Lørdag 7.september avholdes årets klubbmesterskap på landevei.
Øvelsen er individuell tempo i Maridalen.
Du er her
Rapport fra 19-timers laget i Styrkeprøven
| - sluttid på 19 timer 55 minutter |
| Vi var bare 5 mann på 19 timers laget i år. Før start var det ikke mangel på folk som mente det var mindre enn litt lite, og færre ble det ikke av dem etterhvert... |
| Vi fikk heldigsvis samme startpulje som 17-timeren. Og ettersom de i år ikke hadde noen å henge på, så gikk det i god, men tålelig fart ut fra Trondheim. Det var riktignok endel rykk og napp som forplantet seg bakover, men det gikk. Opp bakkene etter Støren holdt de et litt høyt tempo for oss, men da stoppet de plutselig for en tissepause! Dermed kunne vi fortsette bak Ceres som også hadde hengt på 17-timeren. Ceres kjørte mye snillere oppover, og dermed ble vi alle med opp. Vel oppe kjørte 17-timeren oss inn igjen og farten steg tilsvarende. Etterhvert fikk bla. Trond (og Peder?) litt problemer med farten og litt etter Garli slapp vi. Det gjorde Ceres også, men vi kjørte fra dem med en gang. (Ellers var det utrolig hvor lenge vi ble kjørende bak bilkøen 17 lagde.) Ikke så lenge etter Berkåk fikk Trond ødelagt girveksleren bak, og dermed var 19 blitt til 4. Men resten av veien til Oppdal hadde vi følge med en fra Ceres. Opp Drivdalen gikk det greit, og vi hadde fin fart over fjellet. Syklet snitthastighet til Dombås er faktisk over 28,5 km/t (dvs. vi hadde 5 min. pause på Oppdal + kort tissepause og ca. 15 på Dombås før matta. (Matta var flyttet fra Kongsvoll). Matstasjonen på Dombås var utmerket plassert og det gjorde godt med middag, selvom den kom litt tidlig. Nedover dalen fikk vi fast følge med en fra Sarpsborg og noen andre litt fra og til. Vi hang også en lang stund på Ullensaker som kjørte ganske bra. Ved Kvam stoppet vi igjen. Heretter ble det et problem at pausene skled ut. Stopp på 5 min var ikke lengre nok, og vi kjørte heller ikke forbi like mange matstasjoner som vi hadde planlagt. Dermed hadde vi minst 35 min pause fra Dombås til matta på Lillehammer. (I tillegg kjørte vi flere ganger svært langsom mens vi ventet på å bli tatt igjen etter tissing.) Dvs. snittet uten pauser var godt over 30 km/t for dette strekket. En litt fastere hånd og mer terping på dette før start kunne ha spart oss for minst en halvtime. Hadde i tillegg alle holdt seg unna Maxim drikke kunne vi trolig også ha sluppet endel tissepauser. Etter Lillehammer hadde Kristian fått nok. Han hadde hatt litt problemer med ryggen nedover dalen, og slapp trolig litt før Moelv. På Rudshøgda stanset vi ikke for annet enn tissepause under broen. På Kolomoen gikk det heller ikke raskt å få i gang laget igjen, men herfra hadde vi heldigsvis følge med en 3-4 andre ryttere som kjørte godt. Da vi kom til Minnesund hadde Peder slitt en god stund, og han var vel knapt med da vi kjørte videre. Han kom i mål på 20:30. Frode hadde jobbet mye og hardt, men slet nok etterhvert litt med motivasjonen. Han falt av fra gruppa som nå var på 4-5 mann, litt før Dal. Der stanset også han fra Sarpsborg fordi han hadde røket nok en eike. Han og Frode kom sammen i mål på ca. 20:06. Gruppen fra Kolomoen og Minnesund gikk i oppløsning ved Kløfta når 2 mann stanset for å spise. Men da kom heldigsvis et lag fra Tromsø som vi kunne følge inn. De kjørte bra på flatene, og tok det med ro i oppoverbakkene. De var også veldig flinke til å sjekke om alle var oppe før de økte farten igjen på flatene. Men nedover gikk det litt trått. De startet 1 time etter oss, men jeg tror hele laget vårt kunne fulgt tempoet deres. Slutttiden ble på 19:55, og det er vel akkurat innenfor rammene for et 19 timers lag. I etterkant er det lett å se at det blir for mye med ca. 1:20 i pauser hvis vi skal ha en tid nærmere 19:00. Vi må i såfall kjøre mye raskere, men det tror jeg ikke vi var istand til etter Lillehammer. Når vi i tillegg starter med bare 5 mann på laget, blir vi avhengige av andre vi kan kjøre sammen med og lag vi kan henge på. Dermed blir slutttiden litt tilfeldig. De tar vel ikke så mye feil de som mener at en 19 timer som skal kjøre uavhengig bør være på godt over 10 mann. Ellers var værforholdene bedre i år enn i fjor. Riktignok begynte det å regne rett etter start i Trondheim, men det ga seg heldigsvis etter en times tid. Temperaturen var ok, men man trengte 2 lag på overkroppen. På slutten av Dovrefjell kom det en skikkelig skur med endel hagl. Den ga seg heldigsvis i nedoverbakkene. Hagl er ikke ok i 50 km/t! Deretter kom det vel en skur til og noen dråper fra tid til annen, men det var langt igjen til det massive regnværet rundt Minnesund i fjor. Vinden var grei. Det var stort sett stille bortsett fra noe lokal motvind (og sikkert også medvind), som ble styrt av bygeskyene som bygget seg opp over åsene langs Gudbrandsdalen. Ellers var matstasjonen på Lillehammer flyttet til en skole. Plasseringen var mye værre enn i fjor da den lå rett ved veien. Det viste seg dessverre også at matstasjonen på Ringebu ikke var flyttet. Så sammen med Oppdal er nå disse de mest håpløse matstasjonene. Jeg har også lurt på hvor lang styrkeprøven egentlig er. At den er på akkurat 540 km, og at alle de røde mattene ligger på hele 10-talls km som tilfeldigsvis passeres umiddelbart etter en matstasjon virker ikke spesielt sannsynlig. Dette er helt sikkert grove avrundinger. Min måling i år viser over 545 km (og da har jeg trukket fra litt for omveier ved matstasjonene). I fjor målte jeg også godt over 540 km, men svaret kan vel like gjerne være litt under 540? Vi må også takke Anne som kjørte følgebil for oss. Alltid godt å vite at det ville være mulig å få en hjelpende hånd hvis det skulle være nødvendig. Vi får heller ikke glemme Gunnar Bendiksby som hårdnakket påstår han ikke lider av benskjørhet, men som allikevel for andre året på rad er satt ut av brudd. Denne gangen værre enn i fjor. Men Gunnar fungerte godt som inspirator for å komme under 20. Og etter noen hundre kilometer på sete er det nødvendig å ha et mål å jobbe mot. Til slutt et stort Gratulerer til Expressen og spesielt Jarle Mælum som kom til Trondheim sent på kvelden og oppdaget at pedalene var ødelagt på flyet opp. Utrolig kjøring. Bare utrolig. Per Chr. Dæhlin |
Groups audience:
Group content visibility:
Offentlig - alle kan lese
