Det var 46 menn og 4 kvinner som var påmeldt i pulje Rye III med starttid kl 07:57 lørdag den 20. juni for å sykle de 540 kilometrene til Oslo.

Vi hadde trent sammen tre ganger i uka under kyndig ledelse av Gunn, Anton (blå gruppe) og Bjørn og Frode . Treningene besto av langturer, tempo - og intervall trening. I tillegg har vi trent på ”rulle” for å kunne sykle mest mulig effektivt. Gruppa var delt inn i to lag, blått og rødt lag som skulle skifte på å holde farten oppe.

Jeg kunne merke at mange av oss ble litt nervøse når rittet nærmet seg. Selv lurte jeg på om jeg hadde trent godt nok, om sykkelen og utstyret var i orden og om jeg ville klare å henge med i feltet. Vi skulle starte å sykle etter et skjema til 16:30, men vi regnet med at farten skulle bli lavere etter hvert. Vi håpet å komme inn på ca 17 timer.

Kvelden før rittet var vi alle samlet i Trondheim, og de siste planene ble lagt. Kassene ble delt ut. Kassa ble pakka kvelden før. Jeg har nok rekorden med å stappe mat ned i kassa: 20 energibars, 20 bananer, 20 brødskiver med honning, en kjekspakke og tre pakker med blanding av rosiner og nøtter. Jeg spiste ikke noe særlig av maten.

Laget hadde fire følgebiler.  
Hjulbil: Marius Heier  og Remi Myhre 
Kassebil 1: Stefan Grunert og Jo Aarvaag K 
assebil 2: Anne Lindberg og Jørund Lie 
Følgebil Ole Martin Ulsaker og Trond Haven.

Værvarselet på yr.no  varierte fra time til time før start. En stund ble det meldt regn, og like etterpå ble det meldt opphold.

Lørdag morgen hang tåke-skyene faretruende lavt over Trondheim, men det regnet ikke. Starten gikk forskriftsmessig 07:57. Kort tid etter starten begynte det å regne. Vi var våte før vi kom til Heimdal. Selv satt jeg og vurderte om jeg skulle ta på meg regn-jakken mens vi syklet opp Gauldalen mot Berkåk. Jeg håpet at regnet skulle stoppe, og var dessuten litt redd for at jeg skulle miste feltet dersom jeg stoppet. Heller ikke når hele feltet stoppet på Støren, tok jeg på meg jakka. Jeg var skikkelig irritert over dette, fordi jeg etter hvert begynte å fryse. Jeg hørte etterpå at mange andre også hadde vært kalde. Like etter Berkåk fikk jeg endelig på meg jakka.

Rødt og blått lag skiftet på å sykle foran hvert 30. minutt. Etter hvert la noen av rytterne seg på halen for å hvile. Gunn tok rollen med å organisere halen. Det hadde aldri vært nødvendig på trening, men på DSSP viste det seg at det var lurt å organisere halen så godt som mulig. Gunn passet også på at hvile rulla syklet på en slik måte at det ble mindre slitsomt å ligge på halen. Men her føler jeg at vi har mye å lære.

Første matstopp var på Fagerhaugen ca 10 km før Oppdal. Der ble det vartet opp med bødskiver, suppe, kaffe av det utmerkede følgeteamet. Regnet stoppet omtrent samtidig som vi startet å sykle fra Fagerhaug. Vi tørket etter kort tid, og solen tittet fram mens vi syklet opp Drivdalen. Over Dovre hadde vi vind fra siden (litt bakfra?). Vi syklet muligens med litt for høy intensitet opp Drivdalen, og over Dovre. Det sies at vi lå an til en sluttid på ca 16 timer ved Dombås, noe som indikerer at farten muligens hadde vært litt høy.

Vi hadde fint fart ned mot Dombås og ned Dovreskogen mot Otta. Det ble etter hvert varmere, og ganske fint å sykle. Vi stoppet på Otta. Noen fikk fikset på sykkelen, vi kastet i oss mat, skiftet flasker og syklet vidre.

Vi hadde fin fart ned Gubrandsdalen mot Lillehammer. Vi hadde stort sett vinden i ryggen, men fikk litt motvind i to små regnbyger som passerte. Vi tørket fort etter regnbygene, og de hindret oss ikke noe særlig.

Det var ny matstopp like etter Lillehammer. Her hadde følgebilene igjen organisert brødskiver, kaffe, sjokolade og jeg vet ikke hva.

Mellom Lillehammer og Hamar går det litt opp og ned. Til tross for det holdt vi fin fart mot Hamar, langs Mjøsa, og mot Eidsvoll. Noen av oss begynte å bli slitne, og Roald passet på at laget kjørte rolig i motbakkene slik at alle hang på. Like før Minnesund gikk vi over til å kjøre ”stor rulle”. Den fungerte fint.

På Eidsvoll hadde vi den siste matstasjonen. Igjen hadde Anne og de andre i følgebilene organisert litt ekstra mat som vi satte ekstra stor pris på. Jeg hørte om noen som hadde fått karbonade! Selv spiste jeg en del banansjokolade og potetgull, men ingen ting fra mine egen overfylte matkasse.

Det hjalp på motivasjonen at Anton (han var blitt syk like før DSSP) møtte opp på denne matstasjonen, og la ekstra stor vekt på at laget skulle kjøre inn til mål sammen.

Like etter Eidsvoll ble det mørkt, og vi tente lyktene på syklene. Turen fra Eidsvoll mot Kjeller gikk fint. Denne løypa kjente vi ganske godt fra våre treningsturer. Vi fortsatte å kjøre storrulle.

Vi tok det rolig opp Gjelleråsen, og tråkket på ned Østre Aker vei. Alle ville komme først til mål, slik at det ble tendenser til kaotisk sykling den siste bakken opp mot målpassering ved Løren hallen.

Vi kom i mål på 16:16. Ingen av oss hadde trodd at vi kunne sykle så fort! En stor takk til Gunn, Anton, Frode og Bjørn som har trent og lært oss hvordan man sykler fort sammen i en gruppe.

En stor takk til personene i følgebilene: Marius Heier, Remi Myhre, Stefan Grunert, Jo Aarvaag, Anne Lindberg, Jørund Lie, Ole Martin Ulsaker og Trond Haven. 

Turen gikk uten store uhell. Jeg har fått med meg følgende hendelser:

Jan Erik som veltet over autovernet mellom Støren og Berkåk når han skulle ta flaska for å drikke.

Johan som fikk litt trøbbel med sykkelen/lufttrykk før Fagerhaug.

Marit syntes det gikk litt tungt opp Drivdalen og som oppdaget at hun kjørt på felgen, og mistet feltet av den grunn.

Crister som oppdaget at kranken var løs like før Oppdal. Det ble fikset fort av følgebilene.

Ingrid som røk en girvaier mellom Lillehammer og Hamar og derfor mistet feltet. Hun fikk ny sykkel av følgebilene

Glenn som fikk problemer med magen.

Christian som punkterte like etter Tangen, men fikk nytt hjul, og kjørte inn feltet.

Frank som punkterte.

Jeg tror det var enda et par punkteringer/hjulskift, men de greide å kjøre inn igjen feltet. 
 

Takk for en fin tur. Nå lurer jeg bare på om jeg kan sykle fortere neste år?

Oslo 25.06.09 Dagfinn Aarvaag