Klikk på bildet for større format!

Om hotellet i seg selv ikke fortjente mer enn tre stjerner slik som angitt, tror jeg nok at de aller fleste av oss ville gitt både en og to stjerner til for middagene. Ikke mindre enn fem retter ble servert hver dag. Hjemmelaget italiensk mat basert på råvarer fra distriktet. Skinke, pasta, brochetta, villsvin, salat, fisk, risotto, grønnsakssuppe osv gled ned i flere-mil-på-sykkelen-sultne mager. At vinprisene ikke var stort stivere enn i den lokale butikken, så ikke ut til å plage noen. Varianter av de lokale chianti- og brunellavinene kledde både mat og ryttere. Hotellet var praktisk innrettet for oss: Stort rom for sykler og sykkelstell i underetasjen med direkte utgang til gårdsplass med vannslange. I tillegg til middag, var det lite sutring over det hotellet kunne by på til frokost. Kun etter få kilometer på sykkelen første treningsdag, kom det flere utbrudd av spontan begeistring over det vakre landskapet som foldet seg ut på alle kanter. Begeistringen over pittoreske landsbyer, godt bevarte minnesmerker, bølgende og frodig kulturlandskap og ikke minst sykkelvennlig asfalt fortapte seg ikke som dagene gikk.

Vi hadde tre typer vær i følgende rekkefølge: Dårlig vær, svært dårlig vær og svært godt vær. Mandagens utflukt ble, for hardhausene som fullførte hele den planlagte ruten til Volterra og tilbake, ca. 15 mil, en opplevelse de sent vil glemme. Hele hjemturen ble syklet i høljende regnvær og motvind som plaget tynnkledde ryttere i fem til syv grader. Riktignok på plussiden. Enkelte tok til vettet og ble med leiebil hjem de siste fem-seks milene. En av dem som fullførte, rapporterte om frostblemmer på forhuden og fryktet at forklaringen hjemme vil få en iskald mottakelse.

	Klikk på bildet for større format!

Toscana har et utall godt bevarte middelalderbyer. De aller fleste er vel verdt et besøk fordi det er nedlagt mye arbeid i å restaurere og ivareta bygninger og byggeskikk, kunst- og kulturskatter. Til tross for at de som syklet lengst overkom mer enn åtti mil, rakk vi å gjøre lange nok pauser i flere av byene til at noe av middelalderens best bevarte områder sitter godt igjen i oss. Kommer du på disse trakter, må du besøke Siena. Byen innenfor de gamle murene er en stor opplevelse. Piazza del Campo med det storslåtte rådhuset og katedralen et lite stykke unna, som er en av Italias flotteste, gikk ikke upåaktet hen selv blant de ivrigste syklistene i truppen. Enkelte ble observert i sjelden andektighet uten at det på noen måte virket forringende på sykkelformen de nærmeste dagene. Vi avsatte en halv (hvile-)dag til et besøk i byen. Anbefales! Vår utmerkete reiseleder, Eva Storbråten, hadde lagt alt svært godt til rette for oss. Blant annet fikk alle utlevert et hendig kart over området vi skulle sykle i. Det vil føre for langt å nevne alle steder vi besøkte. Det vil allikevel være urettferdig ikke å anbefale noen.
Volterra ble for dem som kom dit, dessverre en tåkete forestilling. Den engelske forfatteren D.H.Lawrence beskrev byen slik: A place that "gets all the winds, and sees all the world." Fra sine 544 moh skal utsikten være storslått. For dem som ikke bare vil dra nytte av de fine veiene å sykle på til og fra Volterra, har byen mange severdigheter.

	Klikk på bildet for større format!

Onsdagen gikk med til en sykkeltur til "nabobyen" San Gimignano, også kalt middelalderens Manhattan. Flere av oss betalte noen euro for å gå trappene opp i det største av tårnene som står igjen innenfor bymurene. Et fantastisk rundskue over byens tak, streder og torg samt utover landskapet utenfor byen. At byens ringer av "Grande Torre" slo til mens noen av oss sto ved siden av de enorme kobberklokkene på toppen av tårnet, må enten tas som et omen eller etter hvert som et nødvendig besøk på audiologisk avdeling på et herværende hospital. Byen er intim og storslått på en og samme tid. Som i de andre byene, hadde kaféene på fortauene og piazzaen en sterk tiltrekningskraft på lunsjsultene Ryesyklister. Vi opplevde både glede, gjestfrihet og interesse fra de innfødte når de etter hvert forsto at vi kom fra Norge for å sykle i Toscanas til dels krevende terreng. Dessverre gikk de innledende frasene i "konversasjonene" raskt over til italienske monologer kun akkompagnert av "si,si" fra blåøyde Ryesyklister som etterpå diskuterte seg i mellom hva italieneren egentlig hadde sagt om veivalg og andre valgmuligheter. Kurs i italiensk anbefales! På søndag ble tre fjellsider forsert for å nå opp til byene Montalcino, Pienza og Montepulciano. Mange høydemetre og svært godt fornøyde syklister.

