Lillehammer - Oslo ble en opplevelse av fellesskap og samhold. Overnatting på hytter på Hafjell, med real frokost på Hafjell Hotell smakte godt, og det ga en ro over forberedelsene. Behagelig oppvarming med rolig rullesykling fra Hafjell til Swix ga også en fin start på årets store utfordring. Selv ikke nattens sagbruk, som var tilstedeværende på enkelte av rommene, preget oss nevneverdig. Stemningen var svært god hele veien, enkelte av oss var ganske spent; Sesongens store mål var plutselig DER, - nå skulle det skje. Vi skulle sykle fra Lillehammer til Oslo med 40 km/t i snitt, gjerne litt over. Dette med et lag hvor de fleste nylig har kneppet opp fra Rye 2, og hvor vi har vært en liten kjerne på 7-8 ryttere på treningene de siste 3 mnd. 

Starten gikk og vi syklet som avtalt rolig til tidtakingen. Vi var "egentlig" 13 + en "halerytter"til start, mens en fra Rye 2, en fra Rye 15 og vår kjære Ingrid Fjellestad hev seg på i siste liten. Totalt 17 ryttere hvor det var klart at 4 stk kom til å sitte mest på halen. 10 manns rulla satte et friskt men kontrollert åpningstempo på litt over 42 km/t til Gjøvik. Vi jobbet med dynamikken i rulla for å få til så jevn kjøring som mulig. Jeg så at de rytterne som har vært minst på rulletringene var de som bidro til litt uro, de merket ikke selv hva rulla hadde behov for. Praten med de sterkeste rytterne kvelden før, og læring fra spesielt Randsfjorden Rundt, hjalp veldig i fht hvordan de sterkeste syklet og hvordan de "hjalp" mannen bak seg. Sven Ove Hølland bidro bra i dette arbeidet og vi samtalte litt underveis. En feilkjøring rett ved brua mot Brumundal kostet oss kanskje 1 minutt, men vi klarte heldigvis å legge den raskt bak oss og å fokusere på oppgavene. Tidvis var det svært god flyt og god fart. Smilene bredte seg da vi holdt 50 km/t i snitt på flere lange partier uten at pulsen gikk høyere enn lav sone 3. Vi merket at vi fikk med oss farten over kuler og langt opp i småbakkene. Dette smakte godt!

Det var også oppmuntrende å ta igjen lag og ryttere. Like før Gjøvik kjørte vi forbi Kolbotns 2. lag i en oppoverbakke. I rundkjøringene på Gjøvik fikk vi med oss fart i låst rulle i rundkjøringene som avtalt. Den gode følelsen fortsatte og vi holdt finfin marsjfart. Etter bakken ved Lena kjørte Raymond nesten alle rytterne i rulla i lettpartiet. Det gjorde godt for gutta som hadde dratt lasset så langt. En følelse av å være et fullt lag og å få hvile litt var GOD. På Skreia suste vi gjennom med ca 45km/t og en moped ble bedt om å holde høyre da vi kjørte raskere enn den. Mopedisten oppførte seg eksemplarisk. 

Selv om det var mest medvind denne dagen kom vinden fra mange kanter og vi snudde rulla kanskje 20 ganger gjennom rittet. Etter Skreia kom vinden hardt fra øst og vi fikk motvind på et ganske langt strekk. Vi fortsatt god marstakt og her kom nivåforskjellene i laget enda mer til syne. De sterke rytterne opprettholdt farten, mens de svakere rytterne senket farten. Flere måtte ganske raskt tilbake på halen etter noen runder i rulla på dette strekket. Vi kjørte kontrollert over gruspartiene og senket farten bevisst for å unngå punkteringer. Her hadde vi et par km med 33 km/t, men det fikk vi igjen for. Ingen punkteringer og ingen tekniske problemer her. Farten gikk opp igjen siste kilometerne mot Feiring, hvor også vindretningen ble noe mer medgjørlig. På Feiring ble det kjærkomment flaskebytte og litt mer gel, noen fikk også tømt blæra. Vi samlet oss før vi satte marsjfart videre. Noen var litt ivrige i slak oppoverbakke og farten måtte holdes igjen.. Først på toppen skulle vi sette god rittfart igjen!

