Lørdag 7.september avholdes årets klubbmesterskap på landevei.
Øvelsen er individuell tempo i Maridalen.
Du er her
Oslo Triathlon 2007 Race-rapport fra Frank Denis Kristiansen
| Det var meldt først bra vær, så litt dårligere, så veldig dårlig. Til slutt var det bare å håpe på at statistikken ville gi oss pent vær, for det er nesten alltid pent vær på Oslo tri. Men i år er det regn som gjelder. Det var enkelt å avskrive sokker i sykkelskoene da alt er sørpe vått. Alle prøver på beste vis å holde sine skifteklær tørre. Det går heller dårlig. Barneteltløsning var kanskje beste forslag. Like greit å gå barbeint rundt og vende seg til sørpe. Det var ellers flott å se så mange Ryedrakter. Veldig gøy at flere prøver triathlon, for det er en idrett fullpakket med fart og spenning. Du er ikke i mål før du har løpt! |
| En kort oppvarming er bedre enn ingen oppvarming, og vi må alle på land. Ikke helt alle, for to-tre personer driver fortsatt og varmer opp langt der ute når startene går. Disse viser seg til slutt å bli nr.1 og 2. Først blåser en i fløyte (litt for tidlig), så roper noen andre at starten er gått og vi begynner å bevege oss. Så 4 sekunder etterpå kommer selve ”startskuddet” fra en pistol. Uansett, begynnelsen på svømmingen på Oslo tri er alltid kaotisk og du sitter med følelsen av å svømme på/under/gjennom andre, samtidig som det er vanskelig å få pustet nokk. Noen mener de ikke får pustet i det hele tatt.. Etter en runde av tre roer det seg ned. Opp på land og ned igjen. Pulsen går i taket men den går ned igjen om litt. Jeg finner noen ”bein” som jeg holder følge med de neste to rundene. Det samme begrepet som å ”holde en rygg” i syklingen, for det er alt vi kan se og vite i vannet. Alle har ganske like neoprendrakter, i tillegg til dårlig sikt i vannet. Opp av vannet ser jeg at det er Goldie fra Oslofjord triatlon som jeg har svømt med. Vi kommer oss på sykkel og kaster oss ut i Maridalen, jeg først og han etter. Vi tar igjen noen og holder bra ”trøkk” i pedalene. Jeg ser ikke noe mer til Goldie før vi er ferdig med syklingen, hvor på han uttaler at hadde jeg hvert en dame ville turen hvert riktig hyggelig. Mye regn på turen og jeg sklir nesten ut av veien i den siste svingen inn mot idrettshøyskolen. Jeg har på tempodekk fra Vittoria egentlig ment for banekjøring som naturligvis viser seg ganske sleipe i disse forholdene. Jeg var jo sikker på at det ville bli opphold… Gjennomsnittsfarten på 4 mil viser seg å være 38,6km/t i de relativt dårlige forholdene. I skiftesonen ”kaster” jeg fra meg sykkelhjelm og sykkel på angitt plass. Det føles i alle fall sånn når vi kommer inn og prøver å skifte på kortest mulig tid. Men jeg må ha på meg sokker i skoene siden føttene mine ikke er herdet nokk. Har nokk syklet for mye og løpt for lite i år. Første runde går bra og vi har god fart. Goldie kommer snikende forbi mot slutten. Vi tar igjen flere. Så kommer andre runde og jeg merker at beina blir stive. Ga nokk litt vel mye gass på siste del av syklingen og det straffer seg. Jeg må slippe ryggen men holder øyekontakt. Men sannelig kommer ikke Even Olsen snikende i en kjent rask løpestil. Jeg prøver å henge meg på, men beina vil noe annet enn hodet. I mål er det ca. 30 sekunder opp til Goldie og Even som kommer på henholdsvis 3. og 4. 4. plass i NM-langdistanse helgen etter T-O og 5.plass her på tiden 2.06.42 er jeg fornøyd med, særlig i lys av tidligere plasseringer. Nå er det bare å holde formen til Halv-Ironman i Monaco 2. september, for dit kommer også verdenseliten. Frank |
Groups audience:
Group content visibility:
Offentlig - alle kan lese
