Klikk på bildet for større format!

Stein Brudal, Roald Mathisen, Arild Aamodt (ikke Rye medlem ennå, men blir det nok på turen!) og Harald Rønning er nå klare for start i Trans Alp på landevei. Som de eneste fra Norge (Rye fører an også her!).
 
Rittet går over 7 dager, fra Oberammergau i syd-Tyskland til Garda i Italia. Rittet er en nyskaping av året, og følger samme oppskrift som Trans Alp Challenge på terrengsykkel. Det betyr at det sykles i to-manns lag (to lag i Master-klassen 40år x2) som må holde sammen og at det er mye klatring! 20.000 høydemeter nærmere bestemt. Rittet er 80 mil langt, og i følge arrangøren, like hardt som TransAlp Challenge!
 
Første etappe starter kl 10.00 søndag 29. juni. Går fra Oberammergau til Sölden i Østerike, via Imst, Oetztal (der han 4000 år gamle jegeren ble funnet i bre-kanten). Første etappe er på 140 km, 2936 høydemeter. Høyeste punkt på etappen er Hahntennjoch på 1894 meter. Oppvarming sies det! Skjønt, det er for tiden ganske varmt i området likevel, ca. 25 grader og ganske høy luftfuktighet.
 
De to lagene fra Rye og Norge har som målsetting å bli blant den beste tredjedelen i masterklassen, men her kan mye skje.
 
Arrangørens rapporter fra etappene finner du på:
 
http://tour-magazin.de/transalp/

	Klikk på bildet for større format!

Dagens rapport er sendt inn til redaktøren fra Stein Brudal:
 
Første etappe vel gjennomført! Nettopp tilbake fra dagens pastaparty,kaffe og is og en restitusjonsøl.

Dagens etappe på 14 mil har inneholdt både rask kjøring i felt og ensom klatring i opptil 12 graders stigning. I tillegg heftige utforkjøringer med max. fart over 80 km/time. Det lukte svidde bremseklosser i svingene i dag.

Vi har hatt en svært varm dag, målte 34 grader i en bakke. Varmt under hjelmen i perioder. Viktig med væskeinntak, ellers lurer krampene. Det fikk Roald merke. Opptil 5 liter var nødvendig.

Plasseringer: Roald/Arild nr. 32 i klassen, 85 totalt. Stein/ Harald nr. 41 og 120 totalt av ca. 90 lag i klassen og ca. 350 lag totalt.

Omgivelsene er fantastiske, skyfri himmel, fantastiske fjell, overalt velholdte gårder og små 'Dorfer' som vi farer igjennom. Morro med et alternativ til Kikut og Enebakk rundt! Rittet er svært velorganisert, godt merket og med løypevakter der det trengs. Flott servering både underveis og etterpå. I morgen mandag venter nye bakker opp og bakker ned.

Detaljer og bilder fra etappene finnes på arrangørens nettsider:

http://tour-magazin.de/transalp/

	Klikk på bildet for større format!

Dagens rapport er sendt via e-post fra Harald Rønning på vegne av de fire norske deltakerne på Trans Alp:

Ny etappe i alpene er unnagjort. Varmt også i dag. Startet kl. 09.00 i Stölden, innerst inne i Oetztal, gikk rett fra start inn i den første bakken som var 2,5 mil lang og førte opp til Timmelsjoch på 2509 moh. Timmelsjoch er også grenseovergang mellom Østerrike og Italia.

I sykkelsportens mekka Italia, stengte politiet veiene og rittet skapte kilometerlange køer. Massevis av politi i biler og på motorsykler sørget for at vi kom effektivt fram. Kontrasten er stor til Norge!

Fra Timmelsjoch gikk det bratt utfor ned til 700 moh, en utforkjøring på nesten 3 mil. Uten en bil! Milde himmel for en nytelse... Deretter gikk vi inn i bakke nummer to, denne på ca 2 mil, opp til Jaufenpass på 2094 moh. Varmt som i en bakerovn, behovet for drikke var stort. Alle guttene greide seg bra. Roald som slet med krampe i går tok inn 6
liter drikke i dag og var i bra slag. Roald/Arild var som i går 12-14 minutter raskere enn Stein/Harald. Det er meget god stemning i troppen!

