalerløpet senere på dagen! Resultatlistene viser dessuten at Reidar kom på førsteplass i sin klasse. Gratulerer!

Det var minst 12 Rye-deltagere som startet på sprintdistansen i år, og av disse fikk vi 7 pallplasseringer i de ulike klassene. Frode Skorstad var klubbens raskeste, på 55.02, og tok sjetteplassen totalt.
Alexander Moen var ikke snauere enn at han startet både i sprinten og på olympisk distanse dagen etter, og fikk gode plasseringer begge dager.
Lars Christian Vold, som nå er Rye-medlem, vant olympisk, og Markuz Lindgren vant sin klasse, og tok en femteplass totalt på olympisk.

Petra Jacoby (med Theodor på magen), Marianne Andersen og Reidar Søbstad løp alle Hvalerløpet.

Heia Rye!

Og hyggelige deltagere er det over alt inne i den veldig intime skiftesonen som er lang, og relativt trang. Her finnes deltagere på alle nivåer, men felles for de fleste er at de er veldig spente og alle har en lett nervøs humor. Det er nok mange som bruker Hvalertri som debutkonkurranse. Svømmingen er 500 meter, syklingen 16 km og løpingen 5 km, så det er overkommelig for de fleste. Men det er likevel ikke ”barneskirenn”, her satset det for fullt fra start. Og har du lyst til å bli rørt, så er det bare å stille seg i målområdet og ta imot deltagerne etter hvert som de kommer i mål. Mestringsfølelsen er til å ta og føle på. Og man blir imponert over hver og en av dem!

Stine Hjemgård har deltatt alle fem årene og gleder seg like mye hvert år. - Det gjør det litt tryggere når løypen er kjent, sier Stine, selv om jeg i dagene før gru-gleder meg like mye hvert gang. Det artigste er å kjenne på spenningen sammen med de andre rundt meg i skiftesonen, legger hun til.
På utsiden av gjerde til skiftesonen går praten mellom supporterne om at de angrer litt på at de ikke meldte seg på i år likevel. Dette er en konkurranse hvor alle er vinnere! De raskeste vinner konkurransen, og resten vinner en deilig mestringsfølelse. Og i motsetning til 1. plassen, så blir mestringsfølelsen bare større når den deles med andre!

Sett opp mot resultatene i fjor så var nivået enda tøffere i år. Per Morten Hjemgård har akkurat byttet klasse til 50-55 og hadde som målsetning å komme under 1.10.00. Resultatet ble 1.09.59, noe som hadde kvalifisert til fjerdeplass i samme klasse i fjor, men i år ble det en fin 8. plass og personlig rekord.

Svømmingen blir gjennomført i i havnebassenget, med start stående i vannet, i puljer på 100 deltagere. Rundt to bøyer og så er det bare å sette fart inn mot land igjen. Selv om skiftesonen er trang så er den godt organisert, og det blir en naturlig flyt for de som skal inn fra svømmingen og ut på syklingen.

Alexander Moen og Reidar Søbstad er klare før start

Syklingen går gjennom et fint naturlandskap og gjennom et og annet gårdstun. Noen bakker er det jo, blant annet en lang på en kilometer. Den er drøy, men når den er unnagjort så er det bare noen småbakker igjen. Når man sykler med klubbdrakt så får man mange motiverende tilrop fra tilskuere langs løypa, ”Kom igjen, Rye”  eller;  ”heia, kom igjen – jeg er i Rye jeg også, stå på!”.  

Løpingen starter med en lang motbakke. Litt sur i bena etter syklingen, så farten er ikke så stor opp bakken. Men, når man når toppen og kommer inn i skogen, så går det lettere. Fin, variert løype på både sti og asfalt. En ikke så veldig bratt motbakke når man nærmer seg 500 meter igjen, og så er det flatt jern nedover, og inn på oppløpet hvor det kryr av heiende publikum!

I målområdet kryr det av stolte deltagere og imponerte supportere!
Triatlon er gøy! Og det er for alle!

Per Morten Hjemgård og Stine Hjemgård, foto: Per Morten Hjemgård

Reidar Søbstad

Tusen takk til Per Morten Hjemgård for fin rapport og bilder, og Reidar Søbstad for ytterligere flotte bilder. :-)