Ca 1/3 av Rye-15 laget forsterket med et par mann møtes i Lærdal i god sommervarme for å gjøre seg klar til ritt. I timene før start kl 21.00 prøvde noen å få seg en blund på øyet, mens andre telte barer, gel og blandet sportsdrikk.
 

Under felles middag i 18-tiden ble vi enige om 3 kjøreregler for laget:
1: Vi skal kjøre sammen hele rittet.
2: Vi skal stoppe ved alle matstasjoner med unntak av første og siste.(Noen vil ha vafler og andre vil ha lapskaus)
3: Alle stopper og hjelper til ved punktering.

Den flotte følgebilen fra Hyundai ble fylt opp med bager med ekstra klær, men da det ikke var lov med følgebil i rittet la vi ikke inn noen ekstra hjul. Vi skulle bare ha telefonkontakt med følgebilen.

Følgende Rye-syklister sto samlet for å kjøre sammen:

Jan Erik Breimo
Nils Jørgen Mittet
Jürgen Harm
Ketil Tærum
Robert Nakken
Fred Tjernsli
Bjørn Ulsaker
Cato Rokne
Frank Thommesen
Svein Åge Hansen
Tarjei Lægreid

Alt gikk strålende i starten og helt til 2,2 km var syklet….Punktering..
Ny slange og da gikk det strålende i nye 4,3 km…Punktering..
Ny slange og nye 2,6 km ..Punktering..
Frank gjør en bra jobb og roer oss ned mens den siste puljen passerer oss.
Etter en punktering til på 400 meter kommer det endelig en servicebil fra arrangøren og den uheldige syklisten fikk et nytt forhjul.(Det viste seg senere at det var en sprukket felg som var årsak til punkteringene)

Vi tapte selvfølgelig noe tid på dette, men resultatet ble at vi måtte gjøre det vi kan best, og har trent på i hele vår…..kjøre som et lag.
Det ble kjørt relativt hardt over Filefjell og til Fagernes, faktisk så hardt at vi måtte etablere en liten hale hvor Frank lå og skjermet de som ble mest slitne. 
Vi kjørte stort sett med 7-8 mann i rulla og hentet stadig inn små grupper med syklister som hadde god tid over fjellet.
På toppen fikk vi også langet et par flasker fra følgebilen.
Det var flere av oss som merket trettheten, men vi kviknet til etter en matbit og kaffe på Fagernes.

Etter pausen roet vi noe ned og kjørte kontrollert til neste matstasjon på Beito. Det var deilig å kjøre to og to, og praten gikk lystig mens det lysnet såpass at vi igjen kunne se klokkene våre.
Vi får beskjed om at vi ligger ca 30 min bak Terje Hildeng.(Pensjonist og følgebilsjåfør fra DSSP som ikke stoppet når vi hadde punkteringene i starten)

På vei opp til Valdresflya får Fred beskjed om å legge seg i front for å styre tempo (han var litt sliten), med det resultat at han kjører fra, og får en god luke til feltet. Vi henter han inn igjen, men så går det ikke lenge før Cato også prøver seg i soloppgangen. Han ble også hentet omtrent på det høyeste punktet. 

Det ble en trollsk og litt kald nedkjøring mot Lemonsjøen. Vi holder greit tempo og har fått hyggelig besøk av et par Rye-syklister som hjelper til å kjøre. Det går en eike på veien, men hjulet holder til neste matstasjon hvor en tekniker får rettet det.
Når vi drar ligger vi fortsatt ca 30 min bak Hildeng.

Etter en rå nedkjøring hvor vi ligger i 80 km/t flere ganger og et flatere parti ankommer vi Lom hvor en etterlengtet lapskaus blir servert.

Med lapskaus i magen startet vi oppover dalen. Det har blitt deilig temperatur og når stigningen begynner får vi høre både vitser, sang og stev fra gruppa. Vi tar fortsatt ikke noe særlig inn på Hildeng.

Da klatringen virkelig starter stikker Cato igjen, men kapteinen tror ikke Cato vet hvor lang klatringen egentlig er. ( Er Frank sliten??)
Etter hvert er det flere av oss som velger å kjøre i eget tempo, og vi kommer noe spredt opp til Sognefjell.
Der oppe kunne vi se ski-jenter trene i bikini og smake på deilige vafler. (livet er herlig!)

 Etter nøye utregninger i pausen med stigningsprosenter og antall km, hadde Frank regnet ut at det var en mulighet til å komme inn på under 16 timer. Samtidig ble vi fortalt at Hildeng var sliten og at vi hadde tatt en del inn på han….Dette gav motivasjon!

Vi tråkket på litt hardere og kjente avkjølende luftstrømmer når vi passerte isbreer og elver med smeltevann.
Etter en helt rå nedkjøring til fjorden blir rulla satt i gang og vi får fint driv på de svingete og smale veiene mot Sogndal.

Vi passerte en sliten Hildeng senior, og den eneste resterende utfordringen før Sogndal, var noe som lignet en liten vorte på løypeprofilen.
Vorta viste seg å være en stigning på nesten 300 høydemeter i løpet av 8 km, så vi kjente den!

Samtlige bidro flott i rulla mot mål og vi kom inn med stil på tiden 15t, 59min og 47 sek!            (Bra kalkulert Frank!!)

Takker for en flott opplevelse!!

Mvh

Ketil Tærum

PS!Vår sterke konkurrent og vinner av klassen sin Terje Hildeng kjører av veien med bil på vei hjem etter rittet.
Bilen blir totalvrak og passasjeren får bruddskader i ansiktet. Terje slipper fra det uten skader og passasjeren er nå operert og på bedringens vei.
Ha dette i bakhodet når dere skal kjøre hjem etter et hardt ritt.