Corona fikk noe teknisk trøbbel og syklet forbi for å utbedre. Andreas Sørensen hoppet av for å hjelpe Corona opp til laget igjen. Her viste Andreas hva slags klasserytter han er. Etter få minutter var de oppe igjen i et terreng hvor farten til laget var over 40 km/t i snitt. Andreas hadde ligget i rulla hele veien fram til hit og det er ikke annet enn imponerende at han klarte å kjøre Corona opp igjen. Ved minnesund var det igjen en konstellasjon i rulla som skapte litt uro, farten ble for høy på et punkt i rulla. Etter litt jobbing med dynamikken gikk det bedre og flyten ble fantastisk bra fra før Eidsvoll og helt inn til Frognerbakken. Joachim Johansen stod fram som solid og trygg og minnet oss alle om å kjøre jevnt, spare krefter, holde på farten gjennom svinger og rundkjøringer. Joachim var fantastisk bra i dag og var blant de rytterne som lå i rulla så godt som hele veien. Joakim Sundnes lå også i rulla hele dagen og har hatt en fantastisk utvikling på landeveissykkelen. I dag var det ikke en utfordring med toppfarten i front før på Østre Aker. Raymond er en av våre sterkeste på flatene og nedover. Han gjorde også mannsjobb etter å ha styrt halen i første del av rittet. Gunnar Loe var som vanlig sterk hele veien og gliste over snittfarten han avleste på computeren sin.. Humøret var bra! 

Morten Nasvik har slitt med helsa tidligere i år og var usikker på hele sykkelkarrieren. Fantastisk å se hvor mye han bidro med i dag, og hvor stor glede han har av å være med Rye 1. Hjertevarmende :D Erik Andersen må nevnes, en hardtarbeidende triatlet som har tatt solide nye skritt på landeveissykkelen. Moro å se hvordan ryttere har utviklet seg på bare noen måneder. Erik er også av det slaget som blør for laget og gir jernet mot et felles resultat. Det er slike lagspillere som er med på å gjøre Rye 1 så bra. Vegard Bentzen fra "gamle Rye 1" som leverer og leverer, presterer i øvre halvdel på nye Rye 1. Står fram som en av de mest solide rytterne... Det er ryttere og mennesker med ulike kvaliteter, med en lojalitet og en stayerevne, - og ikke minst mye positivitet. Humøret holdes oppe hele veien.

Fra Jessheim og inn var det nærmest en sjarmøretappe. God asfalt og gode vindforhold. Rulla kjørte optimalt med de kreftene som var igjen. Hvis jeg skal plukke på noe blir det at på Østre Aker ville laget fått høyere fart av å kjøre med våre 5 sterkeste foran og resten i rulla. Men jeg så iveren folk hadde til å bidra, så jeg lot være å "kaste ryttere på halen". Det ville uansett ikke utgjort så mange sekundene. Neste år, når vi skal forbedre tidene fra dette året, - da gjør vi det sånn.

Jubelen brøt ut straks etter passering av målstrek etter økern tunnelen. Gleden var til å ta og føle på. Vi syklet samlet på to rekker inn i Valhall og gratulerte hverandre. Fantastisk innsats fra alle på sesongens store høydepunkt, og smilene var skikkelig brede etter målgang. Vi klarte målet og hadde 41,06 km/t i snitt, og siden løypa var litt lenger i år enn i fjor har vi all grunn til å være fornøyd med tiden 4:37 .. Jeg kjenner på en lykkefølelse etter denne opplevelsen, - det er akkurat sånne opplevelser som gjør livet rikere. TUSEN TAKK til hver og en av dere. Og GRATULERER med resultatet!!

FOR en dag, FOR en gjeng, FOR en opplevelse! Rye 1 bestod eksamen. Vi vil bli flere og vi vil bli sterkere i 2017... Det erklæres herved en fortsettelse på det som nå er påbegynt... !