Det klare målet vi hadde var 16.59. Det er rart det der å sette seg mål, det gjør noe med oss.

Som vanlig var det jo regn ut fra Trondheim og melding om kaldt over fjellet gjorde det litt vrient å velge riktig "bunad".

På våre stopp, som var korte, så rekker du ikke å bytte så mye tøy. Du rekker knapt og spise og det andre du vet, rart det der, vi kombinerer ikke do og spising hjemme!

Etter en disiplinert tissestopp gikk turen rett til Oppdal hvor våre utmerkede følgebilmannskap hadde satt opp eskene med mat, fantastisk godt jobbet, hva skulle vi gjort uten dere.

Etter en god matpause på 4 minutter og 29 sekunder ble det blåst for avgang. De som ikke hadde gjort det de skulle svelget unna for harde livet. Du må være med når toget går!

Opp til Hjerkinn er det alltid vanskelig å finne riktig fart, noen synes det går for fort andre mener det går for sakte, derfor valgte vi helt riktig fart i år!

Over fjellet er det såååå langt, man glemmer fra året før at det er langt over fjellet, før vi endelig stuper ned til Dombås. Det har vel noe med det å gjøre at det alltid er motvind over fjellet. På Dombås lurte vi alle som følgte med på tiden over nett, vi lå an til 18.04, dette ble ikke nevnt med et ord i laget, smart.

Med rett varme og vind i seilene begynte opphentingen av tid. Det gikk greit unna, noen hadde funnet sin plass på halen allerede, det er helt greit, men slitsomt bak der.

Vi fikk flere med i kjedene og vi kjørte meget bra. På Kvam hadde vi en rask pause med mat og drikke før fløytesignalet lød, du nøler ikke med å komme deg på sykkelen da!

Noen hadde fått nok og la seg langt bak halen, og bak der igjen, men mange bet tennene sammen å jobbet for laget. Inn til Lillehammer gikk det meget fort og stabilt.

Lillehammer neste stopp, raskt videre og fortsatt meget godt kjørt, alle var da klar over at 16 tallet var innen rekkevidde.

Eidsvoll, som var vår siste stopp, ble forlatt kl.21.57 og med klar melding om at vi kunne klare 16.45 gjorde at alle var meget raskt på sykkelen.

Vi passerte Skedsmokorset kl.23.04, da var det klart, 17 timerslaget ville bryte grensen.

Når laget suste i mål på 16.41 så var det en stolt lagleder som tok i mot dem. Fantastisk jobbet, takk fra hele laget til alle våre følgebilmannskap.

Vi hadde med oss en venn fra Belgia, Jef, takk til han, han gjorde en god jobb i laget, ikke bare det han rakk og ta bilder underveis, det er faktisk veldig pen natur den veien vi kjørte.

Så takk til hele laget for en flott innsats og positiv innstilling.

Gunnar A. Gulliksen