Enebakk Rundt 2016 - Rittrapport Rye 1

Dagen ble svært krevende med gjennomsnittstemperatur rundt 2 grader, våt veibane, og både regn og hagl underveis. Vi startet med 23 ryttere og kom i mål med 20 ryttere såvidt jeg kan forstå. Målet var 2:05 og de første kom akkurat innunder 2:10. Med tanke på dritværet, såkalt #HTFU vær, synes jeg vi klarte oss bra. Svært gledelig at Kristin Falck fikk raskeste tid, mens Malin Johansen fikk nest raskeste tid blant alle startende kvinner. Gull og sølv til jentene på Rye 1, Gratulerer!!

Vi startet med litt høy puls, og det ble stadig luker både i fartsrekka og i hvilerekka, noe som forundret meg veldig. Espen sa til meg ved Karihaugen at han ikke så noe og måtte legge seg ut. Andre ryttere bekreftet samme problemer... Flere som kjørte med visir på hjelmen slet med sikten og måtte roe ned av sikkerhetsmessige årsaker. Jeg er GLAD for at dere gjorde det, liv og helse kommer først. Det jeg ønsker at vi alle lærer av dette er at slike problemer må kommuniseres. Det var bare Espen som sa fra tidlig selv om flere hadde samme utfordring.

En annen sak som bremset laget unødig mye var nedbremsing i småsvinger og relativt greie rundkjøringer som var sperret for annen trafikk. Jeg forstår at det våte underlaget gjør noen litt mer nervøse, men på dette nivået skal hver rytter legge vekt og strakt ben på riktig side av sykkelen og ta med seg farten. På skarpe 90 grader svinger må selvsagt farten mer ned, det er ikke de svingene og rundkjøringene jeg snakker om her.

Med mange sterke ryttere på laget, og rykk og napp i nedbremsinger ulike steder i rulla, ble det ganske ujamnt fram til Marikollen. Det føltes som vi brant litt av kruttet vårt uten at det gikk fort. Jeg skal innrømme at jeg var litt frustrert og forsøkte komme opp med en løsning. Jeg valgte å roe ned littegrann og å holde laget litt i tømmene noen kilometer. Det resulterte i at 3 lag passerte oss, og jeg kan godt forstå at noen synes det var kjipt.

Så var det unødig mye sprik i rekkene og laget måtte ta mer luft enn nødvendig. Dette fokuserte vi mer på underveis, det ble helt klart forbedret.

Den gode nyheten er at vi fokuserte bedre på arbeidsoppgavene og fungerte gradvis bedre som et lag... Da vi begynte å få opp dampen og flyten skikkelig kom hagleskuren rett før nedkjøringen mot Ytre Enebakk.. Jeg må smile når jeg tenker på det.. Enkelte ryttere ropte da høyt ut sine frustrasjoner.. (Det gjorde jo faktisk vondt i ansiktet med hagl rett på huden i den farten)... Men der holdt vi på å miste halen. Tenk på at høye frustrasjonshyl kan raskt spre mismot og frykt. Så jeg setter pris på om vi kan lære også av dette. (Nå vet ikke jeg om haglskuren alene gjorde at halen holdte på å dette av....) Kun ment som en generell refleksjon :D  (Jeg smiler av det nå... HAHA).

Ved Ytre Enebakk loddet jeg stemningen for en minirulle foran.. det var ikke nødvendig sa rytterne nærmest meg.. så da ga vi gass uten endringer. OG herfra strålte rulla skikkelig. Jeg STORKOSTE meg i en svært effektiv og god rulle. To ganger fikk jeg beskjed om at jeg lagde liten luke, så jeg ble nok overkant ivrig her selv. Takk for tilbakemelding dere som ga det. Det er AKKURAT slike tilbakemeldinger som gir grunnlag for justeringer til lagets beste. Et par ganger da det gikk nedover fikk jeg igjen høre at det var utrygt pga dårlig sikt, ryttere med visir på hjelmen. Det var greit. I rundkjøringen på Klemetsrud mistet vi unødig moment og vi måtte vente inn laget.. MEn ellers er det lite å utsette på avslutningen. Vi kjørte veldig jamnt og bra, med rimelig tette rekker siste halvdel av rittet. 

Alt i alt svært god innsats fra alle ryttere, i et lag med mange ryttere som ikke har kjørt sammen før. På en dag med vanskelig vær og føre, - hvor flere av rytterne var plaget av dårlig sikt. Jeg ser fram til fortsettelsen med Rye 1, vi har lært utrolig mye. Takk til alle gjesteryttere som bidro. Tusen takk for super innsats alle sammen!