Lørdag 7.september avholdes årets klubbmesterskap på landevei.
Øvelsen er individuell tempo i Maridalen.
Du er her
Et nytt reisebrev fra Odd Oskar
| - på sykkeltur i Mexico og Mellom-Amerika | ||||||||||
| Odd Oskar Bjelke har tatt et år fri for å sykle og oppleve Mexico og Mellom-Amerika. Han har tidligere skrevet et reisebrev til oss. Nå følger et langt og innholdsrikt reisebrev nummer 2. Denne gang handler reisebrevet om opplevelsene fra La Paz til Cancun, Cuba, Cancun via Belize og Guatemala. Odd Oskar har også sendt over flere bilder som er lagt ut helt nederst. | ||||||||||
| Reisebrev nummer 2 | ||||||||||
| Guatemala, Antigua 22/03/2004 Reisebrev nummer 2 fra Odd Oskar pa sykkeltur i Mexico og Mellom Amerika. Fra La Paz til Cancun, Cuba, Cancun via Belize og Guatemala. Vi har tidligere vaert i: Mexico City, Durango, Zacatecas, Guanacevi, Guachochi, Batopilas, Creel, Basaseachic, Hermosillo, Guaymas, Santa Rosalia pa Bacha California, Mulege, Loreto, La Paz, Cabo San Lucas, Pescadero, Todo Santos, La Paz Fra La Paz til Cancun ''''''''''''''''''''''''''''''''''''' Etter La Paz tok vi baten til Topolobampo pa fastlandet, fra hvor vi syklet 110 km inn til El Fuerte som var en liten koselig by. Herfra tok vi det beromte toget opp i fjellene. Den fulgte bunnen av Septentrionjuvet (1600 meter pa det dypeste). Vi fikk ogsa et glimt inn i Chinipasjuvet med samme dybde. Etter 5 timer hoppet vi av i Bahuichivo som var startpunkt for en tur ned i Mexicos dypeste juv (Barranca Urique, 1879 meter pa det dypeste), men forst matte vi opp 700 meter for vi etter innkjop av epler fra en tarahumareindianer og lunsj pa kanten av juvet satte utfor de 1800 meter ned. Bremsene gikk varme og vi matte ha kjolepauser. Men nedstigningen var mye lettere og bedre enn ned til Batopilas. Vi jukset og tok en buss opp, politiet fraktet syklene opp for oss (til Mesa de Arturo), derfra var det lett sykling tilbake til Buhuichivo. Vi trodde vi hadde relativt lett sykling videre til Divisadero-omradet, men etter den forventede oppstigning fortsatte veien i bratt berg og dalbane, det ble 2000 m stigning pa mindre enn 60 km. Vi fikk med oss solnedgangen over den dypeste av barranca-ene, B. de Urique og med utsikt mot B. del Cobre. Dagen etter dro vi langs kanten av juvet, for deretter pa ettermiddagen a sykle pa kuppert asfaltvei til Creel. Vi nadde akkurat inn for det ble morkt og temperaturen kom ned i 9 grader pa slutten. Det var meget kaldt i kortbukse og skjorte for oss som var vant til 35 grader. Vi ble gjenkjent i Creel hvor vi hadde vaert tidligere og vi tok en hviledag med inntak av ol og Tequila. Vi tok sa en buss videre 90 km (vi hadde syklet deler av veien tidligere) og syklet de siste 26 km til Guerrero. Dette var flatt jordbruksland og man skulle ikke tro man var i Sierra Madre. Bortsett fra en fjellovergang var det relativt flatt de 110 km til Madera. Vi fikk en uventet attraksjon da vi syklet in til byen i skumringen, fullmanen var borte! Det var total maneformorkelse. Vi skulle se pa noen hus bygd i huler for 900 ar siden vest for Madera og handlet inn for en natt i bushen pluss litt i reserve. Veien som guideboka angav som god var ikke god og siden vi igjen kom inn i velkjent Sierra Madre -terreng ble det mye kuppert, forst opp til 2500 moh (fra 2100), sa ned til 2000 igjen og vi campet pa et pass 2100 moh. Dagen etter gikk det rett ned til 1370 moh og deretter opp til Cueva Grande med noen hulehus bygget av Paquime-indianerne. Det dryppet vann ytterst i hulen, en meters slange holdt til ved vannet der sa vi lot vannet vare. Sa var det ned igjen og deretter opp tilbake, men pa veien opp la Mogollon med to huler med hus, Cueva Nido de Aguila (orneredet) og Cueva del Serpientes (slangehulen). Den forste sa helt umulig a komme til midt i et stup, den andre gikk det en sti til og hadde en fenomenal beliggenhet med utsikt til to kanter (hulen var gjennomgaende). Solen gikk ned og vi matte opp med teltet en gang til (vi hadde gjemt bagasjen i bushen). Vi