Du er her

Enebakk Rundt for Rye19!

Forum: 

Idag stod det på planen rullekjøring før Enebakk Rundt. Det var kun 5 stk som møtte opp. Er det bare 5 stk fra Rye19 som skal sykle Enebakk Rundt? Gi meg snarest en tilbakemelding de som skal være med!! (mail: per_kolseth@hotmail.com)

Dersom noen trenger ett startnummer til Enebakk Rundt har Tine Chan ett til overs...

Det har blitt etterlyst mer info om Enebakk Rundt, så her kommer det:

Enebakk Rundt er ett litt "cowboy"-aktig ritt, for å bruke ett flåsete begrep. Det er på ca 82 km og det starter med oppover-bakker mot Tveita/Manglerud. Det er årets aller første ritt, veldig mange har noe å bevise og starter alt for hardt og kjører seg stokk stive allerede i de første bakkene. Med 82 km er det også sesongens korteste ritt, derfor blir det ofte høyt tempo fra start til mål. 

For Rye19 som har Trondheim-Oslo som målsetning er Enebakk Rundt ett u-viktig ritt, men det er god trening for oss. Det vi skal trene på er å sykle som ett lag. Å sykle fornuftig, disiplinert, rolig, effektivt og sørge for at rytteren bak oss har en behagelig reise, selv om vi har startnummer på ryggen! For oss blir det å satse på ER omtrent som å løpe 60 meter for en maratonløper. Resultatet har ingen betydning!

De første 3 milene er løypa ganske tuklete med rundkjøringer, bakker, lyskryss, kryss uten lys og noe trafikk. Det blir masse stopp og start på nytt, rykk og napp. Med høyt tempo blir dette fort slitsomt og veldig kostbart. Vi bruker masse unødvendig energi som vi ikke får noe særlig igjen for. Derfor skal vi starte veldig rolig og ligge godt under terskel.

Etter Marikollen (hoppbakken i plast) blir løypa roligere og vi skal øke farten. På slettene skal vi sykle rulle disiplinert med en god fart. Får vi problemer med rulla får vi roe oss ned og legge oss i to rekker. I nedoverbakkene skal de som sykler først "låse" rulla og tråkke på slik at de som kommer bak slipper å bremse. I ER-løypa er det ofte en oppoverbakke like etter nedoverbakken, da er det viktig at vi tar med oss farten fra nedoverbakken inn i og opp bakken. Dersom vi ikke har luker i bunnen av oppoverbakken klarer vi å komme raskt til toppen uten å bruke noe særlig med krefter, men det krever at folk er skjerpet og gjør jobben sin!

Underveis vil folk bli slitne. Det er helt naturlig! Dersom vi blir mange nok skal de som begynner å føle seg litt møre legge seg bakerst for å spise/drikke litt mens de hviler. Når de føler seg litt bedre er det inn i rulla igjen. Før man er fullstendig utkjørt skal man legge seg bakerst og henge på laget inn til mål. Vi skal jobbe for laget og laget skal jobbe for oss, vi skal derfor ikke sykle fra noen som er slitne. Vi opptrer først som ett lag når vi har lært oss å ta hensyn til hverandre og gjøre hverandre gode, og det er mye viktigere enn å komme raskt til mål.

Still gjerne spørsmål her!