Martin Hansen, syklist og løper fra Sportsklubben Rye, deltok på halvmaratondistansen i Skåbu fjellmaraton 1. oktober og Risør maraton 9. oktober.  Den sterke Rye-løperen kom på pallen begge gangene. Han deler her sine inspirerende løpsrapporter!

 

Skåbu fjellmaraton (21 km) 

Dette løpet ble arrangerte for første gang i år, i Skåbu i Gudbrandsdalen. Løypa går på asfalt og grus. Det startet med en liten sløyfe for å få en fullverdig halvmaraton etterfulgt av en slakk bakke opp på asfalt før det gikk 3-4 km nedover og rundt vannet Olstappen. Jeg holdt tetfeltet frem til første nedoverbakke, men da jeg har hatt vondt i knærne etter løping nedover valgte jeg å slippe feltet og heller kjøre mitt eget løp. Forhåpentligvis hadde jeg disponert kreftene bedre enn teten, slik at jeg kunne ta de igjen når siste motbakke skulle tas før mål.

Jeg lå på 4. plass nå og så de tre foran meg få meter for meter og det gikk fort! Etter litt tid tok to stykker meg igjen bak og jeg lurte virkelig på hva jeg drev med og om jeg hadde tatt en helt feil vurdering. Nedoverbakken tok endelig slutt og nå var det «bare» rundt vannet og opp bakken igjen… Jeg ga på og dro fra de to bak meg og fikk et godt forsprang. Jeg var nå helt alene, så verken noen foran eller bak. Forsøkte å holde fokus, holde farten oppe, men kjente at jeg senket farten flere ganger og måtte virkelig jobbe på for å holde tempoet og motivasjonen oppe. Etter ca 16 km kom jeg ut av skogen og over på asfalt igjen. Nå kom det en liten nedoverbakke før den siste lange og bratte bakken. Idet jeg var kommet halvveis i nedover bakken fikk jeg øye på to skikkelser oppi bakken og jeg forstod at dette var 2. og 3. plass. Nå står det om pallplass tenkte jeg og fikk et motivasjonboost. Nå var det bare å løpe på! Jeg fortsatte kontrollert nedover før jeg kjørte pulsen opp til maks av terskelen og ga det jeg orket oppover. Ca 800 meter før toppen hadde jeg tatt igjen disse to og lå nå på 2. plass. Førstemann så jeg ca 800 meter foran meg runde svingen i toppen av bakken og jeg forstod at han hadde for stort forsprang å ta igjen når det var bare ca 1100 meter igjen til mål. Jeg holdt tempo oppe til mål og løp stolt over målstreken. Førstemann var utslitt og lå på bakken rett over målstreken. Jeg gratulerte ham med seieren og var godt fornøyd med 2. plass.

Her er lokalavisa Dølens artikkel fra løpet.
 

Risør Maraton (21 km) 

Dette løpet gikk av stabelen 9. oktober 2016 i Risør. Her var løypa en runde på 5 km som skulle løpes 4 ganger. Det er asfalt hele veien med en god del opp og ned. Man legger fort merke til en god og seig oppoverbakke samt en lang slakk nedoverbakke før mål. 

Startskuddet gikk og jeg lå etter de førte 50 meterne som nummer 5. Jeg så allerede da at det var en mann (Thomas Axelsen) som dro på fra «feltet», jeg satset på at jeg ville klare å holde følge med ham. Etter 100 meter lå han og jeg i tet og vi fikk lenger og lenger distanse til de bak. Jeg spurte han om hva hans tidsmål var og fant ut at vi hadde samme mål om 1:30. Thomas lå i tet den første kilometeren før jeg la meg foran og holdt meg stort sett foran han resten av løpet. Jeg er «kjent» for å løpe i rykk og napp, noe Thomas fikk oppleve denne søndagen. Han uttalte til lokalavisa i Risør etter løpet at jeg bare lekte med ham … Jeg følte jeg hadde kontroll på seieren etter første runde, men man kan jo aldri være sikker på en seier. Rundene gikk og i siste halvdel av siste runden forstod jeg at nå var seieren i boks bare jeg fløyt like bra fremover som jeg hadde gjort gjennom hele konkurransen. Siste nedoverbakken før mål gikk det opp for meg hvorfor jeg gidder å trene alle disse «kjipe» dagene, hvorfor ikke alle dager er like lette, hvorfor motivasjonen ikke er på topp bestandig og hvorfor jeg skal slite meg gjennom treningsøkter når det ikke er gøy? 

Jo, for å kunne forbedre, utvikle og prestere trenger man nettopp å jobbe for det. Gleden skal være til stede, men ikke nødvendigvis like tilstede hver eneste trening. Det er viktig å trene fordi man vil og ikke fordi man må. Gleden fra de «kjipe» dagene får du igjen når du når dine mål om så det er en målstrek, tider å slå, prestasjoner, tur du har sett frem til og klarer, eller så enkelt som hver lyktestolpe eller tre under intervall trening som du klarer en bedre enn før. 

Etter mitt år med satsing på løping og sykling er det veldig morsomt å nå mine mål i slutten av sesongen spesielt fordi få mål har gått bra for meg i år.
Pallplasser som avslutning på min sesong er jeg veldig fornøyd med!

 

Hva vil 2017 bringe?

 

Her til Martins filmer fra løpene:

https://www.youtube.com/playlist?list=PLdnVXkL7SKGNqavd_dEGLRzDnjzXc7mMv

https://www.youtube.com/playlist?list=PLdnVXkL7SKGOf3ezwUENTMUvp5SlAH40w