var enna ikke ferdig med hulene, nord for Madera ligger 40 Casas, der er det flere huler med hus fra samme periode (det var ca 300 slike bosetneinger fra denne perioden i hele omradet). I turistbrosjyrren var det et bilde av Cueva de Ventanas, tatt av Carl Lumholtz for 111 ar siden, sa vi var ikke de forste nordmenn der. Dette var den storste av hulene i omradet. Det var ogsa Cueava de Raton som vi ikke sa og Cueva de Puente og Cueva de Gato. Vi overnattet i bushen ved det som skulle vare en foss (El Salto) men den var gatt torr. Som vanlig fin furuskog med masse ved til bal. Herfra var det 3 dager til Chihuahua, vi passerte store sletter og det merkelige var at veine gikk rundt flatene i stedet for rett over. Men pa den storste sletta som var 50 km tversover gikk veien rett over og pa denne sletta bodde det Menonitter. Alt var pent og ryddig uten skrphauger i bakgardene og velstelte akre. Damene gikk i kjole og bar skaut, selv smajenter gikk med harnett. En av dagene var det 12 grader og regn sa vi utsatte syklingen til det ble opphold ved 13-tiden. Ellers har det bare vart pent var med opp i 20 grader pa dagen. Siste natta campet vi og hadde 0 grader pa morgenen, det kaldeste hittil. Oversikt over barrancaer som vi har sett i Sierra Madre med storste dybde: Sinforosa, 1830m, gikk 400m ned og opp, Batopilas, 1800m, syklet ned, opp med buss, Copper, 1300m, syklet ned og opp, men langt oppe i juvet (bare 500m ned og opp), Tararecua, 1000, syklet ned til varme kilder og opp men ikke pa det dypeste, Choroybo, 1200m, passerte med sykkel helt overst i juvet, Candamena, 1750m, var pa toppen og sa fosser, Septentrion, 1600m, gjennom med tog, Chinipas, 1600m, sa inn i juvet fra toget, Urique, 1879m, ned med sykkel, opp med buss, Huapoco, 1620, ned og opp med sykkel. For sammenligning er Grand Canyon i USA 1425m dyp. Fra Chihuahua tok vi buss 12 timer til Monterrey hvor det var feiring av 93 arsdagen for den mexikanske revolusjon med stort opptog. Hviling av ben var pa programmet. Vi skulle fly til Cancun, men fikk ikke med syklene pa flyet Vi hadde ikke annet a gjore enn a sykle inn i Monterrey igjen etter at vi ble nektet adgang pa flyet pga syklene. Vi fikk gjort en ny booking for avgang 3 dager senere uten omkostninger og etter 3 dager forsokte vi igjen, na med pappesker pa sykkelen i tillegg til all bagasjen. Na gikk alt greit ago vi kom til Cancun, men ikke med sol og tropisk varme, men regn og rundt 25 grader. Vi besokte hotellsonen ute ved havet der det kun et par steder var mulig a komme ned til stranda pga av alle hotellene, golfbanene etc som stengte adkomsten. Pa ca 8 km kom vi ned 2 steder. Her var det utvikling som var tatt helt av. Vi tok en buss til Tulum der vi innkvarterte oss enkelt i en bungalow ved stranda, 10 meter fra vannet. Her kom vi inn i en norsk stim, 9 nordmenn, i tillegg en islending. En dag syklet vi 50 km inn i landet til mayaruinene i Coba der vi kunne klatre opp pa en av pyramidene. Det ble mye gaing da ruinene la spredt over et stort omrade. En norsk guide utbrot da hun skjonte at vi var nordmenn: "I just found 2 norwegians in the jungle!" En annen dag besokte vi mayaruinene i Tulum som la rett ved havet og var mye mindre i utstrekning. Da vi trengte a fa litt salt av kroppen besokte vi en cenote som er en hule med krystallklart "kjolig" ferskvann der det var et fantastisk lys i vannet (vi snorklet) og det var dryppesteinsformasjoner under vann. Vi syklet nordover til Playa del Carmen som ogsa er et overturistifisert sted pa Costa del Maya. Men vi fant et bra sted a overnatte der vi hadde tilgang pa kjokken og benyttet sjansen til a lage en kjempemiddag med 2 flasker rodvin til. Sa tilbake til Cancun mot den evige nordavind som blaser pa denne tida av aret, men siden det er flatt og kort avstand var det ingen sak. Overnattingsteder: La Paz, Topolobampo, El Fuerte, Bahuichivo, Urique, Bahuichivo, Arepunapuchi, Creel, Guerrero, Madera, 28 km V Madera, Madera, El Salto, Gomez Farias, El Terrero, 20 km O Ojo del