Lørdag 7.september avholdes årets klubbmesterskap på landevei.
Øvelsen er individuell tempo i Maridalen.
Du er her
Reisebrev fra Mexico
| - og bilder! | ||||||||||
| Ryesyklisten Odd Oskar Bjelke er på rundtur i Mexico sammen med en sykkelkamerat. Hittil har Odd Oskar og Gunnar syklet 4 300 km og gjort unna 47 000 høydemeter. Heldigvis finnes det enkelte steder tilgang til internett og PC'er. Odd Oskar har derfor etter mye strev fått sendt over flere bilder sammen med et reisebrev. Vi håper på flere reisebrev senere - og kanskje med flere bilder! |
||||||||||
| Mexico City- Durango Det tok en uke å komme ut av Ciudad de Mexico, vi tok bl.a. en prøvetur ut av byen opp i fjellene mot sydvest og den rene luften, det var ca.25 km for vi kom ut av byen. Vi passerte blant annet universitetet og Olympia stadion fra OL i 1968. Første virkelige sykkeldag var over fjellene til Toluca der vi var over 3100 m.o.h i en forferdelig trafikk. I Toluca fikk Gunnar Nøssum, min sykkel partner, en forkjølelse, men det forhindret oss ikke fra en sykkeltur opp til Nevado de Toluca, en vulkan på ca. 4600 m.o.h. Vi syklet opp til ca. 4150 m.o.h., derfra gikk vi på beina videre opp til ca. 4500. Der snudde vi fordi vi hadde sykkelsko på beina, dessuten kom det noe truende mørke skyer på himmelen. Fra Toluca tok vi småveier videre, veier som ikke sto på kartet (kun egnet for 4-hjulsdrevne biler). Vi traff dessuten på 2 sykkellister fra Belgia etter at vi kom ned fra fjellet igjen. Vi har begge vært igjennom en forkjølelse, så det har blitt flere hviledager enn planlagt. Gunnar fikk en 3 dagers diaré så vi valgte bort noen fjell, men selv flatlandet blir tungt når all energien til Gunnar var borte. Da vi igjen kom inn i fjellene mot Guanajuaro var alt i orden og jeg kunne legge press på pedalene igjen. Guanajuaro er kjent som Mexicos peneste by (eller kanskje heller den mest spesielle by). Hus i alle mulige sterke farger som klynger seg til de bratte åssidene, i tillegg til alle praktbygningene fra kolonitiden. Byen ble rik på sølv og gull som fremdeles utvinnes der. Her traff vi igjen turister, vi hadde ikke mott noen siden Mexico City. Vi så finalen i Copa Oro mellom Brasil og Mexico på tv her, Mexico vant 1-0, det var lag fra Nord-Amerika og Kariben pluss Brasil og Colombia. Da vi skulle forlate byen ble det mye oppstyr, vi ble fotografert og fikk T-skjorter av innehaveren av hospitalet. Sykkellister er ikke daglig kost. Etter Guanajuato har vi holdt oss til hovedveier som har hatt en del trafikk, men det har ikke vært alternativer uten å måtte sykle 3 ganger så langt. Mexikanerne tar langt mer hensyn til sykkellister enn de gjorde med Gunnar i Brasil, så det har vært grei sykling. Dessuten hadde vi nesten hele veien medvind. Vi trodde vi skulle klare de 130 km til Zacatecas fra Aguas Calientes, men på grunn av at jeg punkterte og vi ble overfalt av tordenvær og skybrudd (vi søkte ly under et tak på en bondegard). Da regnet gav seg dukket det opp et gammelt motell ved veien hvis storhetstid for lengst var over. Det dryppet fra taket og ned i sengene en stund. I byen Aguas Calientes (betyr varmtvann) var problemet omvendt, vi sjekket ikke vannet i springen på rommet da vi sjekket inn. Det måtte hentes opp i bøtter fra 1. etg. og der tørket også kilden ut etter hvert. Zacatecas er Mexicos nest høyest beliggende by (etter Toluca) på 2500 m.o.h. Dette er også en gammel gruveby fra 1548 der de har gravd ut sølv og gull i hundrevis av år. Vi bodde på et hyggelig hospits hvor eieren inviterte oss ut på moderne ballett, og en kveld ble det arrangert Tequila-kveld. Det ble mange ettermiddager på takterrassen med øldrikking og utsikt over katedralen, byen og svevebanen opp til La Bufa (en liten fjelltopp rett ved byen). Etter Zacatecas fortsatte vi nordover mot Durango, på denne strekningen og noen km fra byen Sombrerete, er det et fjell landskap som heter Sierra de Organos. Blant annet brukt i innspillingen av filmer med John Wayhn. Det var noen fantastiske fjellformasjoner som er vanskelige å beskrive med få ord (se bilder). Videre ved landsbyen Chalchihuites var det et sted som heter Alta Vista. Det var et Aztekisk indiansk utgravet solobservatoriet fra den tiden. Vi ankom Durango den 14/8 og ble der en hel uke. Durango- Creel Fra Durango syklet vi i 