Et viktig prinsipp i all sykkelplanlegging, er at syklisten oppfattes som kjørende og hovedsakelig må forholde seg til de samme lover og regler som bilisten. Erfaringer fra inn- og utland har de siste årene gitt oss god kunnskap om hvilke løsninger som fungerer tilfredsstillende og hvilke som fungerer mindre bra. Det har vist seg at sykkelanlegg hvor det legges opp til toveis sykkeltrafikk på den ene siden av gata gir flere ulykker enn om syklistene sykler enveis (med trafikken) på begge sider av gata.

Ulykkesproblemet med ensidig, toveissykling er knyttet til kryss og avkjørsler. I områder med høy krysstetthet må en også unngå sykkelanlegg som er fysisk atskilt fra biltrafikken ved at det enten er anlagt sykkelfelt i et nivå mellom kjørebanen og fortauet, eller at syklistene henvises til å sykle på fortauet. Begge løsningene øker ulykkesrisikoen i kryssene.

Det er viktig at det bygges enhetlige sykkelanlegg som er lett lesbare for både syklistene og for andre trafikanter som skal være oppmerksomme på syklistene. Spesielt overgangen mellom to typer anlegg (systemskifte) bør vies stor oppmerksomhet. Dersom systemskiftet ikke er tilfredsstillende, kan konsekvensen bli at syklistene bruker anlegget feil og dermed bidrar til å øke ulykkesrisikoen.

Alt over er hentet fra Oslo Kommune sin plan for hovedsykkelveinettet. Ved Lilleborg Kirke langs Ring 2 er det nå bygget gang og sykkelsti der gående og syklende separeres. Problemet kommer når sykkelfeltet opphører og syklistene skal ledes ut på veien igjen. 

Her ser dere hvordan det ser ut i sykkelfeltet:

Her vil syklistene ha vikeplikt når de skal ut på veien. Er de i enden av sykkelfeltet ser de dette:

Hva synes du? Er det trygt å sykle ut i trafikken her? Vil du bruke dette sykkelfeltet, eller er det best å fortsette å bruke veien?

Jeg håper det er planlagt å merke av sykkelfelt langs veien eller kutte trær her. Å la det være som dette vil gjøre at jeg ikke benytter dette sykkelfeltet. Det blir for farlig.