Trykk på kartet og se stor utgave med bl.a. høydeprofil

Rapport skrevet av Heming Leira.

En marskveld på Arte Pazza

Jeg hadde vært medlem av Rye noen få timer da jeg dukket opp, egentlig ned, på pizzarestauranten Arte Pazza ved St.hanshaugen 12.mars, for å delta på årsmøtet i løpegruppa til Rye.

Da jeg noen timer senere forlot lokalet kunne jeg glede meg over at mitt forslag til felles løpetur hadde blitt varmt mottatt og det var klart for Rye-tur til San Sebastian i slutten av november.

Kombinasjonen av en meget lett løype, en årstid som kunne  gi perfekt løpsvær og en by viden kjent for å ha et av verdens beste kjøkken, gjorde at flere fikk lyst til å være med.

Vi fant en leilighet med plass til åtte personer med utsikt rett ut til La Concha (hovedstranden i San Sebastian) med strandpromenaden i mellom oss og leiligheten i 4.etasje

Rye-invasjon i populær ferieby
Såpass god reklame fikk denne turen at det førte til ytterligere to nye medlemmer i Rye, foruten meg sjøl.
Gruppa med Rye-medlemmer ble så stor at i tillegg til den store leiligheten innlosjerte medlemmene seg på tre andre steder i byen.
Undertegnede fikk gleden av å møte både løpsleder og triatlonleder i klubben i byen de kongelige i Spania ofte har brukt som ferieresidens. Et sted for VIP-folket.

En værutsatt by

Skal du delta i San Sebastian bør du ikke følge med på yr de siste ukene før løpet.

Det gjorde vi og kunne observere masse med regn så godt som hver dag.
Lørdagen uka før løpet skulle det regne 54 mm.

Kranfører Bjørn Ragnar sørget for vårt første barmøte fredag kveld og at alle som kom utover kvelden og natten kom seg inn i vår strandleilighet.

Vi kom ned i løpet av fredagen og fikk installert oss i AirBnbB-leiligheten uten problemer.
Lørdagen våknet vi til piskende regnvær og vind på nærmere 15 s/m. 
På strandpromenaden utenfor kunne vi se lokalbefolkningen passere med paraply...sammenslått. Tross at været tilsa rødt flagg var folk ute å badet i de høye bølgene som pisket opp hvite skyer.

Det tok oss tre timer å kvinne oss opp til å dra ut på de snaue 3 kilometrene til velodromen, rett ved siden av fotballstadionet til fotballklubben Real Sociedad, hvor vi skulle hente startnummeret og hvor starten skulle gå på søndag.

 I velodromen hvor startnummer og t-skjorte ble hentet dagen før dagen.

Løpsdagen

Hvor mye regn og vind det skulle bli var det store spørsmålet kvelden før løpet.
Da vi kikket ut av vinduet i sekstia om morgenen kom det noen store byger og vinden var absolutt merkbar, men innimellom var det opphold.
Geir, Bjørn Ragnar og jeg jogget til starten litt over åtte og det regnet omtrent ikke.

Da vi var rett ved stadion kjente jeg at for første gang begynt jeg virkelig å GLEDE MEG, gåsehud og positive tanker strømmet på! Deilig etter å ha vært mest bekymret for regn og vind og at jeg skulle fryse!

Geir som løp 10km dro rett til starten mens Bjørn Ragnar og jeg stakk innom innom innendørsstadion for å holde varmen og traff Ingve og Per som skulle løpe maraton og vi ønsket hverandre lykke til,
Med 15 minutter igjen til start var det på tide å komme seg ut og finne startplassen.

Jeg var spent på hvor trangt det skulle være i starten men det gikk veldig fint og da startskuddet gikk og vi rullet mot startmatta og startet klokkene var jeg temmelig euforisk og høy. Her var jeg i byen jeg første gang opplevde i 1979 og som jeg hadde besøkt flere ganger siden, senest i 2015 på min første utenlandstur med Kristin,  som jeg da var fersk kjæreste med.