5 dager på rad og kom til en landsby som heter Guanacevi. Her slutter veien på kartet og samtidig sivilisasjonen. Det vil si at vi nå er kommet inn i fjellkjeden Sierra Madre. Med proviant for mange dager og 20 liter vann dro vi fra Guanacevi over til El Vergel. Det var et lite stykke på kartet, men meget kupert og krevende sykkelforhold samtidig som vi befinner oss på mellom 2800-3000 m.o.h. Det tok et par dager å komme fram til El Vergel. Fra El Vergel til Guachochi tok også 2 dager med camping og dårlig vei, og kartene vi hadde stemte ikke. Vi var nødt til å spørre alle som kom forbi og det var ikke mange: 1 indianer og 1 som kjørte tømmertransport, men sistnevnte viste heldigvis det meste. Vi kom omsider fram til Guachochi som er den virkelige inngangen til Barranca Del Cobre (barranca = canyon). I denne nasjonalparken er det visst 8 canyon´s som er dypere enn Grand Canyon i USA (ca.1400 meter dyp). Ved Guachochi ligger Barranca Sinforosa, her fikk vi en forsmak på en ordentlig Canyon. Det var hele 1830 m ned til bunnen, vi gikk ned ca. 500m. Det er litt uvant å gå ned for så å gå opp igjen. Et par dager etterpå syklet vi helt ned i neste canyon "Barranca Del Batopillas", til et sted som heter Batopillas. Det var en vanvittig nedkjøring på hele 2000 m. Batopillas ligger på 463 m.o.h., og der var det over 32 grader varmt. Vi var der i 4 dager og gjorde en del turer rundt omkring. Vi beveget oss opp på kanten av Barranca Del Batopillas med hjelp av en buss og så videre til Creel. Vi ble i Creel noen dager og så oss omkring. Det var utrolig mye fint å se og oppleve her. I Creel møtte vi mange turister som enten drar rundt med buss eller kom med toget fra kysten. De fleste er meget imponert når vi forteller om å sykle på kryss og tvers, ned og opp, i barranca´ene. I området rundt Creel er det veldig mye å se blant annet noen flotte fosser, fjellformasjoner og varme kilder. Det ble også tid til å smake på tequilla i godt lag. Vi ble i Creel i 4 dager. Etter disse dagene ble vi enige med oss selv etter noen gode tips om å endre planer. Det er det fine med å sykle: du kan endre planer når som helst. Vi drar først mot Hermosillo for å fornye våre visumer med 3 mnd, for så å ta en båt over til Baia California Sur og ned til La Paz. Creel- La Paz Det viste seg at vi måtte krysse ganske mange fjellkjeder så det ble tøffe 5 dager på sykkel, men på veien dro vi innom et lansby som heter Basaseachi. Her var det en foss med et fall på 250 meter, men vi hadde også hørt/lest om en foss som het Cascada Piedro Volada med et fall på hele 453 meter og Pene Del Gigante en 885 meter høy fjellvegg. Vi spurte og spurte, fikk anvist en vei 4 km fra Basaseachi og så 7 km på en grusvei. Vi kom til en landsby og ble anvist en liten kjerrevei på 6 km. Det var rimelig bratt og ulent, og vi fikk bruk for våre terreng egenskaper. Omsider kom vi inn i Barranca Candarmena som er hele 1750 meter dyp på det dypeste. Det åpenbarte seg en fantastisk fjellformasjon. Vi gikk på beina så langt stien gikk og spiste lunsj med foss og fjellveggen foran oss, jeg håper at bildene jeg har tatt er blitt bra. Etter 5 dager på sykkelen kom vi til Hermosillo og fikk med noen komplikasjoner, fornyet visumet vårt. Planen var å ta en buss til kysten og ta båten over til Baja California Sud for noen dager siden, men da hadde California bukta besøk av orkanen Marty. Heldigvis traff ikke orkanen Marty Hermosillo eller Guaymos havnebyen som vi kom til 28/9. Vi måtte vente noen dager på bilfergen som skal frakte oss over. Den er opprinnelig norsk og har gått i trafikk i Bodø området (mexikansk navn på båten er Santa Rosalia). Det er bra varmt her ved kysten ca. 35-40 grader og 28 grader i vannet, men vi begynner å bli vant til varmen nå. Vi kom omsider over til Santa Rosalia (samme navn som båten). Den gikk meget sakte og er antagelig nettopp satt i drift på denne ruten. Planen er å campe langs kysten, men vi er litt skuffet over strendene, de er dårlig vedlikeholdt (Marty må nok ta mye av skylden), så vi dro ned til Mulege og tok inn på et hotell der. Nedenfor Mulege (20 km) fant vi en fin strand som heter Playa Centispac. Ble der i 4 dager med bading og snorkling. Vi kjøpte 2 hengekøyer og sov i det fri med bare myggnettet over oss, det var rett og slett for varmt å ligge