Du er her

Vi greide det.

Espen Fossheims bilde
Hei, gode sykkelvenner.
Vi greide det - vi mer enn greide det.
Målsetningen var uttalt – flest mulig inn under 5 timer. Resultatet taler for seg selv - Nitten stykk inn på 4:54. Stalltipset fra Willy og meg var 4:52. Alle har vært bidragsytere for at dette lot seg gjøre. Det er ikke en triviell oppgave å flytte et lag fra relativt overkommelige 35 km/t i snitt og opp mot og faktisk tidvis over 40 km/t – der hvor eliten hører hjemme. Husk hvor vi kommer fra og tiden vi har hatt til rådighet.
Jeg har stortrives i dette prosjektet.  Dere har vært en utrolig trivelig og jovial gjeng, som med hvert sitt ståsted godt plantet i hverdagen, har prestert ut over det vanlige.
Vi kjørte nok litt fort frem til Hamar – noe som førte til en snittfart på nesten 45 km/t. Når jeg klokket 1:20 på matta trodde jeg nesten ikke mine egne øyne. Det er nok i meste laget for glade amatører – noe jeg tror mange fikk kjenne på kroppen. Men sammenligner vi oss med de andre lagene i vår klasse var det ikke avskrekkende fort.  På tross av litt ambisiøs fart i starten landet vi i Oslo på oppmålt tid med 19 stykk i gruppa – det står det respekt av.
Jeg synes vi for det meste kjørte på en måte som hentet ut gruppas potensiale – tatt i betraktning at vi var i en konkurransesituasjon. Det som er lett på trening er ofte litt mer komplisert når det gjelder. Det skal betydelig rutine til for å klare å holde igjen når alle er så spent og gira som vi var - neste gang er vi enda bedre. For jeg tror denne gruppa vil bestå. Den fyller et hull mellom ekstremistene i Tempoen og det litt mer komfortable i Lille 35.
Dagens løype kostet oss en del minutter i forhold til original trase. Så 39 i snitt og motvind fra Hamar er nesten på nivå med tidligere års Lille 40.
En bemerkelsesverdig detalj er også at var nesten ingen farlige stiuasjoner og vi kom oss gjennom hele turen uten uhell. Det er ikke selvfølge. (Jeg lå en gang på tvers med slingresladd inn mot et kryss – noe som i stor grad var min egen feil – det gjelder å være skjerpa).
Ved tidvisde vareopptellinger fant jeg en del hummer og kanari i orkesteret bak oss bunadkledde. Men utover et par innkjørte elite-syklister,  var det bare original besetning i mål. Vi skylder også en takk til gulskjorta som brukte ekstra krefter på å kjøre opp til meg og si fra at vi var i ferd med å miste nr. 19 i bakken opp fra Olavsgård.
Til slutt vil jeg takke alle sammen som har vært med å spise styretape i Grefsenkollen, hengt i stroppen på Leirsund og knasket is på søndagene.

Sykkelhilsen fra Espen
 
Gruppe: 
Synlig: 
Offentlig - alle kan lese