Foto: arrangøren

Søndag 26. juni ble Østfold Triathlon arrangert for femte gang. Start og mål var ved Tunevannet rett i utkanten av Sarpsborg sentrum, det var to distanser å velge mellom, olympisk og sprint. Til sammen sju Rye-medlemmer fullførte en av de to distansene, Erik Krohn-Hansen, Maria Isabel Frang, Marit Krohn, Fredrik Skalstad, Frode Skorstad, Brechan Northern og Lasse Johansen.

Det var en våt dag, men god stemning med en snill svømmeløype, utfordrende sykkelløype og fin løypetrasé.

Lasse Johansen forteller: "Dagen startet grå og trist, jeg og Frode satte kurse mot Tunevannet. Det var meldt lyn og regn, det ble ikke noe lyn, så svømmingen skulle gå som planlagt.

Start klokka 09.00, jeg følte at jeg hadde en grei svømmeetappe, men til min store forskrekkelse var Frode kommet i skiftesonen før meg (antakelig fordi han har sluttet med løs-snus), jeg var "litt" raskere en ham i den viktige disiplinen T1 (skiftesonen var det eneste stedet jeg var raskere en ham), så jeg var bare et par hundre meter bak da vi skulle ut på sykkel.

Det var vått, og siden jeg hadde ny sykkel var jeg veldig forsiktig. Første runde gikk uten problemer, jeg tok meg litt ekstra tid på de såpeglatteveiene, men på veien tilbake på runde 2 klinte jeg til og hadde god fart. Jeg passerte en del folk og hadde god fart inn i den tøffeste oppoverbakken, men akkurat i det jeg begynner på svingen inn i bakken kommer det en skikkelig luring i motgående felt nedover bakken. Han finner antakelig ut at det vil være lurt å klemme inn bakbremsen i svingen slik at han får skrens og velter. Klossmajoren sklir på skinka mot meg, sammen med sykkelen sin, i god fart, og feier sykkelen min under meg så jeg flyr over styret og lander deilig på begge albuene i asfalten. Da jeg omsider får kommet meg opp, og skal til å sykle videre, går ikke forhjulet rundt. Jeg får gjort noen justeringer på bremsen, hiver meg på sykkelen bare for å finne ut at styret er vridd skeivt. Får justert det tilbake, hiver meg på sykkelen igjen, for så å finne ut at jeg har fylt begge klossene på sykkelskoa med jord etter mekkinga i veikanten.

Omsider, men litt skeptisk til om sykkelen vil bryte sammen, klarer jeg å komme igang igjen og holde god fart, ved hjelp av raseri og adrenalin, tilbake til skiftesonen, selv om girene ikke fungerer så bra lenger. Løper selvfølgelig feil i T2, men finner joggeskoa som nå er klissvåte etter et par regnskurer. Trer skoa på og løper ut, jeg holder relativt jevnt tempo, selv om gnagsårene og vannblemmene i skoa utvikler seg bra, og ender opp med en slutt tid på 2.37, ca 3 min bedre en sist jeg deltok på Østfold Triathlon.
Det ble for øvrig ny pers på 10 km med den elendige tiden 49.59, whooho, under 50 min.

Kort oppsummert er jeg fornøyd med å ha gjennomført, men sur fordi jeg nå har to hjul med kast i og et DI2 bakgir som nekter å skifte til det minste tannhjulet, og en sykkel som må på service for skadevurdering. Den ble vel mer eller mindre halvert i verdi på 1-2-3, frykter jeg. Men på den lyse siden, jeg punkterte ikke, slo ikke ut tennene og har ikke noen spesielt flere vondter en vanlig."