Styrkeprøven har ikke fått det anvent uten grunn. Det var tøft for alle våre gutter og jenter som kjempet seg gjennom svært dårlig vær og tøffe forhold noe både Rye 16/17 og ikke minst XP fikk erfare.
Starten på årets DSSP gikk kl 07:10 for Expresslaget.Selv om det skulle gi rom for å sove en time lengre enntidligere år, så er det nok uansett ikke mange som sovergodt før årets største kraftanstrengelse som i år virkeligviste seg navnet verdig som Styrkeprøve, forteller Christer Braathen som videre forteller om opplevelsen for laget:
I år var en av de sjeldne årene hvor solen strålte fra blåhimmel på startstreken. Ulempen med det er atvindforholdene da som regel er mindre gunstige. Så stodogså flaggene rett ut i feil retning allerede fra start. Fram til fjellet var motvinden veldig sterk, men den løyet gradvis når man nærmet seg Mjøsa.
De krevende vindforholdene gjorde at man kun fikk sporadisk hvile bakerst i rulla og på halen. Etterhvert ble det for mange ryttere tungt og på langestoppen på Hjerkinn hadde vi dessverre allerede mistet 10 sterke ryttere. 2 av disse ventet på 15-timern for å kunne bidrapå deres reise sørover. De resterende var enten utmattet eller slet med sykdom og satte seg derfor i oppsamlerbilen.
Sør for Hjerkinn skyet det noe til og det var ingen tvil omat noen av skyene ville by på byger. Så kom det også noen sporadiske byger. I Gudbrandsdalen mistet vi ytterlige 5 ryttere og på Øyer begynte det å bli kritisk med kun 15 ryttere. Vi visste at vi ville få det tøft mot Team Pro Aktiv om vi ikke hadde flere ryttere enn dem i rulla. Laget deres består tross alt av flere tidligere Norgesmestere, tidligere eliteutøvere, ryttere som har kjørt Hushovd i senk på Norgesmesterskap eller slåt tBoasson Hagen på tempo. Helt klart noe å bryne seg på!
Frem til Hjerkinn hadde vi som forventet tapt 9,5 minuttog vi tapte ytterlig tid i starten av Gudbrandsdalen. Menfra midten av Gudbrandsdalen kjempet de gjenværendeheltene våre som løver og holdt helt jevnt. Rundt Øyer-traktene tok vi sogar inn 3 minutter i løpet av 3 mil. Gutta nektet å gi opp og holdt koken. Dessverre mistet vien sterk rytter til pga tåkesyn på Øyer. Ved Biri måtte en sliten rytter til slippe laget og på Gjøvik ble en rytter tattut av rittet av Røde Kors fordi han sjanglet helt bakerst på halen. I teltet fikk han oksygen og ble senere kjørt tilsykehus, hvor han måtte tilbringe natten. Det viste seg at Erik hadde kjempet helt fra start med en betennelse på hjerteposen. Allikevel klarte han å følge laget i 9-10 timer. Det viser hvilken ufattelig kjørevilje som finnes idette laget!
Langs Mjøsa sank temperaturen og det kom noen kaldebyger. Vi bestemte oss derfor for å lange jakker til et sterkt nedkjølt mannskap på 12 mann som fremdeles kjempet på Minnesund. Vi hadde tapt mye mindre enn forventet mot Team Pro Aktiv langs Mjøsa, men lå nå dessverre 26 minutter bak. Med god avstand til laget bak og ingen rekorder innen rekkevidde valgtekapteinsteamet å sette farten ned for å være sikre på å få med alle inn.
Det var en nedkjølt og sliten gjeng som ble tatt i mot avstolte lagkamerater og støttemannskap på Løren. Vi var stykke unna seier i år, men vi er veldig stolte av å få representere Sportsklubben Rye som det med avstand sterkeste klubblaget! I løpet av hele sesongen har vi vist at det er fullt mulig for klubblag å holde følge medsammensatte prosjektlag!
En stor takk til alle i klubben som gjør det mulig for osså kjempe om topplasseringer. En stor takk til støtteapparatet vårt og ikke minst en stor takk til alle vårekonkurrenter som har gjort dette til nok en spennendesesong!
Fint ut med Rye16 fra Trondheim til Oppdal. Dessverre litt mye motvind. Måtte slippe laget tidlig i bakkene opp opp mot Dovrefjell - stivnet litt i muskulaturen og klarte ikke å holde samme fart som gutta.
Ble syklende Drivdalen/Dovrefjell og Otta-Hafjell alene (ca 13 mil ) - før jeg fikk haik med Eidsvoll sykkelklubb inn til mål. Alt i alt ble det en fin tur nedover til Oslo selv om jeg måtte slippe laget, godt fornøyd med tiden (18:14) tross alt., forteller Tore Asbjørnsen i Rye 16/17.
Kommentarer
Det er ett jard liv ja..
Det er utrolig godt gjort av alle. Om en gikk i mål eller måtte gi seg ett sted på vegen. God bedring til Erik, men passe seg så innsatsen plutselig ikke blir livet selv. Jeg gjorde sjøl noe som framstod som ubegrepelig fog dristig for kjentfolka i år og droppa gira etter å ha blitt bitt av singlespeedbasillen ifjor. Utvekslinga på 46 / 16 gikk radig unna i bakkene oppover, men var lite å gå på i bakkene nedover. 36 timer, 17 minutter og 58 sekunder tok turen og har aldri kjent meg så sliten noen gang etter styrkeprøven. En røykende norlending var skråsikker ved matbordet på Totenvika matstasjon at dette sjølplageriet skulle aldri gjentas. Delte meninger. Styrkeprøven slik jeg har opplevd den de siste seks åra, hvorav fullført i 2011 og dette året er ett herlig sjølplageri som absolutt bør gjentas. Det er jo ikke godt å si hvor lenge man er sprek nok til å tråkke 54 mil på en tur. Fantastisk at det fortsatt er mannfolk og kvinnfolk på 70 + som enda holder koken. Det må være en Guds nådegave