Årets høydepunkt vel gjennomført, en tur med store oppturer og enkelte nedturer på veien nedover fra Trondheim. Med 39 på startstreken i Trondheim, ble til slutt tiden for laget 16:51:46 med totalt 29 samlet til mål. Etter en hard økt er det på tide å se tilbake på sesongen sammen med Rye 16.

Fellestreninger
På høsten 2012 ble de første planene for sesongen 2013 lagt. Etter flere år med mange deltakere og ett gjennomtestet opplegg var det bare for ressursgruppa å bygge videre på all erfaring som Rye 16/17 hadde opparbeidet seg. I tillegg til Anton, Ottar og Gunn ble ressursgruppa fra tidligere år forsterket med to nye, Håvar og Kåre. Etter informasjonsmøtet i januar 2013 var det over 60 navn på listen så det var ingenting å si på interessen for å delta med laget.

Første fellestrening startet opp som vanlig første tirsdag etter påske. Alltid spennende og hyggelig å bli kjent med mange nye som ønsket å være med laget utover våren. Som tidligere år var fordelingen mellom nye og gamle medlemmer på ca. 40/60, hvor mange av de nye hadde begrenset erfaring med å sykle sammen som lag. Med 3 treninger i uken (tir, tor, søn) var derfor fokuset på å få laget til å fungere som en enhet, i tillegg til trene kroppen til å tåle påkjenningen det er å sykle 540 km på en drøy dag.

I starten på sesongen så begynner man alltid å lure litt på hvordan i all verden skal dette gå. Rulla sitter ikke, folk er usikre på seg selv og de man sykler sammen med, og det går stort sett i rykk og napp. Det hele kan virke håpløst til tider. Men for hver fellestrening kunne vi se stor fremgang og troen på at dette var mulig ble sterkere for hver dag.

Enebakk Rundt
Allerede på Enebakk Rundt fikk vi en indikasjon på hva laget kunne være god for. Vi startet med 38, hvor 27 kom samlet til mål på tiden 2:16. Med en ny og litt lengre trase enn tidligere år og sammenlignet med andre lag, så var dette en tid som indikerte at vi hadde ett sterkt lag.

Tur til Hafjell
Ett av høydepunktene tidlig i sesongen var den årlige helgen tur/retur til Hafjell. Totalt var vi 37 som deltok på samlingen, en tur som gav oss god mulighet til å bli skikkelig kjent med hverandre. I tillegg fikk vi allerede da smake litt på hvordan det kan være å sykle i motvind og regnvær, en erfaring som desverre det ble bruk for under årets Styrkeprøven.

Nordmarka Rundt
Nordmarka Rundt ble som vanlig kjørt dagen før selve rittet. En trase med mange, lange og harde bakker, men med fantastisk vær. På selve ritt-dagen var det flott dugnad-innsats fra hele laget, noe som bidro til at Rye fikk bare positive tilbakemeldinger fra de som deltok og andre innvolverte. Tusen takk til hver enkelt av dere for alt dere bidro med på denne dagen.

Randsfjorden Rundt
Randsfjorden Rundt hadde vi bestemt oss for å kjøre hardere enn tidligere. Dette for at hver enkelt skulle få muligheten til å kjenne hva som kreves for å sykle fra Trondheim på under 16-timer. Mange fikk det tungt på dette rittet, men etter fantastisk kjøring ble den gamle rekorden slått med nesten 8-minutter. Ny rekord for Rye 16 ble til slutt på 03t 53min. Av 37 på start kom laget i mål med 21 samlet. Ut fra lagets målsetning så var vi fornøyd med sluttiden, men den burde kanskje ideelt sett vært 5 minutt saktere i forhold til hviklet nivå Rye 16 skal ligge på. Men i mål kunne vi registrere mange slitne, men fornøyde ansikter, også blant de som kom noen minutter senere.

Mjøsa Rundt
Mjøsa Rundt er første rittet hvor man får føle på hva det vil si å sykle langt på sykkel og derfor svært viktig i oppkjøringen mot Styrkeprøven. Planen var å få en fin tur i Trondheim-Oslo tempo hvor vi kunne få litt selvtillit før det store rittet. Med 37 på startstreken startet rulla forholdsvis rolig i retning Gjøvik, såpass rolig at praten til tider gikk på halen. Til tross for tildels mye motvind virket det som de fleste opplevde turen til Lillehammer som relativ billig tur. Matstasjonen på Moelv ble passert i høyt tempo da vi syklet noen minutter fortere enn følgebilmannskapet hadde beregnet. Men kort forvirring, noen kilometer lengre fikk vi en velfortjent kassestopp. Siste del av turen var vi heldig som unngikk regnværet som lå både til høyre og venstre for oss, bortsett fra en liten skur opp siste skikkelig bakke før Minnesund. Totalt kom vi 26 samlet til mål, noen sekunder etter tiden fra i fjor. Tiden ble til slutt 7t 39 min. Ut fra målsetningen med rittet så fikk vi en flott gjennomkjøring og alt lå til rette for nye rekorder på Styrkeprøven.

