Etappe 3 ble en tøff etappe med nye 3300 høydemeter fordelt på 100 km. Etappen gikk fra Vielha til Superbagneres. Traseen gikk gjennom byen Bagneres-de-Luchon 2 ganger etter at første stigning Col de Portillon (1293 m) var gjennomført. Andre stigning var Port de Bales (1755m) før krem-avslutningen opp til Superbagneres (1860 m) avluttet etappen.

Starten gikk fra Vielha kl. 07:30, en liten by som ligger gjemt i en av dalene i Pyreneene. Uten solskinn og de første 20 km liggende med samlet felt nedover dalen hvor temperaturen var ned mot 12 grader ble det en kald affære. Eller som en Canadisk deltaker sa det: "I'm Canadian and know about cold weather, but this was really cold". Vi nordmenn kjente også at kulden rev i kroppen. 

Men så bar det ivei oppover mot Col de Portillon. En relativ lett stigning, 6-7% fordelt på 8-9 km. Som vanlig startet vi rolig (min puls lå mellom 150-160, dvs. sone 2) med tanke på stigningene som skulle komme senere. En kjapp matbit og litt drikke på toppen, før det bar nedover mot Bagneres-de-Luchon. En grei nedkjøring, noen bratte partier og noe krappe svinger men ikke alt for krevende. Vel nede i dalen ble det kjørt tempo i kjent Rye stil i 20-30 km. I mitt felt var vi først 5 stk. hvor jeg fikk brukt min erfaring fra Rye 16 og satt i gang rulle, før vi ble tatt igjen av 25-30 stk. hvor alle lå på en rekke. Hastigheten lå stort sett rundt 45-50 km/t i lett terreng.

Så var vi i gang med stigningen til Port de Bales. Noen flate partier (4-5%) før det deretter stort sett lå mellom 9-12%. Gjennomsnitt lå mellom 7,5 og 9,5%, men i praksis var det stort sett 11-12% stigning med noen korte "flater" på 5-6%. Første del av stigningen gikk gjennom skogen, men de siste 7 km åpnet landskapet seg og åpne, bratte grønne fjellskråninger åpenbarte seg. Stigningen var krevende, det var vanskelig å finne rytme og den var lang. En fantastisk utsikt på toppen. Nedkjøringen mot Bagneres-de-Luchon var dramatisk. Smal vei, ingen autovern, bratte stup på utsiden gjorde at det var lurt å ta det litt kontrollert i starten. Lenger nede var det fremdeles bratt, men veien var mer oversiktlig og uten de bratte stupene rett utfor veien.

Gjennom Bagneres-de-Luchon igjen, før stigningen mot Superbagneres. En fantastisk stigning på vel 20 km totalt bra byen. Stort sett 10-11% stigning, igjen med noen kort flate strekk som reduserer gjennomsnittstigningen til ett sted mellom 8-9%. Temperaturen var siden morgenen begynte å nærme seg 25 grader, nesten ikke vind og sol som stekte. De som hadde sluntret unna med maten og drikken tidligere fikk det tøft opp denne bakken. De siste 5 km åpnet igjen landskapet seg opp og man kunne se hele veien opp til toppen. Pluss utsikten rundt i fjellkjeden. En fantastisk utsikt som det også er verdt å besøke om man skulle være på biltur i området.

Alle mann fullførte med stil og godt innenfor tidsfristen. Håkon fikk det tøft de siste 13 km da girhåndtaket til bakgiret ble ødelagt. Dermed ble det styrketråkk de siste 13 km med altså 10-11% stigning. Etter litt om og men så fikk han til slutt fikset giret i en lokal sykkelbutikk så nå er han også klar til i morgen.

Om etappe 2 og 3 har vært harde, så kommer selveste manndomsprøven i morgen. 100km, 4000+ hm, 4 fjell og med avslutning opp Tourmalet.