Yequa, Chihuahua, Monterrey, Cancun, Tulum, Playa del Carmen, Cancun. CUBA '''''''''' Vi fikk fikset en bilett til La Habana og dro 8 des. til Cuba med Cubana. Pa flyplassen i Habana motte vi Marc Bruni som Gunnar hadde syklet sammen med i Indonesia og Australia for 6 ar siden. Det var et planlagt mote. Marc Bruni kjente ogsa til de 2 tyske som Gunnar Bohmer sykklet sammen med i Australia for noen ar siden. Cuba er litt forskjellig fra hva man er vant til sa vi gikk i forste felle allerede pa flyplassen da det var en dame som gav oss en adresse. Vi syklet inn i morket de 20 km inn til byen, lite lys bortsett fra billykter. Adressen vi hadde fatt hadde ikke nok senger sa etter litt frem og tilbake hadde de klart a finne en annen leilighet til oss slik at Marc kunne bo der forste natta mens vi bodde pa det forste stedet. Dette var illegale steder i slitne boligblokker. Vi spiste en god middag pa en Palador (et privateid spisested) med kun to bord. Dagen etter flyttet vi over til Leiligheten der Marc bodde og hele familien flyttet ut slik at vi fikk hele leiligheten for oss selv og pa kvelden fikk vi bragt middag over. Dagen ble tilbragt med a ta ut USD pa Visakortet, for sa a veksle noe over i cubanske pesos som det kan vare vanskelig a bruke for utlendinger etter det vi hadde hort. Sa dagen gikk med til a sjekke ut systemet og vi klarte a bruke pesos, etterhvert skulle vi bli riktig flinke. Neste dag ble det mer sightseeing i Habana, en by som vekslet mellom det storslatte og det miserable. Og alle de gamle biler, sykkeldrosjer, hest og kjerre, busser som var lastebiler med vogn, og de fleste bilene spydde ut rokskyer. Vi fikk en ny god middag bragt til leiligheten, neste morgen oppdaget Marc at Kikkerten hans var forsvunnet. Siden vi skulle sykle ut av Habana den dagen og vi hadde bodd illegalt var det ikke bare a ga til politiet heller,sa Marc skrev en lapp om at han savnet kikerten og at vi ville komme tilbake etter ca 2 uker. Ettermiddagen for var vi offer for litt uskyldig lureri idet vi ble lurt med pa en bar med lofte om a fa gratis adgang til en konsert og vi endte opp a betale for 5 mojitos (drinker), overpris og kommisjonsbetalingbetaling for de 2 lurendreierne. Det blaste under hele oppholdet vind fra mellom ost og nord, dermed fikk vi bra vind ut av La Habana, kanskje litt for bra siden vi tok Malecon (strandpromenaden) ut av byen og fikk oss saltvannsdusjer fra bolgene som slo over revet og muren. Pa veien ut av byen stotte vi pa de mange propandaplakatene som var satt opp som priset revolusjonen og dens velsignelser. Under oppholdet ble 45-arsdagen for revolusjonen feiret, men det syntes som om folk ikke hadde noen sarlig revolusjonar glod lenger, det var heller om a gjore a fa tak i flest mulig dollar. Pa vei mot Vinales motte vi et tysk par pa sykkel som vi tok folge med noen mil og mot slutten tok vi en et veivalg som innebar grusvei og det resulterte i at vi syklet oss bort, men etter litt gjorme og ulendt terreng kom vi gjennom og belonningen var et vakkert landskap med kalksteinsklipper. Omradet rundt Vinales er beromt for disse toppene sa vi ble der en dag. Vi klarte ikke a fa plass alle pa et sted, noe som forte til litt komplikasjoner ved middag og frokostservering da det var ulovlig a servere mat til personer som ikke bodde der og siden vi onsket a spise sammen ble maten da smuglet inn og gardinene trukket for. Frykten for myndighetene var tilstede. Det vakre terrenget fortsatte og siden hotellet i Guane ikke ville innlosjere oss ble det til at vi ble tilbudt illegalt husly hos en familie. Dette var meget enkle forhold med utedass i bakgarden og bad var et rom med et hull i veggen der vannet randt ut og vann i en tonne. Vann i tonne pa badet var ogsa vanlig i La Habana, plakater langs veien oppfordret folk til a spare pa vannet (andre om a spare pa energi). Men folk var hyggelige, men frykten for a bli tatt var der. Pa vei ut mot Bajada i Manuel Lazo fikk vi tak i litt gronsaker siden vi kanske matte campe pa stranda