Styrkeprøven
Så var tiden endelig kommet til selve Styrkeprøven. Endelig skulle man få svar på om all treningen som var lagt var tilstrekkelig for å nå både egne og lagets mål. Allerede ved innlevering av syklene på torsdag kveld kunne man merke på stemningen at mange var spente. Værmeldingene var som vanlig varierende, men varsel om ekstremvær var ikke noe godt tegn.

Etter en god fellesmiddag på hotellet kvelden før, ble de siste forberedelsene gjort. Planen for rittet gjennomgått og matkassen ble levert ut på fellesmøtet. Som vanlig ble det store temaet hvordan været kom til å bli og hva man skulle ha på seg underveis. Kaptein Håvar forsøkte etter beste evne å oppmuntre folk med å si at i det man kom seg på sykkelsetet så spilte ikke været noe lenger. Litt usikker på om folk lot seg berolige av det, det var mange som bekymret sjekket værmeldingene utover kvelden.

Lørdag morgen, kl. 07:55, startet Rye 17 med totalt 36 menn og 3 kvinner på laget. Været var blitt bedre så regnjakkene ble værende på baklomma på det fleste. Farten ut fra Trondheim gikk rolig og kontrollert slik at beina fikk bli varme og gode i det vi kom inn i Heimdalsbakken. Desverre så mistet vi første mann allerede her pga. tekniske problemer med sykkelen. På vei ned på andre siden holdt det nesten å gå galt da det oppstod voldsom vibrasjon i forhjulet på en av syklene, men heldigvis gikk det bra. Trygt nede ble farten i rulla satt og vi satte kursen mot Oppdal.

Lenge så det ut til at vi skulle få været på vår side. Med til tider lett medvind i ryggen og en himmel som klarnet fikk vi god fart i rulla. Optimismen kunne merkes i laget på dette tidspunktet. Men i det vi begynte oppstigningen så møtte vi første del av det dårlige været. Regnet økte på, det ble brattere og tyngre terreng. Desverre mistet vi igjen 2-3 som ikke hadde dagen i dette partiet. Men idet vi ankom matstasjonen ved Oppdalsporten (riktignok etter litt kluss som medførte en liten velt og hvor vi nesten syklet forbi matstasjonen igjen) lå vi relativt godt i henhold til skjema. Noe væske gikk raskt ut av kroppen, samtidig som nye flasker og mat ble lastet på sykkel og lommer. De fleste rakk heldigvis å få på seg regnjakker før turen gikk videre.

Turen oppover mot Hjerkinn gikk etter forholdene veldig bra. Til tider regnet det svært mye, men vinden og temperaturen var ikke så verst i dette partiet. Det største problemet var kanskje å se hvor man syklet og å få i seg nok mat. Farten var ikke verre enn at vi fikk med oss de fleste over fjellet i god orm. Og som en liten bonus lå finværet og ventet på oss før nedkjøringen til Dombås.

Andre matstasjon var flyttet tilbake til Otta, noe som var en klok beslutning slik værforholdene var. Med fint vær, tørre veier og lett medvind fikk vi kikkelig flyt på rulla i dette terrenget. Regnjakkene ble lagt igjen, vinterhanskene like så før det igjen bare var å sette seg på sykkelen. På dette tidspunktet var det fremdeles innenfor rekkevidde å komme under 16-timer.

Men så kom vinden, litt usikker på hvor vi møtte den skikkelig, men det kan ikke ha vært så langt unna området ved Vinstra. Vindkastene rev laget fra hverandre, halen hadde problemer med å henge på og etterhvert ble det færre og færre som ville være i rulla. Etter en kort rådslåing ble det besluttet å gi slipp på rekord og heller fokusere på å få med oss ryttere videre. Farten ble tilpasset forholdene, men det var krevende å sykle likevel.

Underveis ble det forsøkt å motivere med melding om sol på Lillehammer, samt servering av vafler på neste matstasjon. Enkelte hadde ansiktsuttrykk som sa sitt, så lettelsen var stor idet vi ankom Fåberg. Her ble det bevilget noen minutter lengre pause da vi besluttet å fokusere noe mer på å få opp energien i laget. Det så ut som at vaflene hadde gjort susen for humøret var på topp gjennom Lillehammer. Strekningen frem til Moelven er til tider krevende med mange "falske" flater og bakker. Med økende motvind oppstod det en liten kritisk periode hvor det igjen oppstod problemer med å få halen til å holde sammen. Etter nok en rask rådslåing mellom kapteinene ble det besluttet å kjøre ut fra hva vi mente snittet av laget var god for resten av turen. Rulla og halen fant igjen rytmen etter dette, men desverre medførte det også at vi mistet noen flere frem mot Gjøvik.

