Sankthansaften, 23. juni 1967 kl 10. 121 syklister triller ut fra torget foran Nidarosdomen i Trondheim.

I tillegg vil det stå 25 syklister på startstreken fra Dombås og 5 i Hamar. Disse skal som de første sykle fellesstartrittet den lange distansen fra Trondheim til Akershus festning i Oslo, der målgang var de første årene.

Maksimaltid var 48 timer, og stifteren av rittet, Ryemedlem Erik Gjems-Onstad, syklet selv rittet på 28 timer og 22 minutter. Han sa senere at det var tyngre å dra i gang rittet enn å sykle det selv ti ganger.

Gjems-Onstad, som under krigen hadde vært både i kompani Linge og leder for Milorg i Trøndelag, var en tøffing. Før krigen hadde han vært en lovende syklist, og da norsk sykkelsport lå langt nede på slutten av 50-tallet ble han valgt til formann i NCF. Men han var mer interessert i å sykle selv enn å administrere.

– De viktigste innen idretten er ikke de som kommer først, men de som våger å ende sist. Disse mer enn noen andre bidrar til å skape bredde. Den sterke satsningen på konkurranseidrett har skapt noen vinnere, men samtidig mange taper, sa Gjems-Onstad.

Dette stemte godt med NCFs ønske om flere turpregede ritt. Vinteren 1966 tok Gjems-Onstad opp ideen med et sykkelritt fra Trondheim til Oslo. Debatten ble opphetet, og det var til og med et av styremedlemmene i som sa at forbundets formann burde ekskluderes hvis han ikke droppet planen om dette vanvittige rittet.

– Da arrangerer jeg Trondheim-Oslo på egenhånd uten støtte fra noen, freste han. Og han var god til å drive PR, han samlet blant annet en rekke kjendiser som hadde sagt de ville starte.

17. juni 1967, bare seks dager før rittstart, kom den skriftlige godkjennelsen fra Statens veivesen. Og Forsvaret stilte seg positivt. Hærens sambandsskole stilte med 16-mannstelt og ulltepper på Ringebu, feltartelleriregimentet med innkvartering for 30-50 mann på Smedstadmoen ved Lillehammer, hvileplasser under tak på Dal og matstasjon på Jessheim. Det ble også stilt fem Volvoer med sjåfører til disposisjon. På Dombås kunne de som ville overnatte for kr 2 per seng, og få frokost, lunsj eller aftens for kr 3, eller middag for kr 5,50. Krigsskolen var også svært positive og stilte med gymsal og kontor til opphold og premieutdeling, og det ble opprettet Røde kors-stasjoner hele veien sørover.

For å tilfredsstille de kritiske røstene som mente at et sykkelritt fra Trondheim til Oslo ikke kunne være sunt, ba arrangøren legerådet i Norges idrettsforbund om en uttalelse. Rådet var samstemte i at det var nødvendig med legekontroll så nært opp til startdato som mulig. Derfor ble det et krav med legeerklæring som skulle være maksimalt en måned gammel.

I de siste hektiske dagene før starten i 1967 summet det som i et vepsebol i den lille, aktive arrangementskomiteen.

Men alt gikk etter planen, og av de 121 som startet var det hele 115 som fullførte, alle innenfor de 48 timene som var kravet for diplom og merke. Av til sammen 157 startende på alle distanser var det bare syv som brøt den første styrkeprøven i 1967. Den eneste kvinnen fra Trondheim, Astrid Loe, brukte nøyaktig 45 timer på turen.

Siden 1967 har rittet vært arrangert hvert år, med unntak av de to pandemiårene, og i 2013 ble det ideelle selskapet Styrkeprøven AS opprettet, og eies nå av åtte idrettslag, blant annet SK Rye.

Fredag 9. juni 2023. Et uvisst antall syklister venter i spenning. De har trent og trent i hele vinteren, noen garvede og erfarne syklister som skal delta for tiende gang, noen nervøse nybegynnere som aldri synes de har rukket å trene nok. I slutten av mai fikk Styrkeprøven avslag på søknaden hos Statens vegvesen om å arrangere sykkelrittet Trondheim-Oslo.

Styrkeprøven klaget på avslaget, Vegdirektoratet opphevet avslaget med begrunnelse i en saksbehandlingsfeil, og saken ble sendt tilbake til Statens veivesen for en ny behandling.

Statens veivesen har lovet at de vil gi arrangøren svar denne fredagen. Blir det sykkelritt bare en uke senere? Styret i Styrkeprøven er dypt bekymret, blir det avlysning i år er det antakelig slutten på hele rittets nesten 60 år lange historie.

Mens ankepunktene den gangen i 1967 gikk på om det var sunt for mennesker å sykle slike lange avstander, er utgangspunktet for uenighetene mellom partene i år hovedsakelig trafikken. Politiet argumenterer med at de «samfunnsøkonomiske konsekvensene» blir for store. Biler og sykler må dele veien, og bilene må derfor sette ned farten på kortere strekninger akkurat i disse få timene. Samtidig viser nyhetsbildet at 80 % av befolkningen sitter for mye stille. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av at treningsmål som Styrkeprøven forsvinner er det vanskelig å regne på.

Det har stått i Styrkeprøvens reglement siden starten at dette er et turritt hvor trafikkreglene skal følges. De siste årene har vi fått beskjed om at vi må redusere antall vakter slik at rytterne ikke får et inntrykk av at de har fri vei, sier Per Christian Dæhlin, i Styrkeprøven. I år har vi fått beskjed om at vi har satt opp for få vakter.

Det er generelt for vanskelig å arrangere turritt i Norge i dag, sier Dæhlin. Sykkelsporten sliter, og få er villige til å legge ned den frivillige innsatsen som trengs for å arrangere turritt. Når vi i tillegg må vente til bare en uke før rittet med å få svar på om vi får lov til å arrangere eller ikke, er det klart at det medfører økonomiske konsekvenser for oss som arrangører. Få tør forplikte seg og betale påmeldingsavgift for et ritt man ikke vet om blir noe av, og dette skaper stor usikkerhet for oss. Mange av kostnadene våre til vakthold o.l. er dessuten konstante, og uavhengige av antall påmeldinger. Denne usikkerheten vil gi et betydelig underskudd for arrangementet uansett utfall.

– Det er synd ikke flere ser verdien av å arrangere turritt i et folkehelseperspektiv, sier Per Christian. Det har alltid vært en diskusjon om elite kontra bredde, og det er synd, en satsning på breddeidrett og mosjonister trenger ikke gå ut over satsningen på eliten.

Som Gjems-Onstad sa, «De viktigste innen idretten er ikke de som kommer først, men de som våger å ende sist. Disse mer enn noen andre bidrar til å skape bredde. Den sterke satsningen på konkurranseidrett har skapt noen vinnere, men samtidig mange taper.»

Kl. 20.45 bare syv dager før rittet kommer svaret: Det blir ritt 17. juni. Igjen summer det som i et vepsebol i den lille, aktive arrangementskomiteen. Historien om Norges mest omtalte sykkelritt fortsetter. Og i Styrkeprøven får alltid den siste som fullfører blomster.