i Bajada, dette er vanligvis en triviell oppgave, men ikke alltid pa Cuba, sa vi matte sporre rundt og ble fulgt til et hus der de hadde noe, et par mann dro rundt i nabolaget og kom tilbake med diverse gronsaker. Det ble litt klabb og babb da de ville ha 15$ for gronsakene og frukten, men da jeg ville ga kom prisen ned til 75 pesos (3$), noe som fremdeles var grov overpris. Men vi fikk gronsakene. I Bajada ble det et par turer med dykkemaske, men det som gjorde mest inntrykk her var at vi matte evakuere huset der vi bodde for de trodde at det kom inspektorer med en buss. Vi bodde igjen illegalt. Dermed syklet vi ut og folkene i huset gjemte bagasjen var og vi tok tilflukt i en bar et par timer. Det tyske paret dukket opp igjen og de dro inn i landsbyen og sjekket hva som skjedde. Banen var klar og det viste seg at det ikke var inspektorer som kom men en som skulle ha penger for a ha reparert taket i huset etter en orkan. Men frykten la over landsbyen, og alle var i slekt. Maltider ble selvfolgelig ogsa inntatt illegalt hos en familie. Varet ble darlig med regn og na ogsa motvind siden vi skulle ostover. I Cortez var det ingen lovlige overnattingsteder sa igjen matte vi sporre litt rundt og fikk plass hos en familie i utkanten av landsbyen, ogsa her enkle forhold med utedass og griser og hons i bakgarden. Siden familien ikke hadde mat til oss fikk vi bruk for maten vi hadde med, det merkelige var at damen i huset ikke visste hvordan hun skulle tilberede gulerotter, det hadde hun aldri smakt, det gav man jo bare til griser!. Varet ble bra igjen, men den som tror at det alltid er varmt pa Cuba ma tro om igjen, jeg fikk stadig bruk for boblejakken om kveldene. Vi ble na mer lovlydige og bodde legalt i et casa particular i Pinar del Rio, der vi tok en hviledag. Vi var enna ikke helt utlart nar det gjaldt pesos og dollarpriser for da vi i noe vi trodde var en pesosbar drakk en Cuba Libre matte den betales i dollar, men hadde vi bare tatt en ren ron hadde vi betalt i pesos, skillet gikk ved om men tok noe oppi ronen eller ikke. Forskjellen var en faktor pa ca 25. Etter en god middag pa kvelden rokte vi en folkesigar til 1 pesos (1 dollar = 26 pesos), senere skulle vi royke en sigar kjopt med dollar og den var mange hakk behageligere. Vi overlevde. I San Diegos de los Banoshadde de priset et bad i de varme kilder sa hoyt at det antagelig var bare de med stor tro pa varme bads helbredende effekt som hoppet uti. Landsbyen hadde en bar med dolarpriser og en med pesospriser, vi valgte na gratisvarianten med 2 pesos pr 4 cl ron. Vi var na kommet inn i bakkelandskap med bratte motbakker og Marc med sin tunge oppakning fikk problemer i de bratte kneikene, dessuten manglet han trening fra Sierra Madre. Men pa flater rullet han lettere enn oss med sine 28 tommers hjul og i utforbakkene forsvant han hvis vi ikke la oss pa bakhjulet hans. Vi provde oss pa illegal innkvartering i Las Terrazas, men valgte a dra 5 km ut pa landet der vi hadde info om at det var et lovlig sted. Der fikk vi ogsa kongelige maltider. Hvilken forskjell det er mellom de statseide cafeterias og disse hjemmelgde maltider i en casa particular. Men siste dag inn mot La Habana fant vi en pesosrestaurant med veldig god mat, dog ikke med samme raffinement som i en casa particular. Restauranten hadde forovrig en krokodille i band i et lite basseng. Tidligere pa dagen hadde vi en bruspause, 1 pesos pr glass, men Marc hadde satt sykkelen sin et lite stykke unna og mens vi drakk og snakket med et sveitsisk par pa sykkel som var fra samme by som Marc var det en som stjal sykkelcomputeren hans. Vi hadde booket rom i La Habana i et casa particular, Marc ventet pa sin mexikanske samboer som skulle komme til Cuba dagen etter. Julaften spiste jeg og Gunnar en god middag pa Restaurant Paris i Vedado, mens Marc og Monica foretrakk en flamencoforestilling i sentrum. Det ble litt for turistpreget for oss. Men det mest merkverdige som skjedde julaften var at Gunnar ble robbet i sentrum av byen pa