Jeg skal heretter aldri ta med mat eller drikke selv, verken på ritt eller trening...

Hahaha. Kristoffer: regner med at du tar med bamsemums til meg!

Dette med hjelperytterrolle er svært viktig også på laget vårt. Ikke nødvendigvis for å hjelpe våre fra før av svært gjennomtrente kapteiner, men for alle lagkameratene. Alle må trå til med hjelp ovenfor lagkamperater i "nød".

Ett godt eksempel tatt fra virkeligheten; fjorårets Trondheim-Oslo: Like før Moelv slet Christoffer med tempoet, og han ble hengende noen tunge meter bak gruppen. Jeg senket meg ned til ham, dro han opp til gruppen igjen, delte en boks Cola (som jeg fikk på forrige matstasjon) med ham. Christoffer fikk kreftene tilbake og bidro helt inn til Oslo. Jeg derimot fikk hammeren ved Minnesund, hadde mer eller mindre null å bidra med derifra  og inn til Oslo. Men takket være ca 10 sterke gutter (mine hjelperyttere) så holdt vi et solid tempo hele veien inn og vi passerte mållinjen på kanontiden 14.57.

Poenget er: Sammen er vi sterkest! De aller fleste av oss har til tider behov for hjelp, og da får vi den hjelpa vi trenger av våre lagkamerater (hjelperyttere)!.

Stein