I morgen venter en ny etappe med masse bakker.

	Klikk på bildet for større format!

Når e-posten svikter er SMS'en en god sak. Idag sendte gjengen i Trans Alp sin rapport på 12 SMS meldinger! Her følger Stein Brudals rapport:

Dagens etappe fra Sterzig til St. Virgil var 12,5 mil lang og 3650 høydemeter. Første 3 mil var nedover, feltet samlet med masterbil som først lot feltet gå når bakkene opp til Wurzjoch på 1987 moh. Startet. En 3 mil lang stigning etterfulgt av en vannvittig artig nedkjøring. Deretter litt lett kupert fram til siste matstasjon 2,5 mil før mål. Endelig tenkte jeg, bare 2,5 mil, overså at det var 1000 høydemeter til Funkelpass. Tung stigning opp til topp på 1750 moh. Varm, svett og stiv på vei opp mot toppen minnet Harald meg om at jeg hadde betalt for å være med på dette!

Vel over toppen var alt glemt og vi suste ned mot mål. Arild har registrert max hastighet på over 80 km/t i dag også. Tror nok at tyskerne synes vi kjører hardt utfor. En stygg velt i dag, noen skrubbsår å se, men vi fra Norge er like hele. Unngikk så vidt velt i dag da jeg ble påkjørt bakfra i en tunnel som var dårlig opplyst.

Vel i mål gjelder det å spise og drikke det du orker, og det er mye!

Noen betrakninger om utveksling for andre som tenker på å delta. Det er mange løsninger. Svært mange kjører med to skiver, 52 eller 53 tenner sammen med 38. Harald og jeg kjører på 12-28 bak, Arild har 12-27. For min del ønsker jeg meg lettere utveksling og mitt råd er å velge tre skiver foran. Det er enkelt å bygge om, men koster blod særlig hvis du kjører på Campa Record. Roald har tredelt foran og er svært fornøyd.

Dagens resultater:

Arild og Roald: nr. 28 i klassen og nr. 76 totalt på 5 timer og 37 min. De ligger nå som nr. 84 totalt og nr. 30 i klassen! Meget sterk kjøring i dag.

Harald og Stein: nr. 48 i klassen og nr. 141 totalt på 6 timer og 15 min. De ligger nå som 127 totalt og 44 i klassen.

	Klikk på bildet for større format!

4.etappe unnagjort. Over halvveis! Etappen startet i tåke. Tåka kom som følge av et voldsomt tordenvær natt til i dag. Roald rapporterte ved frokosten om hagl stor som klinkekuler! Men etter 5 km klarnet det opp, sola strålte, og alt var som før. Bortsett fra at lufta var klar og frisk, og det lå snø på de taggete, vakre Dolomittene. Et skue som overvelder.

De første 30 km var småkupert, og vi forundres over at mellomeuropeerne ikke utnytter flatene. De er kjempesterke i bakkene, men fortsetter å kjøre på lette gir selvom det er flatt. Det gir oss som er vant til å banke nedover Gudbrandsdalen muligheter. I dag tok vi titalls konkurrenter på flatene, men det er også nødvendig for i bakkene kommer de. Gang etter gang!

Etappen var nok tyngre enn den så ut på papiret. 10 mil tok 4.58 for Stein/Harald, mens Roald/Arild brukte 4.43. Plasseringene våre etter dagens etappe kjenner vi ikke siden Roald hadde innlosjert oss på et hotell 3 km oppe i fjellet fra målområdet. Et plaster på det såret er at hotellet har mye å by på for 'møre' syklister. Stein målte dagens etappe til 3400 høydemeter, mens det i løypebeskrivelsen stod 2800 høydemeter.

En stygg ulykke i den siste utførkjøringen før mål satte en demper på gleden ved å komme i mål. Syklist mot bil gir dårlig odds. For stor fart inn i svingen. Våre har ikke vært i noen nesten ulykker til tross for aktiv kjøring utfor.