dagtid et utbytte pa 16 dollar, i et land som skryter av de nesten ikke har kriminalitet. Men siden folk gjor nesten hva som helst for a fa tak i dollar er det vel ikke sa overaskende. Systemet synes a knake i sammmenfoyningene, hvor lenge vil det opprettholdes? Marc og Monica ble igjen i La Habana og vi tok en buss til Santa Clara 1.juledag. Der var det et stort monument over den store helt, Che (Guevara). Her hadde han ogsa gjort en av sine store bedrifter, nemlig a avspore et troppe transporttog og dermed avskjere det ostlige Cuba for regjeringsstyrkene. Vi passerte dagen etter Remedios der det var rester etter julefeiringen som hadde satt tydelelige spor etter seg. Raketter overalt og store "kulturplatformer" (hindu, egyptisk etc). Dagen etter i Caibarien fikk vi se hva som hadde foregatt for da var det deres tur. Men forst pa dagen hadde vi syklet 50 km ut i havet pa en vei det hadde tatt 10 ar a bygge, den ledet ut til sandstrender og luksushoteller pa en liten stripe av land, vi snorklet pa vei inn igjen i roligere vann i en kanal i mangroveskogen. Mye fisk. Etter a ha inntatt det beste maltid under vart opphold pa Cuba som bestod av et digert fat med hummer og et med fisk, salater, gronsaker, ris og frukt til dessert begynte fyrverkeriet. Vi gikk inn i byen og der pa plazaen ble det sendt opp raketter i minst 3 timer i strekk og da en rakett satte elektrisiteten ut av spill var det konstant lyst pga lyset fra rakettene og med jevne mellomrom sendte de opp en rakettskur, dvs 200-300 raketter samtidig som gikk i alle mulige retninger. Under slike angrep gjaldt det a ta dekning, bare de modigste oppholdt seg i apent lende. Det var nesten komisk da en brannbil (det matte jo bli brann av slikt) under utrykning suste gjennom en rakettskur og rakettene slo ned rundt bilen. Jubelen kom nar strommen kom tilbake etter en times tid, da kunne man jo fa seg noe a drikke igjen. Det var bra service med en olbil med noen tusen liter ol solgte ol til 3 pesos for 0.7 liter ol. Vi klarte a stable oss pa syklene og sykle nesten tvers over oya, til Guinia der det var et hotell og vi slapp denne gang inn og fikk et rom som vi betalte med pesos, det er ikke mange som kommer til Cuba som klarer a ta inn pa et slikt sted (vanligvis stengt for utlendinger). 30 pesos. Dagen etter provde vi en grusvei inn i fjellene, den ble etterhvert mer en sti og med meget bratte partier. I en landsby i fjellene fikk vi litt ron, brod og en kraftsuppe, dette reddet oss slik at vi klarte a komme oss gjennom til en asfaltvei der vi fikk oss mer mat. Vi kom opp i nesten 800 moh og det var fremdeles meget kuppert. Det ble over 2000 hoydemeter pa 65 km, vi fikk Sierra Madre nostalgier. I Trinidad bodde vi tre steder pga nyttar og vi matte flytte til et nytt sted hver dag, det var ikke lett a finne et ledig rom. Som man skjonner er Trinidad en pen by som er popular blandt turister. Med servering av ol i gatene, vin pa stedet vi bodde og ron og ol til middag og i tillegg en innkjopt flaske ron for anledingen gikk vi inn i 2004 i fin stil, roykende pa en cigar. Ute i byen var det ingen raketter, spredte private selskaper som vi dumpet inn pa. Heldigvis var vinden ostlig dagen etter sa vi blaste bort til Cienfuegos, der det ogsa hadde samlet seg tilstrekkelig med turister til at det var lite ledige rom. Byen hadde den stiligste plazaen vi hadde sett pa Cuba. Vinden var ogsa snill dagen etter da vi krysset NV til Colon der vi bodde pa et lokalt hotell, men med betaling i dollar etter a ha blitt avvist pa pesoshotellet men fatt tilbud om a bo hjemme hos damen som satt i resepsjonen. I Matanzas var det ogsa fullt av turister og vi matte ty til et nytt dollarhotell, beliggende rett pa plazaen, et staselig hotell i sin tid, men tidens tann og intet vedlikehold hadde satt sine merker. Vi tok en utflukt til den vakre Yumuridalen og utforsket 40 km av dalen pa sykkel. Sa var det bare a blase inn til La Habana og rekke flyet tilbake til Cancun dagen etter. Cubaeventyret var over (for denne