Vanligvis går første km noe i raskeste laget, men her var det motsatt 4.47 var langt i overkant av den dårligste tiden jeg kunne “godkjenne”.
Tid for å justere farten! Neste gikk på 4.30, som gir 1.35 en tid jeg absolutt ville være fornøyd med! 

Jeg rakk også å rope aupa og klappe til tilskuerne som responderte og heiet tilbake.
Tror det er dette som rockestjernene snakker om når de snakker om kontakten med fansen i salen.

Masse folk og litt svingete med flere rundkjøringer i begynnelsen (var nok dette det stedet i løypa som hadde mest vinkler og ga mest rytmebrudd, resten av løypa var paddeflat og var lettløpt på alle måter ).

Etterhvert tok jeg igjen flere av de andre RYE-løperne og fikk utvekslet noen ord. Værmeldingen skulle vise seg å være mer “skummel” enn været vi fikk.
Ikke noe regn, ikke noe vind og en temperatur på rundt 11 grader! Perfekt!
Ja vi fikk faktisk noen få solglimt!

Gleden over å løpe i en av mine mest kjære byer, fighten med Reidar i mange kilometere,
det  å se at Hanne løp så innmari bra, gjorde at jeg sa til meg sjøl ved passering 10 km rett under 45 min. at uansett hvordan det går DETTE er en STOR OPPLEVELSE!!

Med en paddeflat løype var det bare å jobbe med seg sjøl, nyte opplevelsen og spurte det en kunne når en kom inn på stadion (hvor en løp ca. 200m).
Deretter kom RYE-løperne som perler på en snor. Reidar hadde klart å holde tempoet imponerende bra og kom like etter meg. PERS! Hanne suste inn til PERS med nesten 5 minutter!! Else Marie hadde tross sine problemer klart å opprettholde farten rimelig bra.
Mens jeg ventet på Ingar og Bjørn Ragnar jogget jeg ned i svingen på stadion..og der kom Bjørn Ragnar og spurtet forbi en rekke løpere inn i mål! Han hadde unngått problemer med hofta og løpt sterkt mot slutten!

Glade gutter i San Sebastian:  Bjørn Ragnar og Heming og en lur bil.


Reidar og Ingar har nettopp gått i mål på halvmaraton i San Sebastian
 

Etter å ha fått diverse i målteltet, bl.a. Varm te! (Anbefales arrangører å dele ut!)
jogget Bjørn Ragnar og jeg ned til der vi bodde men før vi inntok leiligheten rakk vi en halv times heiing på mange løpere på maraton.

Ville Ingve komme i tide til 3-timers målet sitt?? Ja det gjorde han, ca. 100 meter foran 3-timersballogen (på sykkel!!!!!) dukket han opp. Han løp inn til 2.58.02 og årsbeste på maraton.
Her er vi og heier på Ingve Nasvik rett utenfor der vi bodde.  Foto: Bjørn Ragnar
 

På balkongen i San Sebastian en sen høstdag i november 2019. Foto: Tom

Etter løpet var det champagnefest i vår store leilighet hvor alle RYE-deltakerne med reisefølge gjorde vondt verre for støle kropper med inntak av prosenter og crap-food.

Men dæven så deilig det var for den mentale helsen!

Tider for RYE-LØPERNE i Donstia Marathon  2019:

Geir Vågen og Reidar Søbstad gjorde de beste sportslige prestasjonen med 39.15  som 56-åring og 1.34.40 som 61-åring (bragte ham inn på 22.plass på Kondis-veteranstatistikk på halvmaraton.
Dessverre operer ikke San Sebastian Marathon med ordentlig klasseinndeling. Kun Senior og 40+  !!!!!
Hanne Vigander gjorde den råeste persen med nesten 5 minutter og 1.36.42 ga 20.plass på kondisstatistikken i klasse 45-49 år.