I morgen venter antagelig den tyngste etappen, nesten 15 mil, fem topper, 3522 høydemeter.

Sportslig hilsen fra Harald på vegne av Stein, Roald og Arild

	Klikk på bildet for større format!

Femte og lengste etappe fullført i fin stil. Fem pass opp og ikke minst fem lange, heftige utforkjøringer, 147 km langt, 3522 høydemeter opp og 4533 høydemeter ned! Gikk til dagens etappe svært usikker. På papiret så det ut til å bli en hard dag,men med riktig disponering av krefter gikk dagens etappe fint for begge lag. Arild / Roald fullførte på 6.02 plass nr 69 og 24 i klassen og sammenlagt nr 29!. Harald /Stein:6.33, nr 140 totalt.

Deltagerne i rittet er nok alle svært rutinerte syklister. Vi snakket med en dame som kjørte følgebil for mannen sin. Hun fortalte at hun hadde 13 000 km på sykkel i år! Trente 6 dager i uka og kjørte 2-3 timer rulle pr dag om vinteren. Hun var altså følgebilsjåføren! Da vi spurte hva mannen hennes som deltar i rittet trente, himlet hun med øynene og svarte at han trentemye mer enn henne.

Det er mest tyskere med i feltet. Man ser ofte de samme fjesene fra dag til dag og en kommer litt i snakk. Inntrykket er at mange har hørt om Styrkeprøven. De som har deltatt husker at det har vært kaldt, vått og svært langt. Et ritt med stor respekt her nede!

Arild/ Roald slo beste damelag idag, Harald og Stein slo 3. damelag. Et riktig sammensatt damelag fra RYE vil derfor kunne hevde seg godt i neste års Tour Transalp. Vår kjennskap til gutta i Rye tilsier også at det finnes mange menn som kunne hevde seg i toppen her nede. Men det er ikke nødvendig å være blant de beste for å delta. Opplevelsene står i kø selvom en ikke er på toppen av resultatlistene.

I morgen er det 9 mil, med to pass og 2704 høydemeter. Ser fram til en kortere dag før finalen mot Gardasjøen på lørdag.

Ellers vil vi sende en hilsen til gutta som har startet fra Nordkapp. God tur til Lindesnes!

Hilsen
Stein

	Klikk på bildet for større format!

Sjette og nest siste etappe i Trans Alp er gjennomført! Tilsynelatende en grei sak fra Levico til Folgaria, med kun to fjell, 92 km (vanlig tirsdagstrening jo!) og 2704 høydemeter. Men vi begynner å merke kjøret...

Som vanlig sto vekkerklokka på 6.45, men 'blitz und donnerwetter' gjennom natta førte til at vi tok klokka på senga...

Starten gikk i regn, men med 16 pluss er jo ikke det noe problem. Feltet beveget seg rolig i gang, i motsetning til tidligere i løpet hvor alle har vært ivrige i å forbedre sine posisjoner i feltet. Stein og Harald tok det så rolig at bommen på en togovergang gikk ned. Stod der i 30 min (eller var det 3?) før vi kom videre. Roald og Arild sneik seg over på rødt! Etter et par kilometer gikk vi rett inn i det første fjellet. 1000 høydemeter stod på menyen. Matstasjon på toppen hvor begge lagene gikk i oppløsning. Kardinalfeil i et ritt hvor man kan bli disket hvis man ikke kjører sammen. Tydelig tegn på at vi er slitne. Jeg stod igjen på matstasjon mens Stein var på full fart ned fjellet. Skjønner til slutt at jeg er sveket, legger inn det tyngste giret og greier å ta ham igjen etter en 5-6 kilometer. Roald kjørte i tillegg feil (i ei løype som er utrolig godt merket..), slik at Arild ikke aner hvor Roald har tatt veien, og må kjøre mesteparten av etappe alene.