gang). Det hadde vart mote med mange mennesker med mange historier a fortelle og vi fikk se mange sider av Cuba den vanlige turist ikke ser. Det var en tur tilbake til fortiden. Vi syklet 1700 km pa Cuba. Overnattingstederpa Cuba: La Habana, Bahia Honda, Vinales, Guane, Bajada, Cortez, Pinar del Rio, San Diego de los Banos, 5 km O Las Terrazas, La Habana, Santa Clara, CaibarienGuinia de Miranda, Trinidad, Cienfuegos, Colon, Matanzas, La Habana. Cancun til Belize '''''''''''''''''''''''''''''' Vi trengte litt hvile etter Cuba, sa vi dro ut til Isla Mujeres, en liten turistoy utenfor Cancun. Vi motte Ole og Roger pa Sommerfuglen, en norsk seilbat som hadde vart ute i 18 mnd, mest i Vestindia. De drev med dragesurfing og hadde laget et par videoer med dette. Det sa morsomt ut, vi fikk ogsa se Ole i aksjon ute i sjoen utenfor oya, bl.a.hoye hopp. Et tysk par hadde syklet rundt pa Yucatan en mnd, men de syntes ikke det var noe sarlig, de likte mye bedre a sykle pa Cuba som de hadde gjort for 2 ar siden. En 23 ar gammel amerikaner, David, hadde kanskje tenkt a kjope seg en sykkel et eller annet sted pa veien sorover, etter a ha snakket med oss og det tyske paret fikk han inspirasjon. Dagen vi dro fra Isla Mujeres sa han at han ville kanskje kjope sykkel og komme etter til Playa del Carmen. Rett etter at det var blitt morkt kom David med ny sykkel inn pa hostalet der vi bodde. Den lille bagen han hadde med fra USA inneholdt sykkelverktoy, pumpe etc, sa han hadde nok allerede tenkt en del pa a kjope en sykkel. Dermed ble David med oss videre sorover til Belize. Vi besokte gamle kjente i Tulum. Etter Tulum lukket jungelen seg rundt oss og fremdeles var det rimelig flatt. Vi ble i Bacalar et par dager, der vi ogsa traff 2 engelskmenn, Neil og Nigell, dermed ble det en del ol pa byen. Forste kvelden var det bare David, Gunnar og meg pa en lokal bar der det var en mexikaner med stor hatt og gulltenner som spanderte ol pa oss og etterpa en larer som spanderte pa oss fordi han ville lare engelsk. Ellers badet vi i innsjoen og i en cenote. Pa hotellet var det ogsa en terasse med utsikt over sjoen og hengekoyer, riktig avslappende. Belize ''''''''''' David gjorde en god del justeringer/endringer pa sykkelen da vi dro ut av Bacalar, vi ble noen timer forsinket sa vi nadde bare forste byen i Belize, Corozal. Vi kunne bruke engelsk, selv om mange ogsa snakket spansk, det krydde av kinesiske restauranter, sa det ble mye chop Suey, chow mein etc. i lopet av vart opphold i Belize. Og ingen tortillas som vi hadde spist mye av i Mexico. Vi nadde Belize City dagen etter og rakk siste bat ut til Kaye Caulker, det ble en lang dag med nesten 140 km pa sykkelen. Her var det bra og snorkle rett utenfor hotellet ved splitten som var en kanal gravd ut av en orkan. Der stod barracudaene i ko i en liten renne og rundt pa andre siden traff vi flere ganger pa en djevlerokke som passerte oss med kun en meter eller to. Etter noen dager ville David dra videre sa vi tok farvel med ham. Vi ble og drakk mer ol, spiste mer fisk og tok en tur med seilbat ut til revet, til det kjente Ray and Shark alley. der det krydde av ganske store fisk som kom helt innpa oss og mange brune hai og djevlerokker som gled rundt oss og guiden holdt en sa vi kunne klappe den. De var visstnok kun farlige hvis man trakket pa dem nar de sov pa grunnt vann. Det siste stedet var en 10 meter dyp kanal gjennom revet der vi sa en stor murene i en hule 6-7 meter nede i korallstupet. Den storste fisken vi sa la her i skyggen under en bat, ca 1 meter lang. Vi traff ogsa igjen Neil og Nigel som tok dykkerkurs og spillte sparringfotball mot oyas lag som spilte i 1. divisjon. Pga regn ble vi over en dag i Belize City for vi fortsatte til Monkey Bay, et lite naturreservat. Bading i elc og dagen etter en tur i den zoologiske hagen som var av de bedre. Vi stoppet ogsa et par dager i San Ignacio nar grensa til Guatemala og besokte Xinantunich mayaruiner pa en as med fin utsikt fra det hoyeste templet. Vi dro ogsa