I partiet fra Mjøsbrua og til Skreia gikk det jevnt og fint. Regnværet lå bak oss, asfalten var tørr men vinden var fremdeles problematisk. Etterhvert begynte nok mange å kjenne kilometrene fra Trondheim, det var flere og flere som ble liggende på halen og enkelte begynte kanskje å sikre seg litt i det håp om å kunne fullføre sammen med laget. Men skulle vi komme oss i mål så var det behov for at alle sammen bidro, de sterkeste på laget begynte også å kjenne kjøret. Til slutt var det kanskje truslene fra kaptein og halesjef (les: klar beskjed) om at "enten så tar dere en runde eller to i rulla, eller så kan dere like godt slippe laget" som fikk folk tilbake i støtet. Matstasjonen ved Minnesund kom iallefall akkurat i tide for svært mange.

Etter en effektiv matstopp, servering av cola, kaffe og sjokolade, noen gel på baklomma så var vi igjen klar for sjarmør-etappen inn mot Oslo. Laget ble organisert med storrulle, her skulle ingen sluntre unna og alle skulle være med hele veien inn. Farten var upåklagelig lenge, før vi etter Jessheim valgte å redusere intensiteten ett lite hakk for å unngå å miste flere inn mot mål.

Desverre oppstod det ett velt i siste bakken mot Skedsmokorset. Agnar var den uheldig som uforskyldt tok støyten og havnet i grøfta med ett forslått ansikt. Mens laget ventet på toppen, gikk vi andre sammen rolig oppover for å sikre at alt stod bra til både med Agnar og med sykkelen hans. Vi tapte vel kanskje rundt 10 minutter på dette uhellet, men det viktigste var at det hadde gått bra med Agnar og han kunne fullføre sammen med oss andre.

Plassering
Siste del syklet vi kontrollert sammen og vi kunne slippe jubelen løs i det vi krysset mållinjen. Av 39 på startstreken var vi 29 som kom samlet over mål til tiden 16 timer 51 minutt. En tid noe etter det vi hadde håpet på, men som likevel er en sterk tid ut fra forholdene underveis. I tillegg til en flott laginnsats oppnådde vi også flere sterke plasseringer i enkelte av klassene:

- Pernille Mengshoel (1. plass K40-44)
  Britt Tømte Lund  (1. plass K40-44)
- Agnar Moe   (1. plass M70-74) 
- Jorid Gaustad  (3. plass K35-40)
- Roald Wold  (3. plass M60-64)
  Franz Burmann  (3. plass M60-64)

I tillegg så ser det ut til at de sterke jentene våre (Britt, Pernille og Jorid) på Rye 16 sammen med Ingrid, Janne og Sigrun fra Rye 19 sikret SK Rye på ny vandrepokalen for beste 5 kvinners lag.

Oppsummering
På vegne av ressursgruppa for Rye 16 så håper jeg at alle sammen har hatt en flott vår sammen med laget. Rye 16 er ett fargerikt lag med stort sprik i både alder, bakgrunn og ferdigheter på sykkelen. Likevel håper vi at gjennom sesongen så har både treningene og rittene blitt gjennomført i henhold til målene som ble satt ved starten på året. Håper også at flere av dere har hatt stor glede av alle timene vi har hatt sammen på sykkelen og at opplegget har stått til forventningene dere hadde ved inngang til sesongen. Det å sykle på 16-timer 51 minutt fra Trondheim til Oslo under de forhold som vi hadde er en bragd som jeg ikke tror at mange forstår skikkelig, bortsett fra vi som har gjennomført det sammen. Gratulerer alle sammen!

Neste år
For mange er det kanskje for tidlig å tenke på neste år allerede. Hva som skjer og hvilke lag det blir i 2014 er fremdeles uklart. Men en ting er sikkert, ønsker man å sykle sammen med andre på Rye 16-nivå så må man holde treningen ved like gjennom høsten og vinteren. Så etter noen dager med vel fortjent hvile, kom dere på sykkelen igjen om det så er terreng eller landevei. Det er flere landevei og terrengritt over sommeren som man kan bruke som motivasjon foran høst og vintersesongen. Det blir sikkert også lagt ut Rye fellesturer gjennom sommeren så følg med på Facebook og Rye åpent forum.

Takk for en vel gjennomført sesong og velkommen tilbake til neste år!

Ressursgruppa Rye 16
(Håvar, Anton, Kåre, Gunn og Ottar)