- helt avgjørende for å sykle fort!

En godt samkjørt gruppe syklister kjører ikke bare raskere enn en tilfeldig gruppe syklister gjør. De kjører også sikrere.

Styrkeprøven var i utgangspunktet organisert som et hvilket som helt turritt. Det var fellesstart, alle startet samtidig og feltet delte seg raskt inn i flere grupper. Etter hvert som rittet vokste var det en rekordpulje som startet først og andre grupper startet senere. Det ble etter hvert færre og færre ryttere i rekordpuljen. Dette skjedde på grunn av at klubbene etablerte sine egne ekspresslag. Ekspresslagene i klubbene tiltrakk seg flere av de beste rytterne slik at rekordpuljen ble betydelig svekket. Når lagtempokjøringen i klubblagene utviklet seg ble det oftere vanskeligere å dominere Styrkeprøven fra rekordpuljen. Så gjennomførte arrangøren noen justeringer av konkurransen og rekordpuljen ble borte. Siden har det vært slik at det er lag fra de forskjellige klubbene som har kjempet om seieren. Rye har de siste årene tydelig bevist at et godt organisert lag kjører raskere enn en gruppe ryttere som ikke er samkjørt.
 
Fordelene med lag
Det er mange fordeler å sykle på lag. En av de viktigste er at laget kan organiseres slik at flest mulig beskyttes mot fartsvinden slik at laget som helhet bruker minst mulig krefter. Bare det at de fleste på laget mesteparten av tiden vil ligge bak en annen rytter gjør at laget sammen kan kjøre flere km/t raskere enn man kan klare alene.

Å trene sammen med et lag skaper også en lagfølelse og en lojalitet mot laget. Det gjør at enkelte gjerne vil bidra med større innsats enn han/hun vil gjøre sammen med en noen tilfeldige syklister. Å sykle sammen med folk man har trent med er også mye tryggere enn å sykle sammen med noen man tilfeldig treffer. Det tar tid før et lag er samkjørt slik at man vet hvordan de andre på laget oppfører seg. Unoter som rykkete kjøring og unødvendig bremsing blir man kvitt på trening. Sammen sparer man krefter og kommer raskere frem.
 
Former for lagkjøring
Det er flere forskjellige former for lagkjøring. Lagtempo og kjedekjøring er et par vanlige varianter du kanskje har sett på TV fra Tour de France. På tempoetappene så kjører lagene lagtempo med hele laget på en lang rekke. Og når noen ryttere er av gårde i brudd foran hovedfeltet så kjører de kjedekjøring hvor de hele tiden bytter på å ligge foran.
 
Kjedekjøring
Her ligger laget ligger på to rekker og det byttes hele tiden på hvem som ligger i front. Det foregår ved at den ene rekken (vanligvis den høyre) kjører litt raskere (ca 2 km/t) enn den venstre. Når fremste mann i høyre rekke kommer foran den fremste i venstre rekke så bytter han over til venstre rekke. Likeledes bytter bakerste mann i venstre rekke over til høyre rekke når han har kommet bak den som var bakerst i høyre rekke. Slik rullerer laget hele tiden og fungerer som et levende sykkelkjede hvor hver rytter utgjør et ledd.

I et godt organisert kjede vil en rytter gjerne ligge 15-30 sekunder i front før han/hun igjen ligger bak en annen. Er det 10-15 ryttere i et kjede så går det gjerne 2-3 minutter mellom hver gang en rytter er foran.
På flat vei er den eneste gangen en rytter trenger å øke farten når han/hun har kommet bakerst og skal bytte fra venstre til høyre rekke. Intensiteten (men ikke farten) skal også øke når han/hun ligger foran, men ellers skal belastningen være helt jevn.

De intervallene hvor man øker intensiteten er så korte at de ikke øker pulsen til den enkelte rytter vesentlig, men noen slag opp skal pulsen. Hvis laget i tillegg har nok ryttere (10 eller flere) så får man roet ned igjen mellom hver gang man må gi litt ekstra. Dermed klarer laget å holde en høyere gjennomsnittsfart ved å kjøre kjede enn ved å kjøre en form for lagtempo.

I et godt samkjørt lag kjører man med lik intensitet hele tiden. Det går helt jevnt. Farten vil variere bare avhengig av om det går oppover eller nedover.
 
Kjede er effektivt
Kjedekjøring er den meste effektive måte å kjøre på for et lag hvor alle er omtrent like gode og hvor man ønsker å fordele belastningen likt på hele laget. Derfor kjører også de fleste Rye-lagene kjede. Klubben har så mange grupper eller lag at alle kan finne et lag som kjører med en fart som passer dem.

I utgangspunktet vil alle gruppene kjøre kjedekjøring. Men det avhenger litt av hvor mange som skal sykle med laget. Hvis det er mange som er ukjente med kjedekjøring, som kan være tilfelle på de litt roligere lagene, så vil det også ta litt tid før dette sitter slik at kjedet glir problemfritt. Kjedekjøring er teknisk vanskelig og krever en god del trening for at det skal mestres.
 
Lagtempo
Når alle ligger på en rekke og hver rytter ligger en liten stund (omtrent 1 minutt) i front så kalles det lagtempo. Fordelen er at de som er i best form eller flinkest til denne typen kjøring kan ta lengre føringer enn de andre og dermed en større del av belastningen. Dette er også grunnen til at lagene i Tour de France kjører slik på lagtempoetappen. De har sine tempospesialister som tar lenge drag, mens kapteinen og klatrerne slipper å ta lange føringer.

Det samme prinsippet ser man når hovedfeltet i de store sykkelrittene skal kjøre inn brudd. En mann ligger foran og drar. Alle de andre ligger mer eller mindre i le av ham. Her deler de ikke belastningen. Det er en eller noen få fra de lagene som har mest å vinne på å kjøre inn bruddet som må gjøre jobben. Når det går fort blir feltet liggende på en veldig lang rekke fordi ingen ønsker å ta den belastningen det er å slåss mer med fartsvind enn det som er nødvendig.