inn i Pine Ridge Mountains, og sa mellomamerikas hoyeste foss, 1000 Foot falls, som var mer enn 1000 for, nemlig 460 meter. Det var imidlertid ikke et loddrett fall som i nordmexico. Ellers hadde store skogbranner herjet i hoylandet med furuskog, sa det var et noe trist skue med nakne trestammer i nesten hele omradet. Badet i noen elver og sa en hule med gjennomgaende elv. Det ble en lang og kuppert dag med 130 km og over 2400 hoydemetre. Overnattingsteder: Cancun, Isla Mujeres, Playa del Carmen, Tulum, Felipe Carillo Puerto, Bacalar, Corozal, Caye Caulker, Belize City, Monkey Bay, San Ignacio. Guatemala ''''''''''''''''''' En kort dag bragte oss over grensa til stovete Melchor. Dagen etter dro vi til Remate, men tok en avstiker 11 km inn til Yaxjaruinene (ogsa Maya) der en ape forst provde a jage Gunnar ved a kaste en kvist, sa med a pisse, men det var sa langt ned at han klarte a lope unna. Barre en liten del av ruinene var gravd frem, ellers var alle de sma asene som skjulte templer overgrodd av jungelen. Magisk stemning. Fa tar turen hit inn. Vi bodde i en Gaudi-inspirert cabana uten dorer eller viduer, kun apninger i de hvitkalkede veggene med runde former og mayalignende figurer malt pa. Herfra syklet vi inn til Tikal, den mest beromte av alle mayaruinene. Vi fikk lov til a sykle rundt pa stiene mellom de forskjellige tempelkomleksene. Det ble 10 km der inne og vi klatret opp pa mnge templer og pyramider inne i jungelen. Storslatt. Regnet kom rett etter at vi nadde tilbake til Remate og det regnet ogsa neste dag (det er torketid?) og vi ble derfor en dag til i var hule med utsikt over innsjoen som starakte seg 30 km mot vest. Vi trosset yr og syklet de 30 km til Santa Elena dagen etter (som er idag). Varet bedret seg og vi dro syd til Poptun, der vi tok inn pa en gard som var blitt populart sted a slappe av for den reisende horde. Det var ikke akkurat det vanlige Guatemala. Man kunne velge mellom eget rom, sovesal, camping og hengekoye. Stor buffetmiddag hver dag, det var bare a lange innpa. Jeg fikk beskjed om at min moren var lagt inn pa sykehus, sa jeg ringte hjem hver dag. Det var avslappende dager med lesing, bordtennis, bading, en tur opp pa en topp (hele omradet bestod av runde hauger av kalkstein). Vi tok av hovedveien og tok en relativt god grusvei gjennom pent terreng til Fray Bartolome. Vi hadde lunsj i en liten landsby der det tydeligvis var kun en TV, hele landsbyen sa pa en film. Ifolge guideboka tok det 5.5 timer til Lanquin med buss. Vi fikk en sen start og etter ca 12 km begynte fjellene og en mindre god grusvei. Vi nadde ikke frem for det ble morkt, sa fra et kryss 12 km fra Lanquin var det morkt og her begynte ogsa nedstigningen til Lanquin. Gunnar punkterte ca 5 km for byen og besluttet a trille sykkelen ned da vi kunne se lysene fra landsbyen. I utkanten av byen begynte jeg i morket a skli og jeg forsvant ned i en bekk ved siden av veien. Jeg ropte pa Gunnar og han tok frem lykta og 3 meter ned ved siden av veien stod jeg i vann og gjorme. Veikanten hadde gitt etter. Det var loddrett. Jeg fant fram et tau og Gunnar dro opp bagene en etter en. Til slutt festet jeg tauet til sykkelen og jeg kom seg opp via i tauet og sykkelen til slutt. Jeg hadde nok litt flaks med bare et lite skrubbsar pa kneet. En bil stoppet og damen lurte pa om vi trengte hjelp. Forhjulet mitt hadde fatt seg en real trokk og var deformert og det var umulig a fa hjulet rundt. Hun og jeg bagasjen til hotellet hun eide ca. 50 meter unna (vi hadde passert det i morket uten a se at det var et hotell). Gunnar fraktet sykkelen min pa toppen av sekken bak og skjov sykkelen opp til hotellet. Dagen etter saumfarte vi byen etter ny felg, men ingen passset. Vi gikk til en makaniker med felgen og fikk hamret den relativt rett etter a ha losnet alle eikene, senere fikk jeg rettet opp ytterligere ved a stramme eikene. Felgen hadde sprukket et par steder sa jeg trenger en ny, men forelobig holder dette, den var sykkelbar. Hotellet vi bodde pa var beregnet pa