Randsfjorden Rundt 2016 forløp med bedre vær enn fryktet, og vi møtte stort sett tørr asfalt og oppholdsvær. Dette ble første rittet vårt «helt på egenhånd» uten samarbeid med Rye 15, og uten et kobbel med gjesteryttere. Vi var 12 forventningsfulle ryttere på Brandbu pluss et par jenter som ville prøve sekken vår. Malin benyttet dagen i sekken, så da var vi i realiteten 11. Dette ble vår første skikkelige test både på kapasiteten i laget og i enkeltryttere. 

Vi startet kontrollert opp bakken etter Brandbu og lot «småtassene våre» rulle oss opp kneik nr to. Raymond forvilla seg inn i småtassrulla og møtte dermed terskelen tidlig. Så var det «tjukkasrulla» sin tur og det ble satt god fart på vei nedover mot Jevnaker. Vi åpnet opp full rulle etter noen minutter og da var farten såpass høy at enkelte av småtassene brukte tid på å runde i front. Vi holdt tempoet oppe i svak medvind til Jevnaker og det medførte at 4 av småtassene var rimelig kjørt allerede her. De måtte ha ganske lang tid på halen før vi så de i rulla igjen med unntak av Morten. 

Vi hadde ikke kjørt så veldig lenge før Andras forsvant fra rulla heller, han hadde skikkelig vondt i magen og måtte legge seg ned 10 minutter i gresset før han i det hele tatt orket sykle videre. Heldigvis kom han seg og hang med Ullensaker. Bra Andreas! Vi må innrømme at vi savnet deg i rulla da du er en av våre sterkeste ryttere :D

Dermed var vi 10 ryttere igjen, pluss Malin og Ingrid i sekken. Eirik og Erik hadde nok med å henge på halen, så da var vi nede i 8 fungerende rulleryttere. Vi holdt såpass trøkk at Morten, Sven Ove og Raymond måtte en del inn og ut av rulla. Honnør til dem for at de lyttet til egen kropp og hentet seg inn ved behov. Ellers kunne vi mistet fler permanent i rulla. Det kan hende flere burde brukt halen littegrann. Her får hver og en gå i seg sjøl.

Rulla var ofte nede i 5-6 ryttere i perioder av rittet, så vi klarte ikke opprettholde farten overalt. Men vi prøvde… Og noen av oss prøvde litt hardt. Både Gunnar og jeg hadde bra med overskudd og vi lå også etter hverandre i rulla en stund. Raymond så at dette dro opp farten i rulla og skapte litt uro, så han splittet oss etterhvert. Det er godt å ha en halekaptein som kan ta tak i slike ting :D Vi var enige om å rope 2 meter ved luker. Jeg justerte meg inn de gangene det ble ropt, men jeg merket ikke selv at jeg økte. Det skapte bra med frustrasjon hos Joachim som lå bak meg. Fullt forståelig. Jeg kjenner på at jeg ikke etterlevde budskapet jeg forkynte før start… KJØR JEVNT! Det tar jeg med meg :D Takk til dere som er tydelige og gir tilbakemeldinger. 

En hasardiøs forbikjøring må nevnes. Ekspresslaget til Kolbotn la seg i venstre fil i veien på to rekker mens Rye 1 passerte et annet lag. Midt i en venstresving uten sikt bakenfor svingen, slik at ryttere fylte opp hele veibanen. Hadde det kommet en bil hadde det gått med mange ryttere, det er det INGEN tvil om. Er det MULIG?? Bare flaks gjorde at det ikke skjedde en alvorlig ulykke. Deretter ble Kolbotn liggende «oppå oss» uten å kjøre forbi. Rye 1 var provosert og forbannet, vi tenkte nok ikke helt klart. Joachim syklet fram til fronten og ba de øke farten slik at de kom seg forbi. I etterpåklokskapens lys burde Rye 1 senket farten slik at lagene ikke lå «oppå hverandre». Vi skulle tatt ansvar slik at ihvertfall en av partene bidro til økt trafikksikkerhet midt den hasardiøse situasjonen. Den situasjonen ble skapt ene og alene av Kolbotn laget, men likefullt…. Vi dør ikke med retten på vår side, - vi setter liv og helse først.

Så må jeg nesten le av stoppen vår. Flaskestoppen kom brått på, vi kjørte litt forbi våre flasker og brukte unødig tid og puls på å rygge tilbake.. Dette skal vi avtale bedre på L -O. Den leksa er herved LÆRT :D

Både Rye 15 passerte oss og Ceres passerte oss siste 5 mil, og vi lot det være avstand mellom lagene. Der kan vi ha selvfølelsen inntakt, vi framstod som et lag og oppførte oss som et lag i hht rittreglene. BRA folkens, sånn skal det være. Men det røynet på kreftene etterhvert. Marius punkterte desverre da det gjensto 30 km. ENDA en rytter færre i rulla. Det oppstod noen uforståelige glipper i noen motbakker de siste milene, - det ble kneppet ned til ca 18 km i front, mens fartsrekka forsvant, som om førstemann på rekka stoppet å trå. Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg tenker at alle mann må kjenne på sine ressurser og grenser og besøke halen før man er på stålet. Sven Ove, Morten og Raymond var gode her, - de gikk på halen ved behov og kom tilbake igjen med nye krefter. 

Vi kjørte inn på 3:53 og det er en god prestasjon med tanke på hvor få ryttere vi var i rulla. Det kostet krefter og rytterne våre var skikkelig slitne da vi kom i mål. Turen i dag viser at justeringer må til før L- O. Vi har bra strekk i laget på kapasiteten. I dag lyktes vi ikke med optimal ressursutnyttelse. Litt for hard åpning og noen ryttere (særlig meg) som var litt «hissig på grøten» på en dag hvor flere ikke hadde dagen. Det skal vi justere, og det skal jeg justere. Gøy at Ingrid og Malin var med helt inn, det holdt til 1. og 2. plass i sine klasser. Knall innsats! 

Tusen takk til samtlige for super innsats på en dag som ble litt hardere enn vi forstilte oss.