Johansen med klubbstøtte for handikapsykling!

Pleier å presentere meg på følgende måte: Hei jeg heter Glenn - 35år og liker å sykle.Var en tur i mars hos pølsemakeren også kjent som klesmannen i klubben Tor Myrseth, for nå er det flere pølser i Groruddalen etter at de fikk på meg en tempodrakt, tettsittende greier! Han hadde snakket med professor Noll og nevnt at jeg har en drøm om å sykle mot likesinnede. Jeg har også tidligere blitt bedt av flere flotte Ryesyklister om å søke bistand i klubben vår, men tenkte nei, dette er jo bare en drøm/visjon , men det synes ikke Tor. Herlig type, ikke sant, så jeg lovte å ringe vår leder Lars Åge, som også var helt på g og han fortalte at jeg måtte sende inn en søknad til klubben, så gjort og tror du ikke at alle i styret synes det var en strålende idé. 
 

Gammel gubbe - spreke drømmer!

Har vært medlem av Sk Rye siden aug.2003. Kjøpte racer i september 03 og meldte meg inn i klubben for primært å sykle Trondheim Oslo. Da jeg var i kontakt med Lars Åge, nevnte jeg at jeg har halvsidig cp. Han sa at jeg kunne bli med på treningene på 17-timern i 2004. Jeg var kjempenervøs, jeg viser jo ikke tegn og må bruke camelback og har litt problemer med balansen, men alle viste forståelse og vi kom inn på 17t30min. Jeg trente som bare det for sesongen 2005 og hovedmålet L’etappe de tour, men dessverre ble det bare ett dårlig ritt på meg dette året, nemlig Enebakk rundt. Noen dager etter Enebakk rundt fikk jeg en tragisk telefon fra min største skeptiker og fan, min nå avdøde far. Han ga meg beskjed om sin lungekreft. Da hadde jeg ikke lyst til å sykle noe mere og sykkelen ble satt på hylla.

Men med mye motivasjon fra flere ryesyklister, ble sykkelen hentet frem igjen i 2007 med mål om å sykle Lillehammer-Oslo med L40 i 2008 og det gikk jo bra det :-)

2009 skulle bli et kjempeår. Trente bra vinteren 08, men fikk tilbud om en akkilesforlengelse i det dårlige beinet. Det ble følgebil for L40, men mens jeg lå med gips (50dager - fikk en uke ekstra pga påsken) tenkte jeg, nei nå må du gjøre det! Jeg har alltid lurt på hvordan det er å sykle mot noen andre med tilsvarende handikap. Etter at jeg undersøkte med Norges sykkelforbund var det kun meg med cp i Norge som er klassifisert i klasse cp4, så noe NM blir det neppe. Derfor må det bli internasjonalt. Men så enkelt er det ikke. Fikk tilsendt kravene for å komme inn på landslaget for handikapsykling, PUH!! sier jeg, må se det som en utfordring, noe å strekke seg etter.

Men fikk faktisk til min store overraskelse syklet et ritt 09, selveste klubbmesterskapet. Tok meg helt ut der, men veldig moro. Har alltid tenkt, nei, det gidder jeg ikke. Så dum har jeg vært, for det var bare helt herlig. Kom på nest sisteplass i min gruppe, men for pokker - jeg sykler igjenJ

Mål for 2010 er å kjøre seg i form og krype nedover mot målet som jeg må bruke tid på for å klare.

Har også vært kjempeheldig med at jeg er med i et reklameteam for Spinn - klubbens samarbeidspartner og leverandør  http://www.sykkelgeek.com/  
 

Min bakgrunn  
I 1979,den gang en ung Johansen var på legekontroll sammen med sine foreldre og fikk beskjed av legen at den karen aldri kunne sykle pga medfødt handikap. Er født med høyre halvsidig cerebral parese (muskel lammelser). Jeg ble kjempelei meg og fatter’n ble fly forbanna. Kort tid etter hadde jeg fått min første tohjuls sykkel. Treningen begynte ikke før i voksen alder og tilfeldighetene gjorde at det ble sykling. Sykling for meg er en genial måte å bruke hele kroppen, spesielt høyre arm og ben, samt koordinasjon og konsentrasjon.