i telt. Det er ca. 28-29 grader klokken 24. Vi hørte også at det var 2 orkaner på vei inn i California bukta så dette begynner å bli litt spennende. Vi syklet derfor ned til Loreto hvor vi avventet utfallet av orkanen Donna og den andre med et ukjent navn. Vi ble i Loreto i 4 dager for å vente på utfallet av orkanene. Det viste seg etter hvert at den ene orkanen traff en liten sted på fastlandet og løste seg opp. Det samme skjedde med den andre. Vi overnattet på vei til La Paz i en by som heter Ciudad Constitucion. Fra Ciudad Constitucion syklet vi over en ørken strekning på nesten 130 km. Vi ble stoppet av en meksikaner, i en truck, som hadde sett hadde sett oss tidligere på dagen. Han tilbød oss haik til La Paz. Han snakket litt engelsk og han fortalte oss at orkanene den siste tiden hadde gjort ørkenen grønn. Det hadde den ikke vært på 20 år. Vi var noen dager i La Pazfore. Vi dro på en ukes sykkeltur rundt sydspissen av Baja de California. Vi la igjen en del bagasje på hotellet i La Paz som soveposer, jakker, superundertøy osv. Det er jo ganske så varmt her… Vi syklet over til Los Borrites og Buenavista hvor vi overnattet i en kjempekoslig bungalow, nære stranden, med kokemuligheter, kjøleskap og varmtvann. Det var så bra at vi ble der en dag til. Vi dro så videre til en strand som heter Los Arbolites, hvor vi badet, snorklet og sov under åpen himmel på stranda. Det var ikke nødvendig med telt, 27 grader kl. 23 og stjerneklart. Derfra dro vi til Santiago og videre til San Jose del Cabo. Hele veien sydover så vi hvordan orkanen Marty hadde ødelagt veier og steder enda den hadde passert et godt stykke uti havet. Mesteparten av ødeleggelsene skyldes store nedbørsmengder hvor normalt uttørkete elver, hadde tatt med seg det meste og lagt igjen mye sand. I San Jose del Cobre fikk vi høre om nok enda en orkan "Patrisia", som var på vei mot oss. Vi syklet opp til Cabo San Lucas som er det sydligste man kan komme, for kanskje å høre mer. Det var akkurat som å komme til en turistby i Spania, her lå cruiseskipene og luksusbåtene på rad og rekke. Herfra kan man dra ut for å dykke/fiske (som sverdfisk/marlin/hai) /snorkling. Luksushotellene og aktivitetene var myntet på rike amerikanere og det var det mange av her. Vi var litt engstelig for Patrisia så vi dro videre nordover opp til Playa Cerrite; en surfebeach. Her sov vi også under åpen himmel. I byen Tobos Santos fikk vi høre at Patrisia var noen dager unna. Så vi bør komme oss til La Paz i morgen. Fredag 24. oktober var vi tilbake i La Paz da fikk vi høre at orkanen hadde forflyttet seg ut i havet igjen og var ca. 1000 km fra oss. Så faren er vel over for denne gangen også. Videre forflyttning for oss vil bli å dra over til fastlandet igjen med båt til Los Mochis. Masse hilsner fra Odd Oskar Totalt hittil: 4 300 km med og uten bagasje 47 000 høydemeter Overnatting steder: Mexico City Distrito Federal, Toluca, Valle de Bravo, Iztapan del Oro, Zitacuaro, Maravitio, Salvatierra, Joventino Rosas, Guanajuato, Lagos de Soreno, Aguas Calientes, Luis Moya, Zacatecas, Fresnillo, Sombrerete, Chalchihuites, Durango Durango, Canatlan, Santiago, Tepehuanes, Zape, Guanacevi, Rosilla (camping), El Vergel, El tigre (camping),Los Pilares (camping), Pichici (camping), Guachochi, Laguna Aboreachi, Buena Vista, Batopillas, Cusarare, Creel Creel, camping 50 km nv Creel, Basaseachic, Yepachic, Yecora, Tonachi, Tecoripa, Hermosillo, Guaymas, Santa Rosalia, Mulege, Playa Sentispac (camping), Loreto, Puerto Escondido (camping), Ciudad Constitucion, La Paz. La Paz, Buenavista, Los Abolitos (camping), Santiago (camping), San Jose del Cabo, Cabo San Lucas, Playa Cerrito (camping), Tobos Santos, La Paz. |
||||||||||
Det øverste bildet: Utsikt over Zacatecas. |
||||||||||
Et fossefall i nærheten av Valle De Bravo. |
||||||||||
Ved Toluca. Klatring i en vulkankrater vegg, om lag 4600 m.o.h. |
||||||||||
Nede i vulkankrateret ved Toluca. |
||||||||||
Begge bildene: Fjelllandskapet Sierra de Organos som ble brukt i innspillingen av John |
||||||||||
Det øverste bildet: Ruiner fra Azekernes solobservatorium ved Scalchihuites. |
||||||||||
Ved en kaktus, og med vulkanen Nevada de Toluca i bakgrunnen. |
||||||||||
Det øverste bildet: De spesielle steinene kalles Valle de Monges, like ved Creel. |
||||||||||
