Lørdag 7.september avholdes årets klubbmesterskap på landevei.
Øvelsen er individuell tempo i Maridalen.
Du er her
Everest-ekspedisjonen er utsatt til 2009
Mange i Rye har sikkert fått med seg at Thomas Svane Jacobsen, som i en årrekke har vært redaktør og syklet med Expresslaget, i år skulle prøve å bestige verdens høyeste fjell Mt. Everest (8850 moh.). De siste ukene har uroen i Tibet blusset opp og Kina, som har okkupert Tibet siden 1950, har stengt grensene inn i Tibet. Derfor er samtlige klatreekspedisjoner til Mt. Everest på nordsiden av fjellet i år blitt avlyst. Rye har derfor tatt en prat med Thomas om hva som har skjedd og planene fremover. |
||||||||||
| Hva skjer konkret med den norske Everest-ekspedisjonen? Vi har i samråd med Himalayan Experience (Himex) valgt å utsette årets ekspedisjon til 2009. Siden vi hadde bestemt oss for å klatre Everest via nordøstryggen, så må vi reise inn i Tibet, enten via Lhasa eller Zangmu. Begge grensene er stengt etter politisk press fra Beijing. Etter det vi har blitt fortalt har både den kinesisk-tibetanske og kinesiske klatreorganisasjonen (henholdsvis CTMA og CTA) ikke hatt ønske om å trekke klatretillatelsene tilbake, men de har tydeligvis også blitt utsatt for et enormt politisk press fra myndighetene i Beijing. Men har det ikke vært snakk om problemer med klatretillatelser siden i fjor høst? Jo, men i november i fjor garanterte CTMA og CTA begge at klatretillatelsene skulle bli utstedt. Himex fikk tilsendt klatretillatelsene i begynnelsen av januar. Alt med offisielle stempler og underskrifter, men når det plutselig er blitt storpolitikk hjelper ikke dette veldig mye. Hvorfor dette politiske presset? Kina har annektert Tibet siden 1950. Til tider har kinesernes framferd i Tibet vært ganske brutal og med lite respekt for menneskerettigheter. I år arrangeres de olympiske sommerlekene i Beijing, og Kina har helt siden 2006 hatt planer om å bringe den olympiske ilden opp på toppen av Mt. Everest. Fakkelstafetten har akkurat begynt fra Hellas i retning mot Beijing. Når uroen i Lhasa, hovedstaden i Tibet, blusset opp for noen uker siden og det i internasjonal presse ble fokus på bruddene mot menneskerettighetene i Tibet, velger de kinesiske myndighetene å legge lokk på informasjonen ut fra Tibet. Det innebærer at de heller ikke ønsker å ha klatreekspedisjoner på noen av fjellene i Tibet. I tillegg kunne kanskje enkelte av deltakere på klatreekspedisjonene ha tatt med seg tibetanske flagg eller andre symboler mot regimet i Beijing. Dette vil tydeligvis politiske myndigheter i Kina ikke se under fakkelstafetten. Men hvorfor klatrer dere ikke en annen rute opp til toppen av Mt. Everest? Ja, det er et interessant spørsmål. Nå er det i all hovedsak to ruter opp til toppen; fra nord i Tibet og fra sør i Nepal. Når Hillary og Tenzing nådde toppen som de første i 1953 brukte de ruta fra sør, men en kontroversiell teori er at Everest allerede ble besteget i 1924 av Mallory og Irvine fra nordsiden. I dag er det om lag 70-80 prosent av klatrerne som forsøker seg mot toppen via Tibet. Så vi hadde valgt oss den vanligste ruta til topps. Ruta fra nord har en fordel med at den er noe mindre risikoutsatt for isras og snøskred. Dersom vi nå skulle skifte fra nord til sør på fjellet ville det bety at vi måtte gå på akkord med våre risikovurderinger vi har gjennomført tidligere. I tillegg har Himex i utgangspunktet sitt absolutt beste opplegg på nordsiden, og med kort tid igjen til avreise ville det være vanskelig å få laget et godt opplegg på sørsiden. Noe annet var at Kina har presset Nepal til å stenge all klatring over baseleiren på sørsiden (ca. 5500 moh.) i perioden 30. april til 10. mai. Dette fordi at kineserne er redd for at noen klatrere skal klare å ta seg over fjellet og forstyrre fakkelstafetten som kommer opp fra nord. Det vil derfor bli ekstremt mange klatrere som skal opp etter 10. mai. Dette vil skape mye stress og kanskje køer – køer som kan vise seg å bli dødelige. Så alle klientene til Himex, inkludert oss nordmenn, valgte å utsette til 2009. Tilbake til spørsmålene om menneskerettigheter og Tibet. Er ikke en deltakelse på Everest-ekspedisjoner på nordsiden med på å anerkjenne Kina som makthavere i Tibet? Vel, vi kan mene både det ene og det andre om Kinas okkupasjon av Tibet og behandlingen av tibetanere. I 2006 var jeg i Tibet når jeg besteg Cho Oyu (8201 moh.). Det jeg så var stor fattigdom og dårlige livsvilkår for veldig mange. FN har tidligere anslått at gjennomsnittsinntekten i Tibet er noe under 1 dollar per dag. Turister og klatrere legger igjen flere tusen dollar per mann i forbindelse med leie av yak-okser, transporter, overnattinger i lokale landsbyer og leie av bærere, så er jeg nå mer bekymret for hvordan menneskene i det sørlige Tibet skal klare å overleve uten alle klatreekspedisjonene og turisttrafikken. Menneskerettigheter handler også om å ha noe å leve av, tilgang til skole og utdannelse og medisinsk hjelp. Himex som eies av Russell Brice, startet for flere år tilbake en stiftelse som arbeider med å gi tibetanske barn både skolegang og medisinsk hjelp. Siden vi reiser med Himex er vi samtidig med på å støtte arbeidet med å få flere barn på skolebenken og gi medisinsk hjelp til barn og voksne. Russell er også veldig opptatt av å bruke mange tibetanske hjelpere til sine ekspedisjoner slik at disse kan tjene penger til å brødfø sine familier. Alt dette arbeidet stopper opp i år siden kinesiske myndigheter stenger alle utlendinger ute fra Tibet. Det er virkelig en mye større katastrofe enn det vi opplever som bare utsetter vår ekspedisjon. Så forhåpentligvis blir grensene til Tibet åpnet igjen til høsten slik at klatreekspedisjoner til fjellene Shisapagma (8027 moh.) og Cho Oyu (8201 moh.) kan bli gjennomført. Det kan være avgjørende for mange familier i Tibet. Hvordan var det å motta meldingen om at Everest-turen ble utsatt ett år? Vel, det var ikke spesielt moro for å si det sånn. Mentalt ble det en skikkelig knekk i påsken. Det ligger enormt med arbeid bak for å finansiere ekspedisjonen, planlegge detaljene, trene og ikke minst forberede seg mentalt på utfordringene som en slik klatreekspedisjon innebærer. Det å trene for ekspedisjonen er det enkleste av alt, spesielt når en er så glad i fysisk trening som meg, men forberedelsene jeg har gjort mentalt er verre å ”skru av og på”. De siste månedene har jeg drevet med nedtelling til avreise og plutselig økte antall dager med 365. |
||||||||||
Hva gjør du nå denne våren siden ekspedisjonen ble utsatt? Er det satsning med Expresslaget nå? |
||||||||||
Rye håper dermed at Thomas vil få en fin vandre- og klatretur i Nepal og at storpolitikken ikke stopper fredlige sysler som klatring til Mt. Everest til neste år. Og så vil Thomas sikkert dukke opp fellestreninger med Expresslaget i mai. |
||||||||||