	Klikk på bildet for større format!

Tirsdagen ble på mange måter sansemessig overdådig for undertegnede. Sykkeltur til Bagni de Petriolo hvor de gamle svovelbadene ligger. Man skal ha drevet intens gjødsling i flere år med illeluktende avføring fra både høns og kyr for å tåle å bade i det grønnlige vannet. Stigningene opp var på hele 22 krevende grader. Ren nytelse i unnslippelsens navn.

Etter å ha besøkt et fantastisk kloster i S. Galgano opplevde jeg i de bratteste utforkjøringene å komme på nært hold av et velvoksent villsvin. Det var i fint driv (hvis villsvin driver, da?) mot veien i skogen og oppdaget ikke meg som kom susende i 40 ++. Jeg svingte ut til midt i veien før jeg så hoggtenner og et lite gemyttlig tryne snu på asfaltkanten. I motsetning til gode fiskehistorier kan denne faktisk verifiseres fordi jeg fikk ropt til Jan Erik foran meg som så dyret returnere. Sikkert godt med trøfler på de kanter. Av uforklarlige grunner fikk vi villsvinkjøtt i pastaen til middag samme dag.

	Klikk på bildet for større format!

Både natur og kulturlandskap bød til stadighet på sin rikdom og skjønnhet. Vinmarker, olivenlunder, mandeltrær, valmuer, blomstrende magnoliatrær, alperoser og velduftende timian. Med andre ord balsam for syn, lukt og smaksløkene våre. Sypressene er ualminnelig store og vakre på disse kanter og er med på å danne geometriske mønstre i kulturlandskapet. Ikke tilfeldig. Toscanerne har i årtusener dyrket skjønnhet i nærhet til dagliglivet.

Torsdagens tur ble både lang og krevende. Godt synlig fra flere mils hold ligger fjellet Mont Amiata og troner med sine 1738 meter. Kartet viser at det går vei helt opp. Før oppstigning som vi anslår starter på ca. 240 moh, har vi lagt bak oss to oppstigninger, hver på ca. 400 høydemetre. Et ufrivillig veivalg tok livet av åtte slanger. I tillegg måtte et dekk nesten bøte med livet. Heldigvis var det både lappesaker og nok ekstra slanger med i gruppa. Vi hadde nok ikke vært så heldige som et Ryemedlem som på Mallorca bestilte "decks and snakes" i sykkelforretningen og ikke fikk det, men tvert i mot tyres and tubes som hun egentlig bestilte! Her var det langt til nærmeste butikk. Og lenger skulle det bli etter hvert som vi klatret opp fjellsiden som måler sammenhengende 27,7 km stigning! Den deilige sommervarmen ble avløst av kald fjelluft etter hvert som vi nærmet oss toppen. Praktfull bøk- og pinjeskog og fantastisk utsikt. Snødekt veibane hindret oss i å nå helt opp til toppen, men det manglet ikke mer enn ca. 50 høydemetre. Etter ca. 10 timer var vi tilbake på hotellet. Alle høydemetrene gjorde banketten til, i Ryesammenheng, til en noe beskjeden forestilling. Det skal dog ikke stikkes under en stol at det ble skålt flere ganger og at "Skål kamerater" ble avsunget med svulstig patos til ære for kjøkkenbetjeningen. Så vidt jeg oppfattet trodde de vi hadde framført nasjonalsangen!

	Klikk på bildet for større format!

Fire i truppen fikk via Tore André Flo billetter til fotballkampen Siena – AC Milan på lørdag kveld. En stor opplevelse. Fotball på dette nivået er verdt prisen! Spør Jan Erik om resten av denne historien!

	Klikk på bildet for større format!

Siden flyplassen "vår" var Pisa, ordnet reiselederen vår det slik at vi fikk beskue det skjeve tårn før avreise. Skjevere enn vi hadde trodd! Da vi summet oss før flyet gikk, kunne det enkelt trekkes en entydig konklusjon: Vi kjæm att. Varme smil og faste håndtrykk på Gardermoen tydet på at alle hadde hatt et utbytterikt og minneverdig opphold.

med vennlig hilsen
Lars Åge Hjelseth

Bildene er tatt av Jan Erik Justnes, Øystein Nilsen, Tore Skrautvol og flere.