Ingve Nasvik leverte også en solid tid med 2.58.02, det gav en 39.plass på veteranstatistikken for 45-49 åringer.

Maraton: 

Ingve Nasvik                     2.58.02
Per Morten Hjemgård    4.15.02

Halvmaraton:
Bjørn Ragnar Tangen     1.47.40
Else Marie Grotterød     1.37.35
Hanne Vigander            1.36.42
Heming Leira                  1.34.00
Ingar Madsen                 1.46.17
Reidar Søbstad               1.34.40    


10 km:
Geir Vågen                         39.15
Solgunn Marita Tverfjell  47.39
Trine Vågen                        54.50

Slik opplevde noen av deltakerne turen og løpet

Hanne Vigander og Else Marie Grotterød

Else Marie Grotterød, Løpsleder i Rye
“ Valget om fellestur for Rye til San Sebastian virket spennende og originalt, og med enkel forbindelse fra Frankfurt og god trening gjennom hele høsten, var valget om å bli med klart.

Målsetningen var helt klart PM, med flat løype og god stemning. Gikk ikke slik for meg denne gangen, men det å være på tur med Rye igjen var en herlig opplevelse.

Løpet var godt arrangert, litt forvirrende løypemerking før start, men god merking underveis, og bra med liv langs løypa. Maksimalt gode løpsforhold på løpsdagen. Vil helt klart prøve å få løpt denne en gang til, burde være gode muligheter for PM for de fleste.

San Sebastian frister også til gjenvisitt, med masse god mat og drikke overalt, og helt sikkert litt sightseeing å få gjort også, med bedre tid. Å skaffe rimelig hotell kort tid i forveien viste seg heller ikke vanskelig, vi bodde midt i løypa, 20 minutter å gå fra start.
 

Ingar Madsen:
Målsetting for turen.

For meg var det hovedsakelig en kombinasjon av en sosial tur og et treningsmål.

Opplevelsen av løpet

Her kunne jeg nok hatt flere kilometer i grunntrening. Hadde håpet på en noe bedre tid.

Ellers var det gode forhold (flat løype, bra temp, og værforhold)

Alt i alt en god opplevelse

Opplevelsen i San Sebastian

Svært god, meget hyggelig og sosialt. Bra å dele en stor leilighet.  San Sebastian er et bra sted. Noe slitsom reiseveg.

Jeg vil anbefale andre å delta på dette løpet.

Pr. nå så har jeg ingen  planer om ny deltakelse.
 

Reidar Søbstad
Jeg skulle løpe Jessheim Vintermaraton men så kom snøen ... og jeg ble med på Sportsklubben Rye sin tur . Alltid moro og veldig hyggelig på tur med Løpegruppa i Rye . Målet var SUB 1:39 men etter at Heming sa jeg skulle holde farten helt inn ble det PB på 1:34:40 (8 sekunder bedre enn fjorårets PB på Jessheim ). Super by, hyggelig folk, flat løype, bra arrangement og ikke minst veldig moro . Gleder meg til neste tur
 

Ingve Nasvik
Målsettingen for løpet var å komme litt under 3 timer for første gang i år i mitt 6. maraton for året.

Det har i år vært flere løp og mindre trening enn normalt pga kneskade.

Jeg løp et jevnt løp og spiste en gel hver 5km og hadde krefter hele veien, til og med nok til en 5km langspurt.

Løypa var nokså flat, det var litt vind og det var litt mange 180 graders svinger.

Selv om været kan være litt ustabilt i San Sebastian i november, er dette et løp som kan anbefales.

Man får en fin temperatur på 10-15 grader, det kan regne litt og det er en falt løype.

Alt dette tilsier at det skal være mulig å løpe raskt her.

San Sebastian er en spesiell matby med mange pintxosbarer/tapas i gamlebyen.

Å reise til San Sebastian tar litt tid.

Jeg brukte 9 timer fra jeg dro hjemmefra til jeg låste med inn i leiligheten vi hadde leid.

Per Morten Hjemgård, Leder Triatlongruppa i RYE

San Sebastian maraton

At valget falt på San Sebastian var ikke mer planlagt enn at jeg så på skrye.no at løpegruppen hadde valgt det som årets fellestur. Jeg hadde jo hørt stedsnavnet og visste at det lå nord i Spania, men koblet ikke noe annet til stedet. Etter at turen var bestilt og vi begynte å lese oss opp, så ble vi bare mer og mer begeistret for den særegne byen.

Når vi bestilte turen og stedet var Spania så tenkte vi vel ikke noe annet enn sydligere strøk og litt god varme. Når vi nærmet oss avreise måtte vi innse at været kom til å bli varierende. Mye regn, enda mer vind og temperaturer under 10 grader.

Dette var mitt andre maraton, det første løp jeg i fjor i forbindelse med en Ironman. Jeg hadde nå lyst til å prøve et løp uten å starte med slitene ben. Målsetningen har justert seg i løpet av hele treningsperioden, men jeg endte på et mål under 4 timer. I forkant hadde jeg fått trent jevnt og trutt, men jeg manglet de lengste turene. Prøvde meg på noen lange turer 2-3 uker før, men begynte å fryse og avbrøt på 25 km. Dog har jeg løpt flere 21 kilometere, så jeg visste det vill gå greit en stund.

Starten av løpet gikk fint og jeg følte meg lett og fin i kroppen. Jeg fant ikke tidsholderen for 4 timer, så jeg prøvde bare å finne en god flyt. Kikket på klokken fra tid til annen og prøvde å løpe på den planlagte tiden på 5.40 pr km. Så fikk jeg øye på en liten gruppe som kom opp på siden av meg og på ryggen til den laveste løperen sto det 4.00… Etter hvert kom det en sykelist med 4.00 vimpel som holdt følge med feltet (når han ikke valgte å stå over en sløyfe…)

Uansett, jeg fant mitt eget tempo, følte meg sprek og klokken fortalte meg at jeg lå godt foran skjema. Helt frem til 30 km, da begynte jeg å kjenne det. Etter enda noen kilometre så kom 4.00 timers gruppen og jeg klarte så vidt å henge på, men måtte gi slipp ved 35 km skiltet. Nå gikk det tungt. Mangelen på langturer gjorde seg nå gjeldene. Men, ikke så galt enn at det er godt for noe.

Fra 37 km og inn til mål fikk jeg mye hjelp fra de andre deltagerne. En mente at jeg løp litt

fort og holdt meg igjen i armen. En annen nærmest løftet meg opp og dyttet meg fremover.

Alle ville snakke og motivere. På spansk! Om Ødegaard og hvor fint det var i San Sebastian.

Jeg klarte ikke målsetningen. Bruttotiden (?) var rundt 4.20, netto tiden var 4.15.02. Klokken

min visste 4.07, mens totaltiden min på klokken viste 4.15 (men, den startet jeg jo lenge før

vi passerte startstreken) uansett, det spiller ingen rolle hva som er riktig. Målsetningen ble

ikke nådd, så da må jeg bare prøve en gang til
 

Løypen var super fin. Var litt spent på om det ville være «demotiverende» å se de som løp

halvmaraton løpe inn til mål, mens vi måtte holde til venstre for en runde til, men det gikk

veldig fint. Venga, venga og ompa, ompa hørtes gjennom hele løypen. Usikker på hva Ompa

betyr, men like blid.

Stine og jeg var der fra fredag til onsdag. Vi ble positivt begeistret for denne byen og vi skal

helt klart tilbake. Vi opplevde masse og vi spiste og drakk som konger. Før vi dro på

onsdagen så rakk vi til og med et brusende sjøbad i store bølger på den vakre bystranda.