For nøyaktig 3,5 år siden var jeg en utrangert idiot på gata på Nesodden som bare røyka og festa rundt hele tiden. Livet mitt var ødelagt av diagnosen Epilepsi, og jeg så ingen fremtid for meg selv.

Deretter fikk jeg beskjed av legene om at det var mulighet for en operasjon av epilepsien min, med gode muligheter for å bli frisk, bare jeg fulgte legenes råd og ordre. Vel, hva kunne vel være bedre enn det, tenkte jeg og så for meg at jeg endelig kunne dra på en fest en helg uten å bli hentet med ambulanse. :-)

Vel, slik ble det nå en gang ikke helt.

Jeg ble innlagt på riksen i august 2009, og fikk beskjed om at denne operasjonen skulle bli så bra at jeg nesten ikke kom til å tro det selv. 8 uker i etterkant ble jeg skrevet ut, vel å merke med litt mindre innhold i knollen, men allikevel frisk som en fisk. Det var nå det virkelig begynnte å bli smertefullt.

storrøykeren og vanedrankeren Jørn Larsen skulle nemlig bil treningsnarkoman i stedet, hadde legene bestemt. For å holde det hele i sjakk under rehabiliteringen etter operasjonen måtte jeg nemlig trene 3-4 ganger i uken, og følge en viss kost fastsatt av legene.
'uholdbart' tenkte nå jeg.

Vel, tidene gikk, treningen ødela meg mer og mer, men til slutt var det over. Hva skjedde så? Lurer sikkert mange på.

Jo det som skjedde er at, her er jeg i dag, frisk av sykdommen, har fått livsgnisten tilbake, røyken er erstattet med time etter time på sykkelen, og endaflere i vektkjelleren på Elixia.
Etter gjennomgangene jeg fikk med Personlig Trener etter operasjonen har jeg rett og slett ikke klart å stoppe. Verden føles mer og mer riktig, og livet mitt lyser etter hver økt med trening. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme hit selv, men som 22-årig x-festløve drømmer jeg nå om å delta i trondheim-oslo sammen med Ryexpressen.

Så det er altså kanskje noe sant med hva man sier? Trening gjør underverker....