Strålende september sol ved landbrukshøyskolen i Ås. La rammene for en flott høstdag for store og små. 

Hvordan føles lårene etter Oslo halvmaraton?

Jeg har løpt før, dette blir min 3 gang rundt innsjøen Årungen. 10,5 kilometer hvor det kun er litt over 1 km med grus.  ÅS IL legger rammene rundt, og det er fantastisk flott i det erverdige skoleanlegget. Enkelt å parkere og masse hyggelige funksjonærer gjør det hele til en enkel og velsmurt opplevelse.  En utrolig fin konkurranse som jeg anbefaler på det sterkest. Aktiviteter for hele familien. Priser seg også normalt ( mot normalen idag).

Med Oslo Halvmaraton løypa i beina:

Jeg kjente det selvsagt før jeg sovnet, og ikke minst når jeg våknet. At jeg var sliten. Har ikke fått trent som jeg burde siste tiden. Livet på utsiden er spennende, interessant og viktig. Dog bryr jeg meg selvsagt ikke om tid eller plassering. Jeg elsker å være med og jeg elsker å smile for meg selv når jeg kjenner pulsen dunker. Skal ikke snakke Oslo Maraton løypa ned,  for det er en flott opplevelse, god stemning og jeg vet det er vanskelig å finne en vennlig løype i Oslo. Både fordi man snubler i byggekraner og fordi byen i seg selv er bakkete. Men personlig synes jeg Oslo løypa er pyton, og sverger at jeg ikke skal delta igjen...aldri i verden. (Helt til neste år såklart). Igår var det også steike varmt og da syter kroppen min og som straff øker pulsen minst med 5/6 slag fordi "airkondition" prioriteres.  Bakken mot slutten er drepen,  og beina blir mer eller mindre slått i filler og ødelagt nedover  før mål.  Så når jeg reiste meg opp fra sengen idag tidlig snakket lårene mine til meg.. Som føltes like godt trent og fulle av krutt som disse

Lårene snakker : "Er du sikker? Vel jeg vet du ikke engang gidder å diskutere så da får du ha lykke til rundt vannet på landet, jeg lover å være med deg HELE veien". 

Jeg svarer:  "Skal bare trene uansett i det knallfine været." 

Det er slik vi kommuniserer min kropp og jeg. Er ikke tvil om hvem som vinner diskusjonen ( hver gang), men heller ikke noe tvil hvem som lager mest ubehag på trass etter å ha tapt. 

HALVE DISTANSEN FRA IGÅR , KUN 2 HØYDE METER MINDRE

Løpet starter midt inne anlegget ,med en  bakke på ett par hundre meter før den flater ut og går nedover i ett par kilometer. Helt til  det "PLUTSELIG" kommer noe som jeg idag beskriver som en vegg. Den er så bratt at når du endelig er på toppen, så blir man faktisk litt redd for at man skal falle ned og slå seg på den andre siden ( neida såklart ikke, bare om man løp igår).  Idag var det forøvrig også NM i roing ute på Årungen, så det var masse trafikk og biler i løypa. Men vi hadde syklende vakter som guidet oss. Utrolig bra organisert.  Neste kilometerene går i litt rullende terreng. Før man vender og løper tilbake i stigende terreng hele veien tilbake til mål. Var en super fin dag selv med litt seige lår. 

Var også bilde av denne karen. Liten stor flue. 

Årungen Rundt anbefales på det sterkeste. Rett på utsiden av byen.