I januar i år var Ruseløkka skole fylt opp av forventningsfulle ryttere som ville være med på Rye 17 på DSSP. Samlingen var for Rye 15 og 17. Stor var overraskelsen da jeg spurte om hvem som hadde tenkt å være med Rye 17 i 2008. Jeg telte opp 58 ryttere! Resten gikk til Rye 15. Allerede på lagmøte i januar ble målet tydeligjort: Dårlig vær, 17.15, normalt vær, 16.59 og ekstremt bra vær 16.45.

 
Dette har vært presisert hele tiden, da er det greit å kjøre inn på 16.52. Vi leverte ”varene” slik vi sa. Alle visste at den farten som ga denne tiden, 16.59 ville være målet.

Bjørn Ulsaker og jeg ble fort enige om arbeidsfordelingen, Bjørn tok alt med følgebiler, stor jobb, Bjørn har gjort en kjempejobb. Sammen skulle vi prøve å skape et lag ut av denne gjengen. Vi har vel vært mellom 40 og 46 på alle treninger. Mitt i denne flotte gjengen var det 7 damer, flott med det ”sterke” kjønn i gjengen. Jeg tror faktisk at alle jentene har likt å få være sentrale i gruppen og vi har likt å ha dem med!

Treningene har gått uten store uhell, noen har riktignok hilst på asfalten noen ganger men alle har klart seg fint.

Så kom den store dagen som alle hadde ventet på DSSP.

Været var samtaleemnet den siste uken. Starten var jo helt flott, med noen regnbyger underveis. Så fra Dombås og inn, pent fint være. Yr.no, dere bør skjerpe dere, så mye forandringer denne uka på meldingene går ikke an!

Vi startet i full fart fra Trondheim, alle ble varme før første bakke, litt fort? Ja muligens men vi tok oss pent inn. Obligatorisk tissestopp ble annonsert på lagmøte og alle måtte presse frem noen dråper i full fart etter 5 mil.

Oppdal var første stopp, alle kunne finne på hva de ville i disse 4 minutter, ikke hverdagskost å tisse, spise og skifte samtidig, men hva gjør man ikke for å nå lagmålet.

Fløytesignalet kom og alle var klare. Mange satte stor pris på det lannnnge fløytesignalet, det betyr: Ro ned farten, det gikk som et stønn gjennom gruppen hver gang det ble blåst, noen gledet seg og andre ville bare dra på!

På sykkelen igjen klar for Dovre. Det er jo alltid slik over der, motvind, medvind, sol og regn i skjønn forening, godt å komme til Dombås.

Der ble det medvind, det så ut som noen fikk noe over seg, alt vi tapte i motvinden på Dovre skulle taes igjen fortest mulig! Fløytesignalet lød, rooo dere ned, og vi var på en rask søndagstur igjen.

Noen strevde med urolige tanker, klarer jeg dette! Lagmaskinen gjorde som avtalt og noen måtte slippe seg bakover og noen slapp seg inn på tog og buss etter hvert.

Kvam ble endeholdeplass for flere. Om det satt i hodet, eller bena er noe usikkert.

Farten til Lillehammer ble opprettholdt og stoppen ble som avtalt 4 minutter og noen sekunder.
 

	Rye17-jentene

Fra Lillehammer til Eidsvoll ble det kjørt jevnt og sikkert. Vi visste at når matstasjonen på Eidsvoll var unnagjort så var målet innen rekkevidde, under 17 timer. Flere hadde stått av men lagmaskinen gjorde jobben, storrulla fungerte og dro inn laget på den tiden vi annonserte i januar. Kristin og Gunn (Gunn kjørte seg opp i laget etter punktering, hva er denne damen laget av ?) kjørte først inn over målsnøret. Det var en meget glad gjeng som fosset over mål. Uten uhell, noen punkteringer, men flott kjørt. Kunne vi gjort noe annerledes, ja bevares, men hva betyr vel det nå, rittet er over!

De som slapp underveis, kom inn etter hvert, mange som slapp fullførte, det er god moral.

Følgebiler: 3 matbiler og en hjulbil. Det fungerte førsteklasses. Det er bare en ting å si om det, dere er uvurderlige for oss. Stor takk for dere som stiller opp år etter år.

Rye 17 08 er historie i hvert fall for i år, Rye 17 09 neste år, 70 -80, hva vet jeg?

Sykkelhilsen Gunnar A.Gulliksen