grupper med en diger hall av en restaurant, vi horte grupper kom om kvellden, vi horte de romsterte tidlig pa morgenen, men da vi skulle spise frokost var de allerede forduftet. Da sykkelen min var sykkelbar dro vi til stedet vi hadde tenkt oss, palmehytter spredt rundt pa en gresskledt skraning ovenfor en elv som litt lenger opp kom ut av fjellet. En kaldfront kom, dermed ble en tur til Semuc Champe skrinlagt inntil videre. Dessuten matte jeg holde meg oppdatert om min mors tilstand ved a ringe hjem. De apnet akkurat en internetcafe med satelittaksess. Stedet vi bodde fikk ogsa akkurat fatt telefon nummer 9 i denne byen. Her fikk jeg den sorgelige nyheten at min mor dode, sa jeg besluttet a dra hjem til begravelsen. Jeg fikk greie nar begravelsen og via ambassaden i Guatemala City, fikk jeg kontakt med Mia, en svensk dame i et reisebyra som fikk booket meg pa et fly til Oslo via Mexico City og Frankfurt. Stedet hvor vi bodde i i Lanquin hadde en god atmosfare, god mat og godt ol, og jeg fikk kjempe bra stotte fra eierne og de som bodde der i dennne vansklige tiden. Gunnar ble med meg til Guatemala City etter a ha lagt igjen sin sykkel og bager i Lanquin. Neste dag fikk jeg ordnet med biletten, lagt igjen sykkel og utstye pa ambassaden. Fore jeg dro tilbake til Norge fant vi noen sykkelbutikker og Gunnar kunne oppgradere sin sykkel med passende deler. Gunnar dro tilbake til Lanquin og fortsatte pa egenhand i fjellene i Guatemala til Nebaj, mens jeg satte meg pa flyet hjem. Det var en hard uke med begravelsen og sorg, men jeg hadde bestemt meg for a fortsette turen, det er jeg sikker pa at min mor ville ha sagt. Hun var den som alltid sto i malomrade og ventet pa meg pa Trond Oslo. Derfor har jeg allerede meldt meg pa i ar ogsa. Jeg fikk med meg 3 okter pa skoyter og 2 skiturer med Terje og Elisabeth mens jeg vare hjemme. Den niende mars var jeg tilbake i Guatemala City og Gunnar var i Chichicastenango og ringte meg pa hotellet i Guatemala City. Jeg hadde med meg et forhjul fra Norge og fikk ogsa tid til a oppgradere sykkelen min fore jeg tok en buss til Chichicastenango hvor jeg motte Gunnar. Vi matte over 2500 moh for det gikk utfor 1000 meter til Lago Atitlan og Panajachal der vi tok en dagstur langs kratersjoen. Dagen etter dro vi med bat over til San Pedro de Laguna. Vi klatret blandt annet opp pa Volcan San Pedro, 3024 moh (fra ca 1500 moh ved sjoen). Oppover er lett men det som knakk beina vare var nedturen, beina var temmelig stoledagen etter. Det var utsikt over 3 andre vulkaner i omradet. Vi har ogsa lopt pa gamle kjente fra tidligere og ogsa en syklist (Vince) som hadde truffet David (han som kjopte sykkel og ble med oss fra Cancun til Belize). Vi ble gjenkjent med en gang vi sa vi ogsa syklet. David hadde fortalt om oss. Na er vi i Antigua i Guatemala og jeg skriver datoen 22 mars 2004, det vil si at vi har ca. 3 maneder igjen av denne turen. Hjemkomstdato er 20 juni. Hilsen Odd Oskar Overnattingsteder: Melchor del Mancor, Remate, Santa Helena, Poptun, Fray Bartolome, Lanquin, Ciudad de Guatemala, Coban, Lanquin, Coban, San Cristobal Verapaz, Uspantan, Nebaj, Palop, Cotzol, Nebaj, Sacapulas, Santa Cruz del Quiche, Chichicastenango, Panajachal, San Pedro de Laguna, Atigua. Sykkelinfo: Antall turer med bagasje: 127 Antall turer uten bagasje: 74 Antall km med bagasje: 7250 Antall km uten bagasje: 1730 Antall hoydemeter med bagasje: 82500 Antall hoydemeter uten bagasje: 23000 |
||||||||||
Bilde fra Mexico, Tolum ruiner. På bildet er Odd Oskar og reisefølget Gunnar. |
||||||||||
På bildet er Odd Oskar og Gunnar på Plaza de Revolusion i Havana, Cuba. |
||||||||||
Det er nytt år og derfor røyker man Havana sigar på Cuba. |
||||||||||
To ivrige syklister kjøper brus på en lokal bar på Cuba. |
||||||||||
På dette samlebildet er Odd Oskar foreviget ved Caye Caulker, Belize. |
||||||||||
Og siste samlebilde er fra Mexico henholdsvis Madera (ved hule), Baha California ved palapa'n, Uriqe canyon ved kanten og selve canyaon. |
||||||||||