Ned fra det første fjellet var det også 19 hårnålsvinger som alle ble såpeglatte i regnet. Vel nede fra fjellet kjørte vi gjennom et par småbyer før vi gikk inn i det neste og siste fjellet hvor vi skulle opp fra 348 moh til 1760 moh. Det er
1412 høydemeter i en smell. På matstasjon et stykke opp i fjellet ble vi informert på et skilt om at det bare var 257 høydemeter som gjenstod. Synd han som lagde plakaten hørte dårlig, for det var 752 høydemeter igjen... Men vi kom opp.

Vel framme i Folgaria rakk vi til og med å få i oss pizza før siestaen som starter 14.30. Det har vi nemlig ikke greid tidligere! Resultater og plasseringer fra dagens etappe forteller at det er mange som begynner å merke det. Selvom det gikk tungt for oss kom vi høyere opp på listene enn tidligere.

Roald/Arild tid: 4.33 plass nr 91 totalt i dag, plass nr 28 i klassen.
Stein/Harald tid:4.52, plass nr 120, plass nr 43 klassen sammenlagt.

Litt om innkvartering og logistikk: Vi booket to-mannsrom for hele rittet på forhånd. Med utgangspunkt i rittets  jemmeside er det en enkelt sak. I god tid før start informerte vi arrangøren om våre hoteller. Da bringes bagger til og fra hotellene hele veien gjennom. Meget behagelig! Typisk pris for et to-mannsrom er 50-70 Euro. Overnattingalternativet er 'campen'som er sovepose/liggeundelag på skoler eller idrettshaller. Hver kveld er det pastaparty hvor en får gratis pastrarett og hvor det er premieutdeling og annen liv og røre.

I morgen defilerer vi til Garda...

:-))Harald

Stein vil gjerne legge til noe om valg av partner: Det er fordel å være omtrent like sterke eller ha egenskaper som utfyller hverandre. Ved stor forskjell i styrke blir det lett spredning hvor den sterkeste kjører på lav belastning mens den svakeste hele tiden har lett for å presse. I et så langt ritt må en hele tiden kjøre sitt eget tempo og belastning. Det er den med minst power som bestemmer farta og slutttida. Harald har lært en ting på denne turen: TÅLMODIGHET!

	Klikk på bildet for større format!

7. og siste etappe fra Folgaria til Garda på 90 km og drøye 2.000 høydemeter ble gjennomført i strålende solskinn og 30 grader pluss. Fra Folgaria på ca. 1200 moh gikk det bratt utfor på fine veier til Rovereto (på ca 150 moh) som ligger i dalbunnen hvor hovedveien (A2?) fra Italia over Brennerpasset til Østerrike, Tyskland også går. Deretter var det rett inn i siste bakken opp Monte Baldo til 1650 moh. Så er snakker vi om drøye 1400 hm i en smell. Men når det er siste bakken...

Vel oppe etter nesten to timer lovet vi hverandre å komme 'hele' ned. Vi greide det, men Roald var innblandet i en 'nesten' ulykke i 60-70 km/t. Ble forbikjørt i inngangen til en sving, rekker bare å tenke at dette ikke kan gå bra før vedkommende smeller rett i fjellveggen! Antagelig bare Roalds bakgrunn som turner som gjorde at han ikke ble innblandet. Når jeg og Stein kommer er ambulansepersonell på plass. Men noe vakkert skue var han ikke!

Stein og Harald syklet seg opp til 40. plass mens Arild og Roald kom på 25.plass. Begge parene kjørte i 'Master'-klassen. Om to år er begge lagene gamle nok til å delta i 'Grand-Master' (...) Og holder formen fram til da kan vi kjøre oss inn blant de 10 beste lagene i denne klassen. Aldri så galt...

Etter målgang i sentrum av Garda hoppet vi rett i sjøen med full utrustning. Det badet smakte! Avslutningsfesten med mat, drikke, premieutdeling til de beste, pluss 'finisher' T-skjorte til oss andre rundet rittet av på en fin måte.

Vi fire som har deltatt har fått bedre kondisjon, større lårmuskler, bedre utforteknikk, kjørt gjennom et utrolig flott landskap og husker nå lite av slitet underveis. Har de allerede meldt seg på neste års Trans Alp?....

:-) Harald, Stein Roald og Arild