Arkivfoto

Den hurtige lørdagen. Notater på søndag.

Jeg var påmeldt Fredrikstad Maraton.

Hadde lyst på å forbedre tiden og løp for sesongens beste :-)

Tidlig på vei til sengs stilte jeg vekkerklokken på 05:15. Passe god tid til forberedelser. Jeg hadde togbillett til 08:02-toget. Ringte NSB på kvelden før og sjekket at toget skulle gå.

Den siste uken var annerledes enn vanlig. Jobbet frivillig sist lørdag, så løpeøkten ble skjøvet til søndag. Det ble 30 gode km på kystveien ut til Veritas og tilbake. Dette ble fulgt opp med 10 km lunsjløping på tirsdag. Allerede på mandag kjente jeg noe murring i rompe og bakside lår. Kanskje var det det omstridte Piriformissyndromet. Det fortsatte og ble ikke bedre etter lunsjløpingen. Onsdag fikk jeg 30 min massasje. Vet man om en god massør, bruker man helst denne. Men med timebestilling for samme dag blir det gjerne litt tilfeldig hvilken massør man får. Jeg mener at jeg fikk en på reservelaget, for mitt tilfelle. Torsdag var jeg sengeliggende, vondt i hodet, for lite søvn, følte at bihulene var tette. Tilbake på jobb + legebesøk på fredag. Jeg hadde samlet opp en liten liste over hva som feilte meg. Min gode fastlege ble ikke så nysgjerrig. Da jeg tilslutt nevnte hodepine kvakk han til. Vi målte høyt blodtrykk to ganger. Så var det altså noe.

Lørdag morgen våknet jeg etter en bedre natts søvn enn på lenge. Legen hadde forklart at søvn er loading. Med skrekk måtte jeg se to ganger på klokka. Den var 07:09. Den flotte digi-mobilen hadde ikke ringt. Ikke var alarmen på. Mobilen stod på lydløs.

Her gikk gode råd veldig raskt. Jeg fikk dusjet og pusset tenner. Kledd på meg klærne jeg skulle løpe i. Pakket sekken, rev til meg togbilletten jeg klokelig hadde kjøpt på forhånd i lommen. Ofte har jeg billetter stående klare på pianoet, for raskt å nappe dem i det jeg forlater redet. Etter jeg kom meg ut, måtte jeg inn og hente en roll-up og en liten rullekoffert med Kondisblader for en ministand jeg skulle serve før løpet. I løpet av 20 min var jeg ute og låste døren. Klokken var 07:29.

Nå var jeg klar for en underholdende dag. Jeg hadde opparbeidet rimelig tid for å rekke toget. Nede på stasjonen hadde jeg 16 min til å skaffe kaffe og boller. Togturen gikk i en fei. Jeg samtalte med en fyr fra Strindheim IL som var på vei til Blodslitet på Kråkerøy, en annen type som skulle hente en bil i Fredrikstad, det ble en noe lengre samtale med kollega Olga Schmedling som var på vei Fredrikstad Kunstforening som åpnet ny utstilling med nestorene i norsk tekstilkunst, Brit Fuglevaag, og avdøde maler og grafiker Ryszard Warsinski. Jeg skulle gjerne ha sett utstillingen selv. Dessuten var min vogn også befolket med løperne Ingunn Monsen og Liv Jegteberg Lystad. For øvrig av toget nesten tomt. Så jeg havnet i celebert selskap. Derfor rakk jeg med nød og neppe å lukke sekken etter penere ompakking av sekken da toget stoppet i Fredrikstad. Det var en travel morgen. Da jeg kjekt skulle bla opp billetten fra lommen, viste det seg at det var en billett til "Draum om hausten" ved Det Norske Teatret. Mamma mia. Etter 5 min humming kom jeg på at jeg for sikkerhets skyld et par dager tidligere, hadde lagt billetten i klemmemappen for kondisverving. Jepp, der var den, rett før billettvisning.

I Fredrikstad ble vi kongelig plukket inn i stasjonsvogna til arrangør Magne Christiansen. Ingunn, Liv og jeg. Hva har man ikke gode venner til.

Løpet startet kl. 11:00. Nå har jeg tatt feil av meg selv i lang tid. Håper jeg ikke er helt alene med dette. Ved Oslo Maraton fikk jeg som omtrent tiden 04:18. Jeg trodde at jeg hadde fremgang den siste måneden og håpet på en tid mellom 4 timer og 04:18. Altså selv om Fredrikstad Maraton er tøffere. Med rundt 300 høydemetre fordelt på tre runder.

De første kilometerne gikk på omtrent 6:30 pr km. Etter hvert løp jeg meg opp til et snitt på 6 km per km. Jeg måtte i blant presse meg litt for å holde tempo, særlig måtte jeg jobbe etter å miste tid ved stigninger. Etter 10 km kom jeg i prat med løpere som var så hyggelig at det tilførte energi. Jeg jobbet hardt for å holde kontakten med disse 2-3 løperne. Tok et par magnesium på drikkestasjon etter første runde. Inntok en bananbit. Da skjedde det noe. Magen ble plutselig tung. Hele denne runden ble preget av dette. Ved drikkestasjon ved ca 23 km ble jeg spurt om det gikk bra. Jeg svarte negativt. Det hadde begynt å bli tungt. Det ble verre og verre. Jeg måtte stoppe flere ganger med vont i magen. Jeg håpet å kunne løpe inn til passering idrettshuset for å gå på do, men det ble enda verre. Jeg måtte finne min busk og få det overstått.

Etter dette gikk det tregt. Tenkte at jeg måtte bare ha litt tid til å løpe meg inn i løpet igjen. Men det gikk i sagte langturfart resten av løpet. Jeg var faktisk litt tom for krefter. På siste runde tenkte jeg på at jeg hadde tapt så mye tid at det var ikke noe poeng i tjene inne noen minutter på slutten. Fikk en opptur ved løpets siste fire lette trasékilometre. Sikkert ingen målbart effekt. Men jeg ble mer tilfreds av det.

Etter dusj, og forsiktig mottak av traktering ved FIF-huset, fikk jeg sitte på inn til Oslo med Jarle Hammer. Tenkte ikke jeg skulle nevne dette løpet med tiden 4:48 på FB. Men det var noe/noen som trigget meg til å notere denne historien. 

Under løpet var jeg svært flink til å holde humøret oppe. Følte jeg hadde en meningsfull god dag, der mye ble gjort. Ironiens vesen var i aktivitet. Den største bonusen kom som forventet. Jeg har vært der et par tre ganger før og vet at skogen i Borredalen er et av de vakreste stedene jeg løper på høsten. Skog, tre-fire vann, smale skogsveier, med masse orange høstløv på trærne og langs veien. Nå har jeg ingen mål innen løping før neste sommer, tror jeg. Da